Behandling av psykiske problemer med endring av tarmflora

Vi har de siste årene lest utallige artikler om forskningsstudier som peker på den viktige sammenhengen mellom tarmbakterier og helsen vår. Mange av disse retter søkelyset på forholdet mellom bakteriefloraen i tarmen og tilstander som angst og depresjoner. Det viser seg at psyken vår kan være påvirket av hvordan bakteriesamfunnet i tarmen er sammensatt. Etter hvert har man tatt skrittet videre for å finne ut hvordan vi kan bruke denne kunnskapen i en behandlingssituasjon. Er det mulig å finne en formel eller behandlingsmetode som virker på alle? Holder det å ta tilskudd med probiotika eller kanskje er det nok å endre kosten? 

At bakteriesamfunnet i tarmene våre kan påvirke hvordan vi har det psykisk, om vi utvikler kroniske sykdommer eller legger på oss eller ikke, er utrolig interessant (1). Når det gjelder angst og depresjoner, vet vi at mange mennesker er plaget av dette og at tallet er høyere blant mennesker som også har andre kroniske sykdommer. Tarmfloraen er med på å regulere immunforsvaret vårt, og immunforsvaret vårt er som kjent en medvirkende faktor ved de fleste kroniske sykdommer (inflammasjonsprosesser) trolig også psykisk sykdom (2). Det er derfor naturlig at mennesker med kroniske sykdommer også har en tarmflora i ubalanse og at dette derfor lettere kan påvirke psyken i større grad enn om man ikke hadde andre sykdommer.

Forskning viser motstridende resultater når det gjelder tilskudd med probiotika

Vi står i startgropen når det gjelder forskning på dette meget interessante og viktige fagfeltet. Selv om vi både innen naturmedisinfaget og ernæringsterapi har hatt kjennskap til forholdet mellom helsen vår og bakteriefloraen i tarmen i flere tiår, har vi ikke hatt tilgang til forskning som beskriver nøyaktig hvem som trenger en spesifikk sammensetning av kost og eventuelle tilskudd. Foreløpig viser resultater fra forskning at det ikke er så enkelt å behandle en dysbiose som man tidligere har trodd, i alle fall med de metoder man har prøvd ut. Det er ikke alltid nok å kjøpe et probiotikatilskudd i en helsekostforretningen etter en antibiotikabehandling for å få tilbake en sunn tarmhelse. Det vil ikke si at probiotika ikke har effekt, men heller det at vi ikke har visst hvilken type og sammensetning vi skal bruke til hvilke mennesker.

På forskning.no den 22. mai kunne vi lese om forskeren Beibei Yang fra Shanghai Jiao Tong University School of Medicine og kollegaene hennes som samlet det de kunne finne om studier hvor pasienter ble behandlet for problemer med angst (3). Av 21 randomiserte, kontrollerte studier ble det brukt probiotika i 14 av studiene, mens det i de 7 resterende ble brukt blant annet dietter som lav-FODMAP (4).

Resultatet viste at halvparten av studiene pekte mot at tarmbehandling hadde effekt mot angst, men at det var forskjell mellom metodene de brukte. Av de 14 studiene som testet probiotika, hadde fem en effekt mot angst. Blant undersøkelsene av andre tiltak viste derimot hele seks av sju studier en virkning. Disse behandlingene handlet for eksempel om endringer i kostholdet, som en diett med lite FODMAP eller andre mulige problematiske stoffer i maten.

Det som gjør at resultatet av disse studiene blir vanskelige å trekke noe spesifikt ut av, er at noen av disse studiene ble gjort på friske mennesker, mens andre studier ble utført på mennesker med irritabel tarm eller fedme. Det var også store forskjeller mellom behandlingsmetodene. I studiene hvor de brukte probiotika, anvendte man ulike bakterier og bakteriekombinasjoner. Metodene hvor de ikke brukte probiotika, anvendte de alt fra lite FODMAPs til forskjellige tilskudd.

Det beste man egentlig får ut av dette, er at det er viktig å behandle tarmen ved angst og at behandlingen må være tilpasset hvert enkelt menneske.

Selv om det trengs mye mer forskning på feltet, ser det ikke ut til å være tvil om at det er viktig å regulere tarmfloraen for å behandle tilstander som angst og depresjoner.

Les også: Helt vanlig mat øker veksten av gode tarmbakterier

Behandling må gjøres mye mer omfattende enn i disse studiene

Men, vi må nok behandle mye mer omfattende enn det som disse studiene viser. Innen naturmedisinen og ernