Hvorfor magnesium er så viktig – del 2 av 4

Lagt ut av

I det første innlegget i serien om magnesium så vi på hva magnesium er og om mangel er noe vi bør tenke på. Nå skal vi ta for oss noen av de viktigste funksjonene i kroppen som er avhengige av magnesium.

Men først bør vi kanskje avklare magnesiums posisjon i den vitenskapelige verden. Er det noen som forsker på magnesium? Et søk i vitenskapelige publikasjoner viser at det så absolutt ikke er noen mangel på det. Magnesium alene som søkeord i PubMed (vitenskapelig database) ga over 110 000 treff, inkludert ca. 37 000 studier på mennesker.

Det er to kvinnelige forskere som har viet livet sitt til å utforske magnesium og helse. Mest kjent i dag er nok Carolyn Dean som gjennom sin bok The Magnesium Miracle gir en inngående beskrivelse av alle rollene magnesium har og hvilke problemer magnesiummangel kan gi. Den andre er Mildred S. Seelig, MD, som gjennom et langt liv forsket på magnesium og hva mangel kan ha og si for utvikling av sykdom. I boken The Magnesium Factor fra 2003 forklarer hun bakgrunnen for hvorfor magnesiummangel er så vanlig i dag og hvor viktig det er for helsen.

Hvilke funksjoner er avhengige av magnesium?

Selvfølgelig må det være noe viktig når vi velger å bruke så mye tid og plass på ett av alle de næringsstoffene kroppen får fra maten. Vi skal her gå gjennom de viktigste.

Vi kan dele magnesiumfunksjoner inn i fem hovedgrupper:

  1. Hjelpestoff for enzymfunksjoner. Mange enzymer er avhengig av Mg for å virke
  2. Produksjon og transport av energi
  3. Produksjon av proteiner
  4. Overføring av nervesignaler
  5. Avspenning av muskler

Det er da lett å forstå at denne listen med funksjoner er veldig lang, og at vi ikke kan gå inn på alle her.

Enzymfunksjon

Enzymer er helt essensielt for alt liv. De sørger for at vi får trukket ut næringsstoffer fra maten, lagre energi og lage alle stoffene kroppen er avhengig av. Enzymene er stort sett bygget opp av aminosyrer til et spesialdesignet protein som gjerne har én oppgave i kroppen. Og de har en effektivitet som er uforståelig. For eksempel kan et molekyl av enzymet som sørger for at vi får CO2 ut av kroppen (karbonsyreanhydrase) behandle en million molekyler CO2 pr sekund (1).

Kofaktorer er stoff som hjelper funksjonen til enzymet. Det kan være et metall-ion som magnesium (Mg2+), mangan (Mn2+), sink (Zn2+), kobber (Cu2+), jern (Fe2+), eller et organisk molekyl. Det kalles da et koenzym, som for eksempel koenzym Q10.

Vi vet antagelig ikke nøyaktig hvor mange enzymer som må ha magnesium, men det antydes mellom 7-800. Vi finner disse enzymene i energiproduksjonen, fordøyelsen, dannelsen av proteiner og DNA. Som vi skjønner, sentrale funksjoner.

Fordi blodsukker er et stort problem i dagens samfunn, kan det være interessant å se på magnesiums rolle i reguleringen av blodsukkeret. Insulin sørger for at glukosen kommer inn i cellene hvor den benyttes til energi. Produksjon av insulin i bukspyttkjertelen er avhengig av magnesium.

Energi

Er det noe cellene våre trenger, så er det energi. Det foregår gjennom flere prosesser inne i cellene. Glukose, eller sukker, kan brukes av alle celler, men må behandles av en rekke enzymer før cellen får nyttbar energi. Den første delen glukose går gjennom kalles glykolysen, en 10-trinns nedbrytning til pyrodruesyre. Minst 4 enzymer er avhengig av magnesium. Og da har vi bare så vidt begynt.

Det nest trinnet vi skal se på, er nok enda viktigere for cellen. For de som kjenner litt til kroppens funksjon er ikke mitokondrier et ukjent begrep. Denne «bakterien» invaderte en gang i tiden våre celler og spesialiserte seg til å produsere energi for å dekke cellene behov. Det er ikke helt riktig å si at mitokondrier produserer energi. De omsetter energien i maten vår til et energimolekyl som cellen kan bruke. Dette molekyler heter ATP (adenosin trifosfat) og blir laget gjennom en komplisert prosess. Det interessante i denne sammenheng er at aktiviseringen av ATP-molekylet skjer ved at det bindes til et Mg-molekyl, MgATP (2).

