Lagt ut av De fleste har hørt om parasitter, men tror det er noe som kun forekommer i utviklingsland. Faktisk er parasitter ofte årsaken til kroniske og uforklarlige helseproblemer, som fordøyelsesproblemer, insomnia, irritabilitet, hudproblemer og næringsmangler. Barn og voksne med svekket immunsystem har størst risiko for å få parasitter, men det kan skje oss alle.
Fordi det finnes så mange forskjellige typer parasitter, kan en parasittinfeksjon gi mange ulike symptomer og problemer. Dersom du eller pasienten din har prøvd utallige behandlinger og tilnærminger for å bli kvitt fordøyelsesproblemer uten å lykkes, kan en parasitt være den underliggende årsaken.
Hva er parasitter?
Parasitter er organismer som sameksisterer med andre organismer (verter) på bekostning av disse. Typisk får parasitten sine næringsstoffer fra verten, og forholdet er ødeleggende for verten. Parasitten er fysiologisk avhengig av verten og utnytter næring som verten har tatt opp, eller nyttiggjør seg vertens kroppsvev (2).
Uten verten kan ikke parasitten leve, vokse eller reprodusere seg. Av denne grunn dreper parasitten sjeldent verten, men den kan spre sykdom, og noen av disse kan være dødelige (3).
Parasitter varierer veldig. Rundt 70 % kan ikke ses med det blotte øyet, slik som malariaparasitten, men visse ormer kan bli over 30 meter lange (4).
Parasitter som angriper mennesker omfatter protozoer (amøber, infusjonsdyr, flagellater, sporedyr), helminter (ormer, som rundormer, bendelormer og ikter), edderkoppdyr (flått og midd) og noen insekter (lus). Virus og sykdomsfremkallende sopp og bakterier er i prinsippet også parasitter, men blir ofte ikke omtalt som det (2).
Symptomer og tegn på parasitter
De vanligste symptomene/tegnene på parasitter er:
- Fordøyelsesproblemer, inkludert uforklarlig forstoppelse, diaré eller vedvarende gassproblemer
- Hudproblemer, inkludert uforklarlige utslett, eksem, elveblest og kløe
- Muskel- og leddsmerter
- Utmattelse, også når man får nok søvn
- Aldri føle seg mett, også etter å ha spist et stort måltid
- Jernmangelanemi
- Skjære tenner i søvne
- Søvnproblemer: trøbbel med å sovne eller å våkne mange ganger i løpet av natten
- Uforklarlig angstfølelse
- Gjentagende soppinfeksjoner
- Kløe i anus eller vagina
- Å ha reist utenlands og fått reisediaré på turen
- Historie med matforgiftning hvor fordøyelsen aldri har blitt helt bra igjen (1,5)
Mer alvorlige symptomer inkluderer:
- Vektnedgang (gjerne sammen med økt appetitt)
- Magesmerter og oppkast
- Feber
Fordi det finnes så mange ulike parasitter, kan symptomene variere veldig og være vanskelige å forutsi. Ofte er det ingen symptomer i det hele tatt, eller symptomene oppstår lenge etter selve infeksjonen, men parasitten kan fortsatt overføres til en annen person, som kan utvikle symptomer (3).
Hvordan får man parasitter?
Faktisk ble det i 2008 estimert at 37 % av verdens befolkning er infisert med helminter, hovedsakelig i utviklingsland. En av de vanligste måtene å få en parasitt på er gjennom kontaminert mat, som for lite kokt kjøtt, eller fra drikkevann. Man kan også få parasitter gjennom kontakt med kontaminert avføring (dersom alle hadde vasket hendene etter dobesøk kunne spredningen av parasittiske egg blitt drastisk redusert) (1).
Risikofaktorer for å få parasitter
Faktorer som svekker immunforsvaret, som:
- Unødvendig bruk av antibiotika
- Dårlige søvnvaner
- Dårlige matvaner
- Kronisk stress
- Store traumer og skader
Annet:
- Ha husdyr
- Reise til et utviklingsland
- Ikke vaske råvarer før de spises (6)
Laboratorietester
Det er flere måter å undersøke om man er infisert med en parasitt.
Utvidet avføringsprøve (Ova and Parasite Stool Test)
En utvidet avføringsprøve ser etter egg (ova) og parasitter i avføringen til pasienten for å avgjøre om en infeksjon er til stede (1). Denne testen har mange begrensninger og er bare delvis vellykket. Testen krever tre separate avføringsprøver fra tre ulike dager som så sendes til et laboratorium for undersøkelse under mikroskop (5).
Parasitter har en veldig unik livssyklus, der de kan rotere mellom «sovende» og «levende» fase. I «levende» fase er de aktive og spiser, mens i «sovende» fase er de i ro. For å identifisere parasitter med denne testen, må avføringsprøven inneholde en levende parasitt, parasitten må holdes i live mens prøven sendes til laboratoriet, og den levende parasitten må kunne sees svømmende over lysbildet. Denne testen gir derfor ofte et falskt negativt svar (5).
Utvidet avføringsprøve med PCR
I stedet for å undersøke avføringensprøven for parasitter og egg, kan prøven analyseres for parasittenes DNA som deretter amplifiseres ved hjelp av PCR-teknologi. Dette er en mye mer sensitiv metode og parasittene kan bli oppdaget selv om de er døde eller i en «sovende» fase. En avføringsprøve hvor det brukes PCR- eller annen molekylær teknologi har mye større sjanse for å fange opp parasitter enn konvensjonelle avføringsprøver har (5).
