Lagt ut av Vi har nå kommet et stykke inn i magnesiumets verden og skal se i litt mer detalj på hvilke mangelsymptomer vi kan oppleve ved for lave nivåer av magnesium. Med alle oppgavene vi har beskrevet så langt, er det ikke overraskende at mangel på magnesium kan spille en rolle i mange av de sykdommene vi ser i samfunnet i dag.
Det er et begrep som kommer opp ganske ofte i magnesiumlitteraturen, og det er «Magnesium burn rate». Det omfatter situasjoner som fører til økt bruk og/eller utskillelse av magnesium. Dette begrepet skal forklare hvorfor mangler oppstår.
Les del 1 og del 2 i denne serien:
Stress – alle sykdommers mor?
Kanskje et rart utsagn, men for alle oss som har jobbet med pasienter i mange år, ligger det et snev av sannhet i det. Kanskje ikke 100 % akseptert av alle, men stadig flere er inne og vurderer denne problemstillingen. Først må vi se på hva stress er og om det er noen kobling til magnesium.
Stress er kroppens svar på en større utfordring, enten fysisk eller psykisk/emosjonelt. Det er det som redder oss i en kritisk situasjon. Men det har en pris, vi tappes for energi og næringsstoffer. Akutt er det antageligvis ikke et så stort problem, men blir det kronisk, er straks utfordringene større. Og en av konsekvensene av langtidsstress kan være magnesiumtap.
I en oversiktsartikkel (1) om stress og magnesium har man pekt på likheten i symptomer på stress og magnesiummangel.
| Vanlige symptomer på stress | Vanlige symptomer på Mg mangel |
| Utmattelse | Tretthet |
| Irritabilitet eller sinne | Irritabilitet |
| Nervøsitet | Mild angst/nervøsitet |
| Energimangel | Muskelsvekkelse |
| Urolig mage | Magekramper |
| Muskelspenninger | Muskelkramper |
| Hodepine | Hodepine |
| Tristhet/depresjon | Milde søvnproblemer |
Artikkelen har også en lengre liste med faktorer som kan bidra til magnesiummangel. Blant dem er hard trening, søvnproblemer og kronisk stress.
Støy er en form for stress som vi kanskje ikke tenker så mye på. Særlig de som bor i en større by har støy som en del av tilværelsen. Og vi kan tenke på alle hodetelefoner og lydanlegg som spiller en god del høyere enn det som er bra for oss. Og resultatene kan være alvorlige.
En studie fra Italia (2) utsatte en gruppe friske personer for høy støy i ca. 4 timer (snitt 98 dB(A), maks 108 dB(A)). Mineraler og stresshormoner ble målt i serum og urin på morgenen (kl. 08:00) og rett etter de var utsatt for støy (kl. 20:00). Målinger i urin ble også tatt kl 08:00 de to påfølgende dagene. Serumverdier for elektrolyttene steg i løpet av støybelastningen.
I urinen varierte resultatene en del. Rett etter støyen sank kalsiumverdiene mens magnesium og fosfor holdt seg konstant. Dag 1 etter hadde urinens innhold av magnesium nær doblet seg, på dag 2 var nivået litt redusert, men fortsatt signifikant høyere enn før forsøket startet.
Studien konkluderte med at en støybelastning førte til et magnesiumtap i urinen og at kronisk støy kunne tappe kroppens magnesiumlager.
Stress er så mangt. I dagens Covid-19-situasjon har mange skolebarn og studenter en spesielt stressende situasjon, både faglig og sosialt. Og det kan også påvirke magnesiumstatus.
En studie fra Japan (3) så på en gruppe friske studenter før og etter en fire ukers periode som ledet opp til en avsluttende eksamen. Studentene var under stort press for å klare eksamen. I tillegg hadde de kronisk søvnmangel i den aktuelle perioden. Dette ble definert som kronisk stress. Før og etter stressperioden ble følgende målinger tatt:
- Hvordan hovedarterien i overarmen (brakialarterien) utvidet seg ved øket blodgjennomstrømning
- Innholdet av magnesium i røde blodceller
Selv etter denne korte studien, viste resultatene at blodgjennomstrømningen sank med 50 % og magnesiumverdiene med 3,5 %. De fant at det var en sammenheng mellom reduksjonen av magnesium og gjennomstrømningen. Hva da med de som lever under konstant stress i mange år?
