ADHD og autisme tilhører ikke psykiatrien!

Legen Geir Flatabø viser til omfattende internasjonal forskning når han hevder at autisme og ADHD ikke tilhører psykiatrien. Han opplever at naturterapeuter står i en særskilt posisjon til å hjelpe innenfor dette området. På Terapeutdagene 24. –26. mars holder han et foredrag om temaet. I dette intervjuet gir han en smakebit på hva han skal snakke om der.

Flatabø har jobbet som lege hele sitt yrkesaktive liv, i hovedsak som fastlege, fram til 2016.

– Da kom helsetilsynet og hevdet at jeg ikke dugde som lege. Kort fortalt var en av deres hovedinnvendinger at jeg brukte behandlingsmetoder som ikke var «alminnelig akseptert», selv om jeg baserte meg på et vell av internasjonal forskning. Etter det har jeg jobbet litt til og fra, etter de reglene som helsetilsynet har satt opp, som endte med at de trakk autorisasjonen min helt tilbake sommeren 2022. Etter det har jeg blitt «tvangspensjonert», sier Flatabø, som oppfatter avgjørelsen som uttrykk for en byråkratisk tradisjon der det tar lang tid å akseptere ny forskning og nye behandlingsmetoder.

Les om: Tunsbergs fond for helhetlig helse

I tillegg til å være fastlege har han ved tilfeldighet interessert seg for og jobbet mye med psykiatri og særlig autisme.
– Når man graver og nøster i slike ting, finner man mye spennende forskningslitteratur som belyser problematikken på en helt annen måte enn det som offentlige retningslinjer og myndigheter mener er allment akseptert, sier Flatabø, som stadig blir kontaktet av fortvilede mennesker (ofte foreldre til barn med autisme eller ADHD) som ønsker å motta råd fra ham.
– Det er mange som lurer på om jeg kan bidra med noe som kan utgjøre en forskjell. Av den grunn tenkte Tunsberg at det kunne være verdifullt om jeg kunne bidra med et foredrag på Terapeutdagene, sier Flatabø, som de siste 40 årene har bodd ved et småbruk i Hardanger.

Banebrytende forskning fra Karl Reichelt

­­– Foredraget heter «Autisme og ADHD, ikke det du tror det er». Hva var bakgrunnen for at du ble opptatt av dette?
– Som allmennpraktiker får du folk med disse diagnosene inn på kontoret enten du vil eller ei. Tidlig i karrieren min kom det en mor som hadde to sønner med diagnosen cerebral parese. Tilfeldigvis hadde hun fått tatt urinpeptidanalyse hos Karl Reichelt ved Rikshospitalet. De kom tilbake med et svar som var uventet for henne, og for meg var det helt ukjent. Svaret sa at de to guttene hadde en peptidkurve som passet med autisme. Da vi så nærmere på det måtte vi medgi at begge sønnene hadde det man ville kalle autistiske trekk. Reichelt anbefalte også en diett, selv om han ikke hadde lov til det. Fordi de hadde begynt å få entydig positive resultater med å prøve glutenfritt og melkefritt til barn med diverse psykiatriske diagnoser. Jeg visste ikke noe om dette, så jeg kontaktet Reichelt.

For Flatabø åpnet det seg en helt ny verden og forståelsesmodell for sykdom, som han aldri hadde hørt noe om.
– Jeg var den største melkedrikkeren i mils omkrets, og fikk plutselig servert at melk kunne være farlig. Her snakket vi altså ikke om melkeallergi, men om proteiner som ikke oppførte seg slik man tenkte de skulle. Da jeg ante at dette kunne ha noe for seg, begynte jeg å følge det opp. For de to barna ble det til at de prøvde diett. Ti år etterpå fikk jeg høre at den ene sønnen hadde holdt seg unna melken i ti år og ikke hadde hatt et eneste epileptisk anfall. Hvis han drakk litt melk eller spiste ost, ble han med en gang mye dårligere. Jeg forstod at kostholdsomlegging var et sentralt verktøy for å hjelpe de som ellers får veldig lite og dårlig hjelp. Dette er nesten 40 år siden.

