Hvordan beskytte deg mot allergi uten medisiner

Med våren kommer pollen, og for mange nordmenn betyr det en mengde ubehagelige plager: rennende og tett nese, tung pust, kløende øye, tretthet, humørsvingninger og manglende konsentrasjon – for å nevne noen.

Pollensesongen starter i februar med asp og or. Bjørk starter i slutten av april, gress i juni/juli og burot i august. Forhåpentligvis reagerer man bare på en eller to av disse, men er man riktig uheldig, er tiden mellom februar og august en lang periode med plagsomme symptomer.

Hva er allergi?

Det greske ordet allergi er satt sammen av allos, som betyr annerledes og ergon, som betyr å arbeide. Dette henviser til immunsystemet, da immunsystemet ved allergi fungerer annerledes enn det var ment å gjøre.

Hva er så immunsystemet ment å gjøre?

Her er vi nødt til å ta et par skritt tilbake og få en oversikt over immunsystemets oppgaver. Siden tidenes morgen har det vært nødvendig å sikre organismen mot angrep fra omgivelsene. Kampen om overlevelse har vi delt med motstandere som er langt mindre enn oss i størrelse, men ikke i styrke, nemlig mikroorganismene. De menneskene som er født uten immunforsvar mot mikroorganismer er helt maktesløse i kampen om tilværelsen. Vårt fantastiske immunforsvar er sluttresultatet av en prosess som gjennom en hensynsløs utvelgelse av den sterkestes rett, har frembrakt en hær av mikrobedrepere. Denne hæren er så hurtig og effektiv at vi heldigvis vinner mesteparten av kampene.

Immunsystemet vårt består av en rekke enheter som til sammen danner kroppens forsvarshær. Vi har stormtropper, spesialenheter, generaler og strateger (granulocytter, makrofager, B- og T-lymfocytter, komplementsystem, NK-celler m.m.). Alle spiller hver sin rolle samtidig som det samarbeides om en felles oppgave (1).

I tillegg til mikroorganismer, er kroppen vår under konstant angrep fra stoffer i miljøet rundt oss. Immunsystemet må derfor passe på at fremmede og skadelige stoffer ikke trenger inn i cellene våre hvor de kan gjøre ubotelig skade, slik at vi ikke dør. Erfaring og kunnskap om hvordan kroppen vår skal forsvares er opparbeidet gjennom tusenvis av år, og overføres fra menneske til menneske i fosterstadiet. I løpet av de 9 månedene det tar å skape vår fysiske kropp, blir store deler av immunforsvaret dannet. Det er i dette tidsrommet at barnets immunsystem får sine instrukser fra morens immunceller (kalles det medfødte immunforsvaret).

Deretter må vi klare oss på egenhånd og utvikle et forsvar mot de skadelige stoffene vi møter på i livet vårt. Denne delen av immunsystemet kalles det ervervede immunforsvaret hvor vi blant annet finner antistoffdannelse.

Etter fødselen skal barnets immunceller lære å danne antistoffer mot det som kan være skadelig for oss (kalles allergener), men det er også viktig ikke å danne antistoffer mot alt i miljøet. Hvis det gjør det, blir barnet allergisk mot disse stoffene. Immunsystemet skal altså lære seg kun å reagere mot sykdomsfremkallende mikrober og toksiner i det ytre og indre miljø, som kan skade kroppens funksjoner, ikke mot det som vi trenger og det som ikke er skadelig (1).

Allergi

Ved allergier er det ikke levende mikrober immunsystemet jakter på, men det kan for eksempel være pollenkorn fra bjørk og gress, sporer fra sopp eller dyreepitel fra hund og katt. Allergi betyr som sagt annerledes reaksjon. Vi kaller alle de stoffer som kroppen reagerer mot for allergener. Det kan være farlige mikrober, men det kan også være helt ufarlige stoffer som for eksempel bjørkepollen.

Her oppstår det et problem for immunsystemet: bakterier og virus kan drepes, men pollenkorn lever ikke og kan heller ikke drepes. Pollenkornene trenger ikke inn i kroppen, men holder seg på overflaten til slimhinnene, hvor kroppen sender ut sin skyts med antistoffer, komplement og lymfocytter. En hær sendt ut for å drepe en fiende som ikke lar seg drepe. Derfor varer angrepet så lenge pollenkornene er der, mens en forkjølelse går over etter noen dager – den tiden det tar for immunforsvaret å nedkjempe fienden (1).

Slimhinnene som inneholder pollenkorn blir omdannet til en slagmark hvor det frigis kjemiske stoffer, blant annet histamin. Dette forårsaker reaksjoner som vevsinflammasjon, hovne slimhinner og rennende og hovne øyne. Antistoffer kalles de angrepsvåpnene som immunsystemet danner mot allergenene. Antistoffer kalles også immunglobuliner (IgM, IgA, IgG og IgE). Det er spesielt IgE som forårsaker det vi kaller en allergisk reaksjon ved å frigi vevshormonet histamin. Histamin får blodårer til å utvide seg, slimhinner til å hovne opp og øynene og nesen til å renne (1).

