Enda en grunn til å spise ekte mat

Lagt ut av

Det har vært mye snakk om ultraprosessert mat i det siste, og det med god grunn. For å spare på naturlige råvarer benyttes det i stede ulike konsistensmidler, som karragenan (E407), karboksymetylcellulose (E466) og polysorbat-80 (E433), for å bedre konsistensen til langtidsholdbare produkter. Problemet er at disse konsistensmidlene kan endre tarmfloraen vår og dermed skape betennelse i kroppen.

Marit Zinöcker, høyskolelektor ved Bjørknes Høyskole, mener det er grunn til å rope varsko (1).

Utbredelsen av sykdommer som inflammatorisk tarmsykdom, tarmkreft og diabetes 2 øker i mange vestlige land. Også blant unge mennesker. Det er åpenbart at noe i miljøet spiller en rolle.

Hva gjemmer seg i maten vår?

Visse tilsetningsstoffer i vanlig industriprodusert mat, som iskremer, kremoster, smaksatt melk, tortillalefser og glutenfrie brødprodukter, har vist seg å kunne gi tarmbetennelser, fedme, metabolsk syndrom og kreft hos mus. Det er spesielt stoffene karboksymetylcellulose (E466) og polysorbat-80 (E433) som er bekymringsverdige. Stoffene kan også påvirke psyken.

En undersøkelse fra januar 2019, publisert i tidsskriftet Scientific Reports, viste at mus som fikk karboksymetylcellulose eller polysorbat i maten utviklet tegn på angst og oppførte seg mindre sosialt (2).

Les også: Behandling av psykiske problemer med endring av tarmflora

Studier gjort på både dyr og mennesker viser også at stoffet karragenan (E407) kan være involvert i sykdom. Karragenan kan både gi betennelse og tilbakefall ved inflammatoriske tarmsykdommer (IBD), og en studie på mennesker viste at IBD-pasienter kunne unngå tilbakefall kun ved å unngå karragenan.

Men hvorfor forbys ikke slike tilsetningsstoffer? For det første har vi få menneskestudier som ser på sammenhengen mellom tilsetningsstoffer som disse og sykdom. For det andre er ikke stoffene giftige i seg selv. Det er interaksjonen med tarmfloraen som skaper problemene, kan det se ut som.

Endret tarmfloraen hos dyr

Det er flere studier som har vist at konsistensmidlene endret tarmfloraen hos dyr. Bakteriefriedyr er ofte beskyttet mot sykdommer knyttet til lavgradig betennelse, som fedme, diabetes type 2 og inflammatorisk tarmsykdom. Men forsøksdyra i disse studiene som inntok konsistensmidler, fikk en sammensetning av tarmbakterier som fremmet lavgradig betennelse i kroppen.

Dette er svært urovekkende, og det er absolutt grunn til å mistenke at disse lidelsene skyldes et samspill mellom tarmflora og miljø.

Det er også studier på dyr som viser at endringene i tarmfloraen etter inntak av konsistensmidler kan føre til at det beskyttende slimlaget på tarmveggen krymper. Dette kan igjen føre til at bakterier, giftige endotoksiner og andre uheldige stoffer lekker over i blodbanen og skaper trøbbel i kroppen.

Igjen, hvorfor forbys ikke slike tilsetningsstoffer? De er jo unødvendige! Det kan brukes andre stoffer, eller aller best, mer av råvarene. Litt går kanskje bra, men etter mange år kan problemer oppstå.

En lavgradig betennelse vil ikke få deg til å føle deg dårlig, sånn umiddelbart, sier Zinöcker. Men den kan påvirke de finjusterte signalsystemene i kroppen. Etter år, kanskje flere tiår, kommer sykdommene snikende.

Vi på Tunsberg har alltid ment at det viktigste vi kan gjøre for helsen vår er å spise ekte mat. Og med ekte mat mener vi mat som er minst mulig bearbeidet, helst helt rene og naturlige råvarer, som er tilberedt på en skånsom og riktig måte, slik at flest mulig næringsstoffer er bevart og opptaket i kroppen er så optimalt som mulig. Det er til det beste for oss, tarmbakteriene våre og miljøet.

I 2015 skrev vi Hjelp, hvorfor kan vi ikke bare få normal mat?

Ønsker du faglig påfyll? I år sender vi live HD-TV fra Nordisk Ernæringskonferanse og Høstkonferansen. I tillegg til live HD-TV, kan du se opptak i 3 måneder + at du får gratis tilgang til opptak av fjorårets konferanser. Her er det masse nyttig kunnskap å få med seg.

Kilder:

  1. https://forskning.no/bakterier-mat-og-helse-tarm/dyrestudier-skaper-bekymring-over-tilsetningsstoffer/1561773
  2. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30655577

6 kommentarer

Legg inn en kommentar