Enorm økning av autisme

– Hvor stor har økningen i autisme vært siden diagnosen ble skapt på 1940-tallet?
– På 1950–60-tallet så var forekomsten av mennesker med autismediagnose i USA bare én per 80 000 mennesker. I dag regner man at det kan være hyppigere enn én per 100. En slik dramatisk økning i en diagnose kan ikke forklares på andre måter enn endring i miljø. Genetikken forandrer seg ikke. Det er framsatt mange hypoteser. Det er åpenbart mange forskjellige årsaksfaktorer. ADHD ses i autismemiljøet bare som en mild variant av autisme. Mange med autismediagnose har tilleggsdiagnoser med hyperaktivitet, aggressivitet og lærevansker. Det oppfattes gjerne som uttrykk for samme problemstilling, selv om det diagnostisk har forskjellige symptomsamlinger. Både autisme og ADHD er i moderne medisinsk forstand symptomdiagnoser. Det vil si at man ikke stiller disse diagnosene på bakgrunn av genetiske, fysiologiske eller biokjemiske funn, men på bakgrunn av symptomscoring. Det i seg selv er suspekt. Man holder fast ved en foreldet måte å stille diagnose på.

Det ser ikke ut til at hyppigheten av autisme minker, på tross av moderne innsats og kunnskap.
– Fra å være en sjelden tilstand, har autisme for samfunnet blitt den vanligste diagnosen stilt hos barn som hyppigst fører til uførhet som voksen. Det gir en enorm økonomisk belastning for samfunnet. Autisten selv har det ofte vanskelig. Det samme gjelder familien som blir bundet opp til noen som er veldig hjelpetrengende.

Asperger og immunologisk diagnose

– Tradisjonelt har man skilt mellom infantil autisme og aspergers syndrom. I det siste er asperger fjernet som diagnose. Hva er bakgrunnen for det?
– Det som ble kalt asperger er nå plassert andre steder. Et av dem er en relativt ny diagnose, PANDAS, som er en immunologisk diagnose. Det er en hjernesykdom som er assosiert med streptokokker. Langt på vei synes jeg dette har noe for seg. Grunntanken bak er at det som kalles autisme og schizofreni er uttrykk for en hjernefunksjonsforstyrrelse. Jeg mener at denne hjernefunksjonsforstyrrelsen – inntil det motsatte er bevisst – er uttrykk for en kronisk inflammasjon autoimmunt i hjernen. Det har i senere år vært stort fokus på framveksten av autoimmune tilstander som bakgrunnen for mange sykdommer, og at dette henger sammen med blant annet stress, kosthold, livsstil, miljøgifter m.m.

– Hva ser du som hovedutfordringene for de som har autisme og ADHD? Du nevner særlig dårlig funksjonsevne kognitivt, emosjonelt og fysisk.
– Både autisme og ADHD har et stort spenn. ADHD trenger strengt tatt ikke innebære å ha noe redusert kognisjon. De med ADHD kan i utgangspunktet både forstå, tolke og respondere adekvat. Samtidig har de økt tilbøyelighet til uro og aggresjon. I øyeblikk der disse tilbøyelighetene blir for sterke, så vil det forstyrre kognisjonen. Det går ut over din evne til å løse kognitive oppgaver i det daglige liv.

Opioid Excess Theory

Infantil autisme regnes diagnostisk sett som den tyngste.
– De blir kalt «glasskulebarn» med sterkt redusert kommunikasjonsevne. En av teoriene bak det er at det foregår så mye oppi hjernen som tar deres hjernekapasitet så sterkt. Den er så opptatt med å bearbeide all mulig innkommende informasjon, at de ikke har noen reservekapasitet til å kommunisere adekvat med omverdenen. Reichelt, på bakgrunn av peptidfunnene (funn av ufullstendig nedbrutte proteiner i urinen), forfektet det som blir kalt Opioid Excess Theory. Peptidene inneholder såkalte exorfiner, som er peptider med opioid morfineffekt. Da kan man tenke seg at det kan sammenliknes med personer i en tung og dyp morfin- eller heroinrus som de da ikke kommer ut av. Som da videre kan ha nettopp å gjøre med gluten og kasein, som forsyner kroppen med slike opioide peptider, hvis personen ikke er i stand til å bryte det ned. Så det er klart at en ikke selvforskyldt, varig opioidrus forstyrrer og ødelegger daglig funksjonsevne kognitivt, emosjonelt og fysisk.