Det betyr at uten tilstrekkelig Mg blir det ikke nok energi tilgjengelig i kroppen. Nå er selvfølgelig dette en kritisk prosess og det skal en god del til før denne prosessen hemmes. Men det gir et inntrykk av hvor viktig Mg er for oss.

Aldring

Før eller siden i løpet av livet, vil vi begynne å bry oss om aldringsprosessen – noe som til vår store forundring startet lenge før vi tenkte på den. Her står mitokondriene sentralt. Når deres funksjon reduseres med årene, fungerer cellene dårligere og dårligere. Det er et sentralt element i aldringsprosessen.

En faktor man har sett på i aldringsforskning, er noe som kalles telomerer, et «vedheng» på enden av vårt DNA. For hver celledeling, fjernes en lenke i telomeret og når det har foregått mange nok ganger, dør cellen. Derfor har telomerene blitt sett på som et av elementene som påvirker aldringen. Hvor mye av telomerene som mistes, varierer mye og er i store trekk regulert av frie radikaler og oksidativt stress i cellen. Mg++ i cellen kan stabilisere denne situasjonen (3). I tillegg påvirkes også funksjonen til telomerene.

Som en trøst, kan det være greit å vite at det finnes et enzym, telomerase, som kan forlenge telomerene. Og med det, kanskje øke livslengden (fortsatt er mye uklart). Men også her spiller Mg en rolle.

Døgnrytme

Den cirkadiske rytmen styrer mange av våre funksjoner gjennom døgnet. Den styres av hypotalamus i hjernen, som påvirkes av lyssignaler fra øynene. Dette skiftet mellom dag og natt er utrolig viktig for vår helse. Et stort antall av våre gener påvirkes faktisk av den cirkadiske rytmen og kan forklare hvorfor forstyrrelsen kan ha så mange negative effekter på helsen. Også her har magnesium en sentral rolle. Faktisk er det forskere som mener at bevegelser av Mg2+ over membraner i hjernen er en del av cellenes innebygde klokke og at mangel vil forstyrre søvn og den cirkadiske rytmen. Og da er ikke koblingen til aldring langt unna (3).

Menneskets døgnrytme. Av Mattias Karlén/The Nobel Committee for Physiology or Medicine.

Proteinproduksjon

Cellene våre er i prinsippet proteinfabrikker. Så godt som hver eneste funksjon i cellen er avhengig av proteiner som kan gi signaler til cellen for å tilpasse seg miljøforandringer. Genene våre fungerer som en «støpeform» for proteiner og alle trinnene i overføringen av informasjon til produksjonen av proteiner trenger magnesium (4).

Magnesium og hjerte- og karsykdommer

Det kan kanskje være vanskelig å tenke seg at magnesium kan ha noe med hjerte- og karsykdom (HKS) å gjøre. Men faktisk er det mange sider av magnesiums funksjoner som kan ha med hjertet å gjøre. Men først må vi se om det finnes noe mulige sammenhenger.

HKS og hardheten på drikkevann

Forskjellen på bløtt vann, som er ganske vanlig i Norge, og hardt vann, er mineralinnholdet. Det bløte vannet, som er overflatevann, er surt. Det betyr lite kalsium og magnesium. Det harde vannet, som er grunnvann, er basisk og inneholder til dels mye magnesium og kalsium. Disse mineralene kommer fra mineralene som er i jord og fjell der grunnvannet tas fra. Selvfølgelig er det store variasjoner, men det typiske er ganske mye magnesium og kalsium i vannet.

Er det da noen sammenheng mellom hardheten av vannet og dødeligheten fra HKS? Mildred Seelig har i boken The magnesium Factor (5) følgende figur fra undersøkelser i USA:

Antall døde av hjerteinfarkt blant hvite menn mellom 45-64 år i amerikanske byer med det hardeste, gjennomsnittlige og bløteste vannet.

Hun beskriver også et interessant forhold som gjelder to grupper finner, en i Finnland og en i Nord-Dakota i USA. Studien ble gjennomført på begynnelsen av 1960-tallet, en tid da Finnland hadde stor dødelighet av hjerte- og karsykdom. I Finnland hadde de da både et ugunstig kosthold og en livsstil som til sammen kunne forklare den høye dødsraten. Det interessante er at i Nord-Dakota, hadde finnene i store trekk beholdt det samme kostholdet og livsstilen de hadde med seg fra Finnland, men dødeligheten i Nord-Dakota var bare omtrent den halve på samme tid. Det viste seg at magnesiuminnholdet i vannet i Nord-Dakota var spesielt høyt.