Tro det eller ei, alle disse prosessene er velmente reaksjoner da de enten forhindrer fiender i å trenge inn i kroppen, ved for eksempel hovne slimhinner og produksjon av tårer, eller hjelper kroppens egne immunceller til å komme fortere frem til skadestedet ved å utvidede blodårene. Allergiske reaksjoner er i beste fall meget ubehagelige, og i verste fall kan de være livstruende. Immunsystemet blir feilinformert til å sette i gang en krig uten at det foreligger en virkelig fiende.

Allergi forårsaker ikke bare fysiske reaksjoner. Histamin finnes også i deler av hjernen som påvirker humør, søvn, følelser og appetitt. Derfor blir mange allergikere i ulage, også psykisk. Man blir irritabel og urolig. Barn som er allergiske får ofte konsentrasjonsproblemer og blir hyperaktive. Mange mennesker føler seg også mer deprimerte i allergisesongen (2).

Hvordan utvikles allergi?

Det er viktig å vite at det er immunsystemets reaksjon som bestemmer om vi får en allergisk reaksjon, ikke den aktuelle påvirkningen fra allergenet. Om allergen og antistoff ikke møtes, vil heller ikke en allergisk reaksjon skje. Derfor er det viktig å ha gode slimhinner i både respirasjonssystemet og fordøyelsessystemet. Slimhinner fungerer som en barriere mellom det ytre og indre av kroppen. I og med at miljøet vårt er fullt av stoffer som kan drepe oss om de kommer inn i kroppen og i blodbanen, fungerer hud og slimhinner som en ”byport” hvor soldatene (immuncellene) står ved byporten og siler ut hvem som er venner og fiender av byens innbyggere. Om byporten er tynn, gjennomtrengelig og lite beskyttende, skjønner vi fort at soldatene der får mye å gjøre og at det lett kan utvikles ”allos ergon” – det vil si allergi. Holder fiendene seg utenfor byporten, blir ikke immuncellene provosert til å angripe.

Det er viktig å vite at det er immunsystemets reaksjon som bestemmer om vi får en allergisk reaksjon, ikke den aktuelle påvirkningen fra allergenet.

Hva kan vi gjøre ved allergi?

Det viktigste å passe på ved all form for allergi, er slimhinnene våre, spesielt i fordøyelsen. Mye av immunsystemets celler er lokalisert til slimhinnene i fordøyelseskanalen. Har vi gode slimhinner med tilstrekkelig av de gode bakteriene som skal være der, vil dette påvirke immunforsvaret positivt slik at det ikke arbeider annerledes enn det var tiltenkt. Spesielle probiotiske bakterier produserer betennelsesdempende og allergidempende (Th3)  stoffer (3,4,5).

Tilskudd av melkesyrebakterier er derfor viktig ved allergier. De probiotiske mikroorganismene kan blant annet:

• Beskytte slimhinnene, fremme vekst, reparasjon og regenerasjon
• Stimulere produksjonen av IgA (beskytter slimhinnen)
• Undertrykke produksjon av IgE (danner histamin)

Unngå

Unngå alt som kan forårsake lekk tarm og tynne slimhinner, opparbeid god tarmflora og normal fordøyelse.  Selv om du lider av tett nese og kløe i øynene, vil det å spise sukker, drikke alkohol (øker lekk tarm) og spise mat som øker dysbiose i tarmsystemet forverre pollenallergien din. 

Fjern alt søtt fra maten slik som sukker, brus, kaker, lyst brød m.m. som kan provosere tarmfloraen. Tåler du dårlig melk eller gluten til vanlig, vil du bli verre av dette i allergisesongen. Det samme kan gjelde for epler, gulrøtter og nøtter (kryssreagerer med pollen). Du kan tåle epler, gulrøtter osv. bedre om de kokes, bakes eller dampes.

Man bør ikke spise råkost da dette er mer belastende for fordøyelsen, men inntar du det som smoothier eller juice, kan det tåles bedre. Ikke bruk råvarer du kan reagere allergisk mot. Spis mat uten tilsetningsstoffer og matsminke da dette dreper tarmbakteriene som du trenger for å dempe allergi (6).

Fordøyelsen kan styrkes med tilskudd av enzymer og bitterurter, slik som Bitterstern og Swedenkreuter. Øk inntaket av grønnsaker som er gode for leveren som igjen er viktig for fordøyelse og slimhinner, slik som artisjokk, avokado, brokkoli, bønner, rødbeter, papaya, søtpotet, karse og spirer. Chiafrø er bra for å bygge gode slimhinner.

Gulrøtter, reddiker og pære virker slimløsnende. Mat med hvitløk, kanel, ingefær, chili, oregano, basilikum og timian styrker fordøyelsen og virker slimløsnende. Løk, vårløk, selleri, kål og kyllingsuppe er også bra.