– Du hevder at den konvensjonelle framstillingen av mekanismene bak autisme og ADHD er feilaktig. Kan du redegjøre for hovedpunktene ved den konvensjonelle oppfatningen, og forklare hvorfor du mener dette er feil?
– Offisiell framstilling sier at det er en medfødt, arvelig tilstand. Det er både rett og galt. Hvis man tenker i samme gata som ved Føllings syndrom, så er det på én måte riktig. Det er en genetisk arvelig sykdom. Samtidig som Føllings sykdom også er en miljøsykdom, fordi de blir «friske» ved å drastisk redusere inntak av aminosyren fenylalanin gjennom kostholdet. Da utvikler barna seg normalt, stort sett. Den sammenhengen passer med autismebarna. Hvis barna fra starten av ikke får gluten og kasein, så er det mange av dem som ikke utvikler autisme. Teorien er at det er en svikt i enzymene som skal bryte ned kasein og gluten, som gjør at man får en opphopning av peptidene som forårsaker en del av symptombyrden ved diagnosene.

Peptidmønsteret som Reichelt så på indikerte at autisme og ADHD ikke var det samme.
– Mønstrene varierte en del – både mengden peptider og hvilke peptider som er der. Det er ikke ETT stoff, det er en serie med større eller mindre variasjoner, som har en varierende grad av effekt på endorfinreseptorer. De gir da også effekt på f.eks. mage/tarm.

Autoimmun sykdom

Hvis Reichelt hadde rett i at dette er autoimmun sykdom, noe det ser ut til å være, så blir det feil å tildele det en psykiatrilapp, ifølge Flatabø.
– Jeg husker fra studietida at Tourettes ble karakterisert som en psykiatrisk diagnose som ikke var psykiatrisk, da den gikk i arv fra far til sønn. Det var en del kjennetegn ved den som gjorde at det var en fysisk diagnose og ikke psykisk. På grunn av symptomene gikk den likevel under psykiatri. I dag vet vi at den hører inn under PANDAS-diagnosen, slik som asperger osv. Da snakker vi om en immunologisk karakteristikk som er lik for asperger og Tourettes. De har ofte tilleggsdiagnosen ADHD, da mye uro er karakteristisk for diagnosene innenfor Tourettes-spekteret.

Vi finner en del biologiske markører som burde være god nok grunn til å hevde at dette ikke er psykiatri, fortsetter Flatabø.
– Det er ikke grunnleggende tankeforstyrrelser, slik hypotesen var på 1940-tallet fram til 1960-tallet – at det var «kalde mødre» som var årsak til at barnet ble autistisk. Av og til oppleves det nærmest som om den hypotesen ikke er forlatt ennå. At det fremdeles er noen fagfolk som sier at mødrene har skylda, selv om det ikke offisielt er slik lenger.

Defeat Autism Now

– Hva er tilnærmingen DAN (Defeat Autism Now), som du har fulgt?

– Gjennom Reichelt kom jeg i kontakt med DAN – et prosjekt, en kampanje og en opplysningsgruppe, tilknyttet ARI (Autism Research Institute) i San Diego, California. Instituttet eksisterer fortsatt. DAN-tilnærmingen er bygd på at allerede for 20 år siden så visste en så mye om autisme at en må ta i bruk den kunnskapen man har. Mye av den kunnskapen bygde på nettopp Reichelt sine funn, om hvordan gluten og kasein påvirker funksjonsevnen til barn med autisme og at diett kan bedre det. Ellers så er det i løpet av de siste 20–30 årene kommet så enormt med forskning, eksempelvis om autoimmunitet. Det finnes så mye materiale på kosttilskudd og kostholdsendringer som har vært effektive. Eksempelvis har ketogent kosthold vært brukt i behandling av epilepsi i 100 år. Enhver hjerne, også en autist sin hjerne, fungerer bedre med ketogent kosthold enn ved å bare utelukke gluten og melk. Det har å gjøre med at tarmfloraen hos de aller fleste av oss er forstyrret og at tarmfloraen og hjernen er dypt forbundet. Ketogent kosthold inneholder minimalt med karbohydrater og gir derav lite næring til gjærsopp, ugunstige bakterier og parasitter i tarmen.