Magnesium og kalsium virker ofte i par med motstående effekter. Aktuelt for hjerte- og karsykdommer er følgende, som er knyttet til stressreaksjonen:

Muskelspenning Mg avslapper Ca spenner
Klumping av blod Mg hemmer Ca fører til
Levring av blod, blodpropp Mg hemmer Ca fører til
Aktivering av nerver Mg hemmer Ca øker
Adrenalinrespons Mg reduserer Ca øker

Magnesium er viktig for muskelfunksjon. Ca. 27 % av alt Mg er inne i musklene. Og hjertet er ekstra rikt på magnesium. En av grunnene kan være at kontraksjon og avspenning er den grunnleggende funksjonen til hjertemuskelen. Til det trengs kalsium for sammentrekning og magnesium for avspenning. Men i tillegg er det magnesium som kontrollerer kalsiumfunksjonen. Resultatet av Mg-mangel kan da gi for mye kalsium i muskelen med hjertekrampe som resultat. Og dette er faktisk et reelt problem i dag.

Et annet forhold mange opplever i dag er uregelmessig hjerterytme. Det har med signalene til hjertet å gjøre. Her har Mg en viktig rolle gjennom å kontrollere både kalsium og kalium. Et signal i en nerve er egentlig ikke noe annet enn mineraler (elektrolytter) som hopper frem og tilbake over en cellemembran. For å komplettere bildet, må vi ta med natrium og klor, de to siste elektrolyttene i cellene våre. Natrium og klor er ganske enkelt salt som vi bruker i maten. I vår verden, hvor anbefalingene om å kutte ned på salt er så sterke, kan faktisk mangel på salt i kroppen oppstå. Men det er en annen diskusjon vi ikke skal ta her.

Blodtrykk

Det siste temaet vi skal se på i forbindelse med hjerte- og karsykdom er blodtrykket. Høyt blodtrykk er et utbredt problem i Norge som har ført til at mange går på blodtrykksmedikamenter. Men kanskje kan magnesium bidra, og for noen erstatte medikamentene.

Som beskrevet over, er magnesium viktig for avspenning av musklene. Da kan vi tenke oss at magnesiummangel kan føre til spente muskler rundt blodårene. Det kan føre til at de ikke er like elastiske og ikke utvider seg som de skal når hjertet slår. Det vil føre til at blodtrykket, særlig overtrykket, kan øke. Derfor kan et av de beste rådene vi kan gi til en med litt forhøyet blodtrykk være å ta tilskudd av magnesium. Nå er det viktig å huske at høyt blodtrykk også kan komme av tette årer, som er en helt annen historie.

Vi kan også nevne at høyt blodtrykk under svangerskapet kan være et alvorlig symptom som absolutt må tas på alvor. Det kan føre til svangerskapsforgiftning, som er farlig både for mor og barn. Det har vist seg at intravenøst magnesiumsulfat (Epsomsalt) reduserer risikoen for å utvikle svangerskapsforgiftning (6).

Magnesium har to funksjoner som kan erstatte noen av medikamentene som benyttes. Magnesium er en kalsiumkanalblokker, et viktig medikament for å senke blodtrykket. Magnesium er også en viktig betablokker, antagelig et bedre valg enn medikamentene i klassen betablokkere som også benyttes ved høyt blodtrykk.

Det har vært mange studier som har vurdert magnesiumtilskudd ved høyt blodtrykk. Resultatet har vært litt varierende. I 2017 kom det en samlestudie (7) fra The American Journal of Clinical Nutrition som fant at Mg-tilskudd ga en signifikant reduksjon i blodtrykket for pasienter med insulinresistens og diabetes type 2.

Magnesium og D-vitamin

En ting det snakkes lite om er at D-vitamin i kroppen er helt avhengig av magnesium (8,9). Kanskje spesielt interessant i dag hvor D-vitamin stadig er fremme i forbindelse med å forebygge konsekvensene av Covid-19. D-vitamin går gjennom mange konverteringer etter vi har fått det inn i kroppen fra solen eller maten. Først omdannes D-vitamin til lagringsformen kalsidiol (25(OH)D3), og så videre til den aktive hormonformen kalsitriol (1,25(OH)2D3) som til slutt brytes ned etter bruk. Alle disse trinnene krever enzymer som er avhengig av magnesium. Det betyr at lave verdier etter måling av 25(OH)D3 hos legen kan komme av at det ikke er nok Mg for denne konverteringen.

Magnesium og metabolsk syndrom

En sentral funksjon for Mg er å regulere insulinaktivitet og cellenes følsomhet for insulin.

Metabolsk syndrom, som omfatter mange problemstillinger fra overvekt og ustabilt blodsukker til diabetes type 2, er en av de største helseutfordringene i vår tid. Og det gjelder selv om vi står oppe i en Covid-19-pandemi. Og faktisk er overvektige og de med diabetes type 2 ekstra utsatt for alvorlige konsekvenser av viruset.

Det er ikke 100 % enighet om hvilke kriterier som gjelder for metabolsk syndrom. Metabolsk syndrom ble første gang beskrevet av en endokrinolog, Gerald Reaven, i 1988. Metabolsk syndrom er definert av visse målbare kriterier som livvidde, blodtrykk, triglyserider, fastende blodsukker og kolesterol. Det er altså ikke en sykdom, men en samling risikofaktorer for en rekke sykdommer, kanskje spesielt hjerte- og karsykdommer (HKS) (13).

I tillegg til at definisjonen av metabolsk syndrom varierer, er det heller ingen enighet om hva som er årsaken. Enkelte miljø hevder at det er for mye fett i kostholdet, mens mange andre gjerne heller mot en årsak hvor for mye raffinerte karbohydrater forstyrrer blodsukker og insulin. Selv om vi hører til den siste gruppen, skal vi la denne diskusjonen ligge nå. Men det vi ønsker å finne ut av, er om magnesium har en rolle og kan bidra til å hjelpe, eventuelt forebygge, metabolsk syndrom, og derved stoppe utviklingen mot diabetes type 2.

Mange av disse tilstandene er karakterisert av lavgradig betennelse. I lengre tid har man forsket på sammenhengen mellom magnesiumnivå og betennelse (10). Man har funnet at når magnesiumnivået synker, aktiviseres betennelsesreaksjoner, mens økede nivåer reduserer betennelse. Mye av det samme gjelder oksidativt stress, som gjerne henger sammen med betennelse.

Felles for mange av disse tilstandene, og andre kroniske sykdommer, er betennelse. Tilbake i 1992 ble det i laboratorieeksperimenter vist at magnesiummangel førte til økt aktivitet av frie radikaler som ødela endotelet, cellene på innsiden av blodårene. Det gir økt risiko for hjertesykdom (11).

En av utfordringene med flere av dyreforsøkene på magnesiummangel hvor man ikke fikk negative resultater på helsen, var for kort varighet. I noen få studier som gikk over lengre tid, så man at selv mindre mangler i Mg-inntaket ga økt betennelse og risiko for hjertesykdom.

I 2020 kom det en artikkel med noe av den nyere forskningen på konsekvensene av magnesiummangel (12). I rotteforsøk har man sett at magnesiummangel øker et stoff, substans P, som stimulerer blant annet betennelse. Substans P har mange funksjoner og er et helt nødvendig stoff. Men blir nivåene for høye, skaper de problemer.

Vi har i dette innlegget sett på noen av funksjonene magnesium har i kroppen. Selvfølgelig er det ikke en fullstendig gjennomgang, men jeg håper det illustrerer at magnesium er et helt sentralt element, og straks vi får for lite, kan det tenkes at vi opplever problemer. Og det skal vi se på i det neste blogginnlegget om magnesium.

Skrevet av Jens Veiersted, lærer på Kostholdsveileder

Ønsker du faglig påfyll? I år sender vi live HD-TV fra Nordisk Ernæringskonferanse og Høstkonferansen. I tillegg til live HD-TV, kan du se opptak i 3 måneder + at du får gratis tilgang til opptak av fjorårets konferanser. Her er det masse nyttig kunnskap å få med seg.

Kilder:

  1. https://snl.no/enzymer
  2. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25313036/
  3. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29303978/
  4. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25540137/
  5. Seelig, Rosanoff: The Magnesium Factor. Avery Publishing 2003
  6. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30940374/
  7. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28724644/
  8. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23981518/
  9. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30541089/
  10. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/9138860/
  11. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/1397313/
  12. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32977544/
  13. https://sml.snl.no/metabolsk_syndrom

Én kommentar

Legg inn en kommentar