Metabolsk syndrom, overvekt og diabetes type 2
I det forrige blogginnlegget så vi at insulin er avhengig av magnesium for å fungere. Da kan vi tenke oss at magnesiummangel vil være negativt hvis vi har blodsukkerubalanse og står i fare for å utvikle diabetes type 2. Det neste spørsmålet da er om magnesiumtilskudd kan bremse utviklingen, gjøre det enklere å holde blodsukkeret stabilt og hindre utviklingen av diabetes type 2. Det ville ikke være ulogisk, men hva sier forskningen om dette?
Mennesker med diabetes, fordøyelsesplager som gir dårlig næringsopptak, cøliaki og visse nyresykdommer er særlig utsatt for mangel på magnesium, dessuten kan kraftig diaré gi forbigående lavt magnesiumnivå i kroppen. Symptomene på dette kan være spente muskler og kramper. Syrenøytraliserende medisiner kan gi dårlig opptak av magnesium.
Det er gjort mye forskning på magnesiumbehovet til diabetikere. I sine anbefalinger: Riktlinjer för en adekvat vård av diabetes (4) peker Dr. Matti Tolonen og Dr. Pentti Raaste på behovet for magnesium som ekstremt viktig for diabetikere. Både produksjonen og funksjonen til insulin er avhengig av magnesium. Diabetikere har behov for 350–700 mg ekstra magnesium per dag. B-vitaminer bedrer opptak og effekt av magnesium.
Hjerte- og karsykdom
Hjertesykdom og forhøyet blodtrykk er nært koblet til metabolsk syndrom. Det er gjort en del studier hvor det er gitt magnesiumtilskudd til den generelle befolkningen eller til de med høyt blodtrykk (primær hypertensjon) man ikke kjenner årsaken til. I disse studiene ble det funnet en liten bedring i blodtrykket. I 2017 tok en gruppe dette videre og valgte kun ut studier hvor pasientene hadde insulinresistens, pre-diabetes eller kroniske sykdommer. Denne metaanalysen (5) fant at magnesiumtilskudd (365-450 mg/d) ga en reduksjon i systolisk blodtrykk på 4,18 mm og i diastolisk blodtrykk på 2,27 mm. Resultatet ble karakterisert som klinisk signifikant og de konkluderte med at magnesiumtilskudd var nyttig for denne gruppen.
Dette betyr at personer med hjerteproblemer, eller som ligger i faresonen, kan ha glede av magnesiumtilskudd. Særlig aktuelt er det for å forebygge hjertekramper som er livstruende.
Måling av magnesiumstatus er vanskelig å få gjort i Norge fordi de normale blodprøvene tas i serum. Det er liten sammenheng mellom serumverdiene og magnesiumnivået inne i cellene.
Demens og Alzheimer
Vaskulær demens er en tilstand hvor blodtilførselen til hjernen er utilstrekkelig, med skader på hjernen som resultatet. Ofte forårsaket av et hjerneinfarkt som blant annet kan henge sammen med metabolsk syndrom og diabetes. I en nyere italiensk studie (6) sammenlignet man demente (alder 60-81 år) med friske (alder 62,8-73 år). Serum magnesium var omtrent likt i begge grupper, men når man sjekket i røde blodceller fant man en reduksjon på nesten 15 % hos de demente. Det var også en sammenheng mellom magnesiumnivå og graden av demens. De konkluderte med at å sjekke magnesium og erstatte eventuelle mangler kan være ett tiltak for å forebygge vaskulær demens.
Angst og depresjon
En studie fra Norge viste at angst og depresjon var koblet til magnesiuminntak (7). 5708 personer fra Hordaland deltok. Matinntaket og graden av depresjon og angst ble registrert via anerkjente spørreskjema. Studien konkluderer med en statistisk signifikant, invers, sammenheng mellom magnesiumnivå og depresjon. Det var en ikke signifikant trend for angst. Nå er det viktig å ha med seg at studiens utforming ikke gjør det mulig å si at det er magnesiummangel som er årsaken, kun en sammenheng. Men for en som lider av depresjon eller angst, er det ikke feil å ta et magnesiumtilskudd. Spesielt i lys av det stresset disse tilstandene skaper.