Endoskopi og koloskopi
Dersom en avføringsprøve ikke oppdager parasitter, men man fremdeles mistenker en parasittinfeksjon, kan man undersøke tarmen med et lite kamera ført inn enten via et endoskop eller et koloskop (1).
Blodprøve
Blodprøver ser etter spesifikke typer parasittinfeksjoner. En serologitest ser etter antistoffer som produseres av kroppen ved en parasittinfeksjon, og en blodutstryking ser etter parasitter i blodet ved å undersøke prøven under et mikroskop (1).
Anti-parasittiske urter
I konvensjonell medisin er antiparasittiske medikamenter som praziquantel og mebendazole førstelinjebehandling mot parasitter, men problemet med de fleste medikamenter er at de kan gi en rekke bivirkninger, som kvalme, oppkast, hodepine, vektnedgang og insomnia. Bivirkningene kan være like plagsomme som selve parasittinfeksjonen. Hvor stor skade parasittene har gjort før behandling vil avgjøre om pasienten trenger medikamentell behandling, men det finnes mange antiparasittiske planter som kan benyttes i stedet eller i tillegg til farmasøytisk behandling.
Planter er under press fra forskjellige insekter og andre parasittiske livsformer hver eneste dag. De har tilpasset seg ved å produsere unike forbindelser for å holde parasittene unna. Disse forbindelsene er typisk bitre og astringerende av natur og forekommer i trebark, røtter og i bladene til mange urter og andre planter (6).
Veldig mange planter har antiparasittiske egenskaper, men noen fungerer bedre enn andre. Ofte selges flere av disse urtene i kombinasjonsprodukter beregnet mot parasitter eller andre uønskede mikrober, men man kan også sette sammen en behandlingsprotokoll selv.
Her er et eksempel på en egenkomponert urteprotokoll:
- Svartvalnøtt (black walnut): 250 mg 3x daglig
- Malurt (wormwood): 200 mg 3x daglig
- Oreganoolje (oregano oil): 500 mg 4x daglig
- Grapefruktkjerneekstrakt (grapefruit seed extract): ta som anvist på flasken
- Nellik (clove): 500 mg 4x daglig eller 4 kopper te
Ta urtene i to uker, deretter ta en ukes pause og så ta tilskuddene igjen i to uker til. I tillegg til urtene, er det viktig å følge en antiparasittisk diett (7).
Dette er et generelt forslag. Det aller beste er å vite eksakt hvilke parasitter man har å gjøre med og så bruke urter eller andre tilskudd som spesifikt retter seg mot denne/disse.
Kosthold/diett
Det er ofte ikke nok å kun bruke antiparasittiske urter når man skal bli kvitt parasitter. Det er større sjanse for å få et godt resultat dersom man også sulter ut parasittene så mye som mulig med en antiparasittisk diett.
Mange parasitter elsker sukker, så det er veldig viktig å unngå sukker og begrense inntaket av mat som raskt konverteres til sukker etter inntak. Det er derfor lurt å også unngå korn og begrense frukt. En lavkarbodiett eller en paleodiett er et godt utgangspunkt. I tillegg kan det være effektivt å praktisere ulike former for faste og bruke ulike rensestrategier, som tarmskylling eller klyster noen ganger i uka. Det er også veldig viktig å drikke nok vann, gjerne tilsatt sitron, lime eller eplecidereddik (6,7).
Anti-parasittisk mat
I tillegg til å begrense karbohydrater, faste i perioder og få i seg nok væske, er det en del matvarer som har antimikrobielle egenskaper som man bør innta ofte. Bruk rikelig med antimikrobielle urter, som oregano, timian, rosmarin, nellik, cayennepepper og ingefær.
Noen av de beste matvarene mot parasitter er (spiret) gresskarfrø, ferskt granateple, kokosolje og kokosprodukter, rå hvitløk, rå løk og papaya. Det kan også være nyttig å innta fermentert mat, som kokoskefir, eplecidereddik, sauerkraut og kimchi, fordi det bidrar midlertidig med gunstige mikrober. Det er ikke anbefalt å innta fermenterte (eller konvensjonelle) melkeprodukter før tarmhelsen er gjenopprettet (6).
Støttebehandling
Fordi det under en parasittrens vil bli skilt ut store mengder avfallsstoffer i tarmen, er det lurt å innta noe som binder giftstoffer og fører dem med seg ut med avføringen, som aktivert kull, fulvinsyre eller huminsyre. I tillegg kan det være lurt å støtte leveren litt ekstra i denne perioden.
Etter parasittrensen er det viktig å støtte fordøyelsen, bygge opp igjen tarmslimhinnen og jobbe med å balansere mikrobiotaen slik at dysbioser kan unngås i fremtiden (6,7).
Som alltid, er det lurt å jobbe med helseutfordringene sine sammen med en erfaren terapeut eller lege.
Lært mer!
Du kan lære mer om parasitter i vårt kurs; Spesialisering i SIBO og andre dysbioser. Kurset er revidert og utvidet, og inkluderer nå en rekke andre dysbioser i tillegg til SIBO, som parasittinfeksjon, Helicobacter pylori, SIFO og ubalanser i bakteriemiljøet i tykktarmen.
Kilder:
- https://drwillcole.com/your-definitive-guide-to-intestinal-parasites-what-they-are-symptoms-how-to-heal/
- https://sml.snl.no/parasitter
- https://www.medicalnewstoday.com/articles/220302.php
- https://www.medicalnewstoday.com/articles/220302.php
- https://www.amymyersmd.com/2017/05/10-signs-you-may-have-a-parasite/
- https://drjockers.com/12-herbs-kill-parasites-naturally/
- https://draxe.com/health/parasite-cleanse-top-5-treatments-naturally-2/