– Gjennom slike tiltak blir noen barn så friske at de mister autismediagnosen. Hvordan reagerer offentlige instanser på det?
– Da blir det noen ganger svart med at da var det feil diagnose i utgangspunktet. Det er jeg enig i, men jeg vil si at de fleste med autisme og ADHD i utgangspunktet har feil diagnose, i og med man lar vær å diagnostisere ut fra genetiske funn, biokjemi, biologiske funn osv. Min erfaring tilsvarer funnene fra ARI, at mellom 60–70 % av barn som begynner med gluten og melkefritt kosthold blir bedre. Noen blir såkalt friske, noen blir veldig mye bedre, noen merker man ingen forskjell på. I sistnevnte tilfelle tror jeg at det kan skyldes at de har slurvet og ikke klart å holde seg helt frie fra gluten og melk. Noen blir verre – men da oftest som et startproblem. De som begynner tidligst – gjerne før 4–5 års alder – får det best. Fordi genetikken er så forskjellig, er det ikke alle som profiterer godt nok på et gluten/melkefritt kosthold. Starten på behandlingen er gjerne at man begynner på slikt kosthold for å rydde opp i de største utfordringene. Deretter gjør man standard blodprøvetaking for å se om man finner indikasjoner på andre tiltak man kan iverksette.

Flatabø understreker at flere gutter enn jenter får autisme og at det er vanligere at gutter har autistiske trekk, uten at de dermed kvalifiserer for diagnosen.
– Å miste en autismediagnose betyr ikke at man har mistet alle autistiske trekk. De fleste foreldre blir uansett fornøyde hvis de får et barn som går for egen maskin kontra å være hjelpetrengende.

Hovedårsakene til økning

– Hva er dine tanker om hovedårsakene til at autisme og ADHD de siste tiårene har økt så mye i omfang?

– De fleste som har gått dypt inn i materien er enige om at en dramatisk endring i kostholdet er en vesentlig faktor. Blant annet økt inntak av det som gjerne kalles ultraprosessert mat. Til sammenlikning var sild og poteter nødproviant i Norge for 100 år siden. Det var mye sunnere. Da er vi inne på viktigheten av omega 3 – som bedrer konsentrasjon, læring og kognisjon. Redusert inntak av dette har en innvirkning på forekomsten av ADHD. Et annet element er økt inntak av sukker, både sukrose og fruktose (fruktsukker). Vi ser også en voldsom økning i forbruket av melk og ost. Generelt ser vi en økning i antall kalorier og en nedgang i inntaket av vitaminer og mineraler. Det er naturlig å tro at disse endringene avspeiles i sykdomsbildet i befolkningen. Alt dette virker inn på tarmen, som igjen påvirker hjernen. Studier viser helt klart avvikende tarmflora hos barn med autisme.

– Vaksiner er et kontroversielt område som ofte nevnes i forbindelse med autisme. Hva er ditt standpunkt til det?
– Det som kalles regressiv autisme (ikke medfødt), innebærer at barna begynner å gå og snakke og å utvikle seg normalt, og så skjer det noe i andre halvdel av andre leveår. Det er påfallende at det da skjer kort tid etter MMR-vaksinen. Det er aldri bevist at MMR forårsaker autisme, men det er heller aldri blitt motbevist. Den problemstillingen er ikke skikkelig behandlet av myndighetene. Denne hypotesen forklarer samtidig ikke hvorfor noen får autisme og ikke alle. Det forklarer ikke noe om hvor sårbarheten for utvikling av autisme som følge av MMR-vaksinen ligger. Det ser ut til at det kan være en kombinasjon av genetikk, giftstoffer i miljøet og spesifikke vitaminmangler. Altså at disse tingene til sammen bidrar til det vi kaller sårbarhet.