Hvordan tilskudd av magnesium fungerer som behandling av depresjon ble undersøkt i en amerikansk studie (8). 126 voksne med diagnostisert depresjon, milde til middels symptomer, fikk i 6 uker 248 mg magnesium (fra 2g MgCl2). Resultatet var at både angst og depresjon bedret seg med henholdsvis 6 og 4 poeng (PHQ-9 poeng). En interessant observasjon var at forbedringene fra magnesiumtilskuddene begynte å avta allerede etter 14 dager uten tilskudd.
Kramper
Ett av de tilfellene vi ofte kommer bort i er kramper. I nesten alle tilfeller er magnesiummangel årsaken. Kramper vil også påvirke blodtrykket fordi musklene rundt blodkarene vil trekke sammen årene og gi større motstand. Ofte vil en kapsel med magnesium morgen og kveld kunne gi en reduksjon i blodtrykket. Særlig for systolisk blodtrykk. Også diffuse smerter i kroppen kan komme av magnesiummangel.
Mange som sliter med kramper opplever først og fremst kramper i leggene om natten. Det er plagsomt og forstyrrende for nattesøvnen. Kramper ser ut til å påvirkes av mange forskjellige stoffer. Magnesium og balansen med kalsium ser ut til å være det viktigste. Men også natrium spiller en rolle her.
Magnesium og kalsium
Forholdet mellom magnesium og kalsium er et grunnleggende forhold som påvirker hele kroppen. Vanligvis legges det absolutt størst vekt på kalsium. Kanskje på grunn av vår store forekomst av osteoporose. Men vi må aldri glemme at uten magnesium kan ikke kalsium utføre sine oppgaver.
De fleste kjenner kalsium som et hardt hvitt materiale. Kritt og marmor er to eksempler (kalsiumkarbonat). Kalsium løser seg dårlig i vann.
I cellene er det normalt mye kalsium på utsiden av cellemembranen og lite inne i cellen. Det er motsatt med magnesium, som det er mest av inne i cellen. Og det magnesium gjør, er å passe på at kalsium holdes på utsiden. Straks magnesiumnivået synker, slippes kalsium inn i cellen. Da blir det problemer og cellen kan i ytterste konsekvens risikere å dø. Prosessen kalles kalsifisering og er absolutt ødeleggende uansett hvor det skjer. Tenk på at kalsium er hovedingrediensen i sement.
Ikke misforstå, det skal være litt kalsium inne i cellen. Der fungerer kalsium-ionet Ca2+ som et viktig signalstoff for cellen. Hvor mye kalsium som skal være inne i cellene reguleres ved hjelp av kalsiumkanaler i cellemembranen. Og hvem styrer tilgangen? Vår kjære venn magnesium.
Magnesium og osteoporose
Ett område som er viet stor oppmerksomhet, er osteoporose. På tross av at vi nordmenn ligger høyt på kalsiuminntak, er forekomsten av osteoporose her en av de høyeste i verden. Ofte trekkes mangel på D-vitamin frem som en medvirkende årsak. Det er ingen tvil om at både kalsium og D-vitamin er nødvendig for benhelse, men det kreves så mye mer enn de to elementene. Hovedfunksjonen til D-vitamin i denne sammenhengen er å øke kalsiumopptaket fra fordøyelsen og øke mengden i blodet. Men hva så? Det er da tydeligvis ikke noen automatikk i at kalsium som finnes i blodet avleveres til benstrukturen. I flere av disse prosessene som skal bygge opp benstyrken er magnesium nødvendig. NB! Ikke alene, men sammen med en rekke andre vitaminer og mineraler.
I den siste artikkelen i denne serien skal vi se på hvordan vi skal sjekke magnesiumstatus. Det er viktig for å få vite behovet vårt. Vi skal se på hvilke matvarer som inneholder magnesium og hvordan vi kan benytte tilskudd for å bedre situasjonen hvis maten ikke inneholder nok.
Skrevet av Jens Veiersted, lærer på Kostholdsveileder og ernæringsterapi.
Ønsker du faglig påfyll? I år sender vi live HD-TV fra Nordisk Ernæringskonferanse og Høstkonferansen. I tillegg til live HD-TV, kan du se opptak i 3 måneder + at du får gratis tilgang til opptak av fjorårets konferanser. Her er det masse nyttig kunnskap å få med seg.
Kilder:
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33260549/
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11235829/
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15119699/
- http://www.tritolonen.fi/files/pdf/Diabetesguide_svenska.pdf
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28724644/
- https://translational-medicine.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12967-020-02645-w
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19085527/
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28654669/
Intressant !!