Lagt ut av Avgiftning blir et stadig viktigere element i helhetlige helsebehandlinger. Kroppen kan få problemer med selvregulering hvis det hoper seg opp for mye toksiner.
– Da vi vet at mengden toksiner som vi utsettes for har økt mye de siste tiårene, er det essensielt å fjerne det som blokkerer kroppen fra å helbrede seg selv. Urtemedisin er godt egnet til dette, sier Fride Aasen, lærer i biopati, naturmedisinsk grunnutdanning og urtemedisin ved Tunsberg Medisinske Skole.
Ved Jubileumskongressen i Drammen, 14.–15. oktober, holder hun foredraget «Hvordan styrke kroppens evne til avgiftning ved hjelp av urtemedisin». I denne artikkelen får du en smakebit.
Avgiftningsorganene våre har en omfattende oppgave.
– I tillegg til å bryte ned og skille ut slaggstoffer fra eget stoffskifte, kan kroppen huse dysbiotiske bakterier med et stoffskifte som er ugunstig for oss mennesker. Dette kommer i tillegg til den store mengden miljøgifter som vi utsettes for i dagens moderne samfunn. I utgangspunktet klarer kroppen å fjerne giftstoffer selv. Hvis den totale summen av belastning blir for stor, klarer ikke kroppen å hanskes med det adekvat. Da kan urtemedisin være en fin støtte, sier Fride.
På jubileumskonferansen kommer også Oddveig Myhre, lærer i blant annet grunnmedisin og ernæringsterapi ved Tunsberg, til å snakke om mengden miljøgifter vi omgir oss med og hvordan det påvirker helsa vår. Frides foredrag vil være en forlengelse av dette, med spesifikt fokus på urtemedisinens rolle i å få stoffene ut av kroppen.
– Det er umulig å ikke absorbere en del av disse stoffene. Nordmenn har noen av de høyeste nivåene av toksiner i verden, ifølge NRK (1). Det får vi i oss på mange forskjellige måter. Når kroppen blir belastet av mye slaggstoffer, klarer ikke kroppen å utføre sine forskjellige oppgaver like godt.
Deponeres i vev og ledd
Fride bruker det å pusse opp huset som en metafor for å forklare hvordan kroppen kan streve med å håndtere toksinene.
– Hvis du skal pusse opp huset, så bestiller du noen containere til å kaste gamle rør, råtne planker osv. Dette må gjøres før du begynner å bygge opp igjen huset ditt. På samme måte er det med kroppen. For å bygge opp, må den bli kvitt slaggstoffer.
Når vi faster eller spiser mindre i deler av døgnet, øker kroppens avgiftningskapasitet helt automatisk. Alle som har gjort det, har opplevd hvor energiske de blir. Huden blir sunnere og øynene klarere. Forholdet mellom opptak av næring og utskillelse av slaggstoffer er derfor viktig.
Kroppen har ingen container, men den har noen avgiftningsorganer, slik som hud, slimhinner og lunger, i tillegg til fordøyelsen.
– Gjennom dette må alt som kroppen ikke trenger, fjernes. Hva skjer når kroppen ikke klarer å fjerne den mengden av toksiner som har kommet inn? Da må den lagre det. Kroppen lagrer toksiner i bindevev og ledd. Toksiner som hopes opp kan endre pH-balansen i vevet, noe som kan være med på å danne inflammasjoner og smerter.
Kroppen må støttes til avgiftning
– I hvilken grad er dette noe man forholder seg til innenfor det norske offentlige helsevesenet?
– Så vidt jeg vet er det ikke et tema i det hele tatt. Argumentet er ofte at «dette klarer kroppen selv å ta seg av». I utgangspunktet er det riktig. Om vi levde i en perfekt verden, ville nok kroppens egen regulasjonsevne tatt seg av avgiftningen selv. Men, vi lever ikke i en perfekt verden.
Innen moderne medisin er det også en oppfatning av at helsen vår er basert på flaks eller uflaks, fortsetter Fride.
– Dette er vi ikke enig i. Vi tror i tillegg at toksiner som ikke kroppen klarer å skille ut, kan være en medvirkende årsak til kronisk sykdom. Urtemedisin er en god behandlingsmetode som kan stimulerer kroppens avgiftningsorganer som lever, nyrer, slimhinner, lunger og fordøyelse. I tillegg kan vi bruke urter for bedre å takle stress, regulere fordøyelsen, påvirke søvnen m.m.