Begrenset hjelp fra det offentlige

– Hva kan det offentlige helsevesenet bidra med når det gjelder å hjelpe pasienter med ADHD og autisme?

– Tilbakemeldingene jeg får fra foreldre er at når de møter offentlig helsevesen og barnet får autismediagnose, så blir de forsøkt overtalt til å erkjenne det, akseptere og leve med det. De siste få årene har man begynt å gi melatonin ved søvnmangel spesifikt til autister, det var ulovlig for noen få år siden. Utover det så får man det som finnes av standardisert hjelp og støtte. Det mest utbredte er adferdsbehandling, ofte kalt ABA. Det er en effektiv behandling av negativ adferd, men forferdelig ressurskrevende. Erfaringen min er at hvis man går i gang med kosthold og kosttilskudd, så går atferdstreningen som en lek. Ellers er tilbakemeldingen fra foreldre med barn med autisme at de får nesten ingen hjelp. Det er derfor de oppsøker meg og likesinnede. Fordi det å søke hjelp innenfor det offentlige nærmest er som å stange hodet i en mur.

Naturterapeuter har en unik mulighet

– Hvordan skal man som terapeut kommunisere med pasienter om ADHD og autisme, og hvordan skal man formidle kunnskap om området?
– God lytting er viktig, slik at man fanger opp nyansene i pasientens unike historie og situasjon. Deretter må man se om man kan foreslå noe som vedkommende ikke allerede har prøvd. Da kommer vi inn på kunnskapen rundt kosthold, enten vi snakker om gluten og melkefritt, ketogent/høyfett eller å bare fjerne visse typer karbohydrater. Min erfaring er at terapeutene utenfor det offentlige har satt seg inn i denne problemstillingen, inklusive kosttilskudd som påvirker tilstandene, inkludert mage og tarmflora.
Området er kontroversielt og man må gjerne trå varsomt, men ikke så varsomt at man ikke kan formidle noen ting.

– På hvilken måte har naturterapeuter en særskilt mulighet til å hjelpe pasienter og familier innenfor området autisme og ADHD?
– Når du ikke er en del av det offentlige helsevesen, står du friere. De som kommer til deg er i utgangspunktet åpne, våkne og interesserte i det du tilbyr.

Flatabø understreker at det han sier kan dokumenteres via omfattende forskning, det er ikke noe han har funnet på. Han tror samtidig det er vanskelig å snakke om temaet uten å bidra til en grad av polarisering. For noen år siden fikk han Brobyggerprisen fra forbrukerorganisasjonen Fritt Helsevalg. I begrepet brobygger ligger det at man ønsker å bygge bro mellom det offentlige helsevesenet og det komplementære.

– Da jeg mottok prisen fra FHV noen år tilbake, sa jeg at det er ikke noe brofeste på andre sida (hos det offentlige), så jeg føler meg ikke som en brobygger. Jeg klarer ikke å hjelpe folk uten å begrunne hvorfor jeg gjør det jeg gjør. De begrunnelsene jeg kommer med faller ikke i god jord hos det offentlige. Da jeg studerte, lærte jeg at det ofte tar 30 år før ny kunnskap blir implementert. Dette har tatt enda lengre tid. Da er det klart at de som kaller seg terapeuter og står utenfor det offentlige helsevesenet har en mulighet til å tilby det som det offentlige bortforklarer heller enn å forholde seg til. Da har du i mine øyne en kjempefordel og en kjempeoppgave. Hvis du ikke er offentlig autorisert så risikerer du ikke å bli fratatt autorisasjonen. Du får dessuten gleden av å oppleve takknemlighet fra de foreldrene og barna du har hjulpet, som opplever å kunne fungere mye bedre ved å implementere dine anbefalinger, avslutter Flatabø.

Les mer:

• Karl Ludvig Reichelt i Tidsskriftet den norske legeforeningen
• Matogatferd.no
• Autism.org
• www.greatplainslaboratory.com
• www.lab1.no
• https://www.facebook.com/groups/SaneNorge