Nyttige kosttilskudd ved allergi

• MSM (metylsulfonylmetan) er naturlig, organisk svovel. Svovel er et av de mineralene det finnes mest av i kroppen, og det kan brukes ved problemer med blant annet slimhinner og hud samt ved flere typer betennelser (7,8). Studier viser forbedring på forskjellige allergiske tilstander når man bruker MSM jevnlig. Man bør derfor ta MSM regelmessig, i minst 30 dager, og helst begynne før allergien slår ut (9).
• Magnesium er viktig for over 300 enzymreaksjoner i kroppen. Blant annet fungerer magnesium som et naturlig antihistamin og kan på den måten minske allergier (10).
• B-vitaminer, spesielt B5. Vitamin B5 dannes av tarmbakteriene våre og tas opp både i tynntarmen og magesekken, men dette er avhengig av at kroppen har en optimal og sunn bakterieflora. Ved mangel på vitamin B5 blir vi lettere utsatt for infeksjonssykdommer og forkjølelse, samt allergier og astma. Det er viktig å huske å ta et B-kompleks i tillegg dersom man tar enkeltstående B-vitaminer, for å unngå ubalanse (11).
• C-vitamin. C-vitamin inngår i over 300 kjemiske prosesser i kroppen. Vitaminet er en meget viktig antioksidant og en forutsetning for et effektivt immunforsvar. Vitaminet fungerer også som et naturlig antihistamin og er dermed viktig ved allergier (11).

Urteprodukter

• Allergard er et ayurvedisk urteprodukt. Det inneholder blant annet lakrisrot som styrker slimhinner og virker antiallergisk (12). Flere av urtene virker slimoppløsende og er bra ved tett og rennende nese. Urtene kan også brukes ved generelt tørre og irriterte slimhinner.
  Dosering: 2-3 tabletter, 2-3 ganger daglig i lunkent vann.
• Alleramin er et produkt som inneholder urten Perilla fructescens. Urten er kjent for å løse opp slim og å virke krampløsnende. Den kan anvendes ved behandling av allergi, astma og bronkitt (13).
  Dosering: 1-3 kapsler, 2 ganger daglig.
• Ruberkehl øker produksjonen av T-hjelpeceller som regulerer aktiviteten i immunsystemet. Preparatet kan brukes ved funksjonsforstyrrelser i immunforsvaret, for eksempel allergier og kroniske infeksjoner i øvre luftveier (14).
  Dosering: 10 dråper gnis inn i albuebøyningen, 1 gang daglig (Ruberkehl er apotekerpliktig).

Andre gode råd

• Ta litt olivenolje eller annen olje på en q-tips og smør oljen i nesen. Pollen setter seg fast i oljen og kommer da ikke så lett i kontakt med slimhinnene.
• Øyebadevann (kjøpes reseptfritt på apotek). Legg i kjøleskapet, og drypp i øynene for både å vaske vekk pollen og trekke sammen blodårene i øynene.
• Kaldt vann over øynene. Ta en klut og hold i iskaldt vann. Rull den sammen og legg over øynene. Når øyene klør, er det fordi de små kapillærene i øynene utvider seg. Ved å legge iskaldt vann på, trekker de seg sammen. Dette virker lindrende på den ubehagelige kløen i øynene.

Skrevet av Fride Aasen, faglærer ved Fagskoleutdanning i biopati og Naturmedisinsk grunnutdanning

Kilder:

1. Glasser, R. J. (1976): Kroppens forsvar.
2. Deaz Heijtz, R. et al. (2010): Normal gut microbiota modulates brain development and behavior.
3. Kirjavainen, P. V., Gibson, G. (2009): Healthy gut microflora and allergy: factors influencing development of the microbiota.
4. Stefka, A.T., m.fl: Commensal bacteria protect against food allergen sensitization.
5. Hans Bisgaard et.al.(2011):   Reduced diversity of the intestinal microbiota during infancy is associated with increased risk of allergic disease at school age.
6. Fjeldstad, E. (2015): Takk for maten.
7. Ahn H. et al (2015): Methylsulfonylmethane inhibits NLRP3 inflammasome activation.
8. Amirshahrokhi et.al. (2011): The effect of methylsulfonylmethane on the experimental colitis in the rat.
9. Barrager, E. et al (2002): A multicentered, open-label trial on the safety and efficacy of methylsulfonylmethane in the treatment of seasonal allergic rhinitis.
10. Gontijo-Amaral et al (2007): Oral magnesium supplementation in asthmatic children: a double-blind randomized placebo-controlled trial.
11. Wilhelmsson, P. (2006): Näringsmedicinska Uppslagsboken. Örtagårdens bokförlag.
12. YW Shin et al (2007): In vitro and in vivo antiallergic effects of Glycyrrhiza glabra and its components. 
13. Komasa, Y. et al (2004): Anti-allergic Effects of Acanthopanax senticousus root Extract and Perilla fructescens Seed Extract.
14. Bader, G. (2015): Immunotoxicological safety and observational studies of homeopathic preparations from Aspergillus niger and Aspergillus ruber.