Kosttilskudd kontra urtemedisin
– Hva er fordeler og ulemper med å bruke urtemedisin til avgiftning, kontra tilskudd bestående av vitaminer, mineraler, aminosyrer og fettsyrer og andre mer «moderne» metoder?
– Her er det ingen motsetninger. Til alle tider har man innen naturmedisinen anvendt kosthold sammen med urter. Det som er annerledes i dag, er bruken av vitaminer og mineraler i større doser, og at man får kjøpt dem enkeltvis. Mange kosttilskudd bygger kroppen opp, og regulerer slik dens funksjon, noe som indirekte vil resultere i økt avgiftningskapasitet. Urter kan påvirke avgiftningsevnen mer direkte. Vi trenger begge deler. Urter er jo også en del av kostholdet vårt, vi bruker krydderurter som hvitløk, ingefær, chili, persille, gressløk, timian, oregano – listen er lang. Disse krydderurtene er med på å påvirke kroppen til å regulere seg selv.
Samtidig så er det noen utfordringer med å innta spesifikke mineraler og andre stoffer i høy dose over tid, fortsetter Fride.
– Vi vet at det å innta store doser av et utvalg mineraler over tid, kan ha en ugunstig påvirkning på nivåene av de andre mineralene. Vitaminer og mineraler har et synergistisk og/eller antagonistisk forhold til hverandre, så her må man vite hva man gjør.
Helhetlige tiltak
Hun bruker igjen metaforen å pusse opp et hus, nå for å understreke viktigheten av en balanse mellom de forskjellige tiltakene man gjør i en helseprosess.
– Når man skal pusse opp et hus er det viktig at man har den rette kombinasjonen av materialer. Hvis man setter opp gipsplater, men ikke har skruer, får man ikke nytte av gipsplatene. Hvis man bare har skruer, men ikke gipsplater, får man ikke nytte av skruene. Man trenger helheten. Man må innhente tilstrekkelig informasjon om pasienten, forstå hvor ubalansene sitter, og utforme en balansert kur.
– Kan du utdype hvordan urter kan bidra til avgiftning ved å stimulere avgiftningsorganene?
– Urter kan påvirke leverens forskjellige avgiftningsfaser. Urter kan også påvirke nyrene til å skille ut mer urinsyre, virke svettedrivende, vanndrivende, slimutdrivende osv. Dette er urter med det vi kaller «eliminerende» effekt. Urter kan også påvirke fordøyelsen på forskjellige måter. Mange urter har bitterstoffer i seg som påvirker leveren til å produsere galle, som igjen er viktig for fordøyelse av fettstoffer. Bitterstoffer i urter påvirker også kroppen til å danne magesyre og enzymer som bryter ned maten, og det blir det mindre slaggstoffer av. Noen leverstimulerende urter påvirker levercellene direkte slik at levercellene fornyes bedre. Flere urter virker stimulerende på lymfesystemet slik at dette også stimuleres og vi kan lettere bli kvitt flegm/slimdannelser. Så urter kan påvirke avgiftning på veldig mange måter.
De har mange forskjellige egenskaper, som skal passe overens med pasientens problemer.
Bruk av plantestoffer i medisiner
– Hvordan forholder man seg til bruken av urter nå, kontra tidligere? Du har sagt at bruken av helbredende urter og planter tidligere var basert på erfaring og utprøving.
Man visste lite om de kjemiske innholdsstoffene plantene hadde. Med utviklingen av den organiske kjemien som startet på 1800-tallet, kunne man isolere stoffer i urteplantene og slik kartlegge deres egenskaper.
– Da både tradisjonell kinesisk medisin og ayurveda går flere tusen år tilbake i tid, har man lang erfaring med det å bruke urter som medisin. Dette er ikke begrenset til en liten del av verden, man har faktisk anvendt helbredende planter og urter over alt i hele verden i tusenvis av år. Det har lenge vært kjent hva som har vært giftig og ikke. Med den organiske kjemien fikk vi forståelsen av «hvorfor». I tillegg har den organiske kjemien mulighet til å isolere virkestoffene. Slik ha det blitt lettere å dosere presist sånn at urtene kan brukes direkte mot spesifikke symptomer.
Dette har legemiddelindustrien aktivt nyttiggjort seg.
– For eksempel når det gjelder planten Digitalis purpurea som inneholder virkestoffet digitalisglykosider. Medisiner basert på dette innholdsstoffet har man brukt til behandling av hjertesvikt og hjerteflimmer. Når man skal behandle et symptom som hjertesvikt skjønner man at man må ha riktig dose. I naturlig tilstand kan nemlig de kjemiske innholdsstoffene i planter variere en god del, grunnet miljøet planten har vokst i, slik som for mye eller for lite regn, sol, tørke, skrinn jord osv. Digitalis er for øvrig ikke en plante man bruker i naturmedisinen i det hele tatt, da den er giftig.
Salisylsyre er et annet innholdsstoff som planter kan inneholde og som legemiddelindustrien har utnyttet.
– Det ble først isolert fra urteplanten Filipendula ulmaria i 1838, en urteplante man hadde observert ble brukt mot smerter og betennelser.
Salisylsyre ble først syntetisert av en tysk kjemiker, Kolbe. Deretter ble acetylsalisylsyre (ACA) syntetisert av legemiddelfirmaet Bayer, og på den måten kom produksjonen av Aspirin i gang.
– Siden den tiden har det blitt et av de mest solgte preparater innen legemiddelindustrien. Dispril, Albyl E, Novid, Aspirin, Bamycor, Globentyl og Globoid er velkjente reseptfrie medikamenter som inneholder acetylsalisylsyre. Urter som inneholder salisylsyre og saliciner, er Viola tricolor, Betula alba, Filipendula ulmaria, Salix arter og Populus arter. Salisylsyre er smerte- og betennelseshemmende, samt febernedsettende.
Å bruke hele planten
ASA er antikoagulerende, men dette er ikke bevist for salisylsyre sin del.
– ASA har også en irriterende virkning på mage- tarmslimhinnen, men dette er ikke tilfelle for salisylsyre og saliciner som man finner naturlig i planter. Plantene inneholder nemlig en kombinasjon av salisylsyre og garvestoffer som medfører at slimhinnen beskyttes samtidig med at den betennelseshemmende effekten oppnås. Når saliciner kommer til mage- og tarmkanalen, spaltes de og den effektive delen går over i blodbanen når det potensielt kunne vært slimhinneirriterende. Vi som jobber med urtemedisin isolerer ikke det effektive stoffet, men bruker som regel hele urteplanten. Da er det mye mindre sannsynlig å få noen overreaksjoner.
Kan ha interaksjoner med legemidler
Fride understreker at bruk av urter kan ha interaksjoner med visse medisiner.
– Interaksjoner kan skje mellom urter, samt mellom urter og legemidler. En interaksjon kan være helt utilsiktet, men av stor betydning for mennesker som inntar både urter og legemidler. Det er derfor viktig å vite om inntak av medisiner før man foreskriver urteterapi, spesielt legeordinerte medisiner som er doseavhengig. Ofte må lege og pasient bruke lang tid på å finne den riktige dosen. Dette kommer av at hvert menneske har forskjellig nedbrytning og opptak av stoffer som entrer kroppen.
Urtemedisin kan forandre nettopp dette. Man kan forbedre nedbrytningen via fordøyelse, øke blodsirkulasjonen og stimulere leverens nedbrytning av stoffer. Legemidler kan således gå hurtigere gjennom organismen og slik forandres den anbefalte dosering. I tillegg finnes spesifikke interaksjoner mellom stoffer. Noen ganger kan interaksjoner være synergistiske, det vil si at de øker hverandres egenskaper. Andre ganger kan de være antagonister hvor de kan hemme hverandres egenskaper.
Urter og legemidler med synergieffekt er for eksempel steroider og Glycyrrhiza glabra (lakrisrot).
– Glycyrretinsyre har ACTH-lignende effekt som øker binyrenes produksjon av steroide hormoner. Man kan således ofte minske behovet for hydrokortison ved inntak av lakrisrot. Dette bør bestemmes av lege. Det kan resultere i overstimulering om man inntar kortisonpreparater i tillegg til lakrisrot. Glycyrrhiza glabra skal ikke brukes ved mangel på kalium og er kontraindikert ved høyt blodtrykk. Hypericum perforatum skal ikke anvendes ved inntak av andre legemidler da urten øker cytokrom P 450 enzymer som resulterer i redusert effekt av legemidler.
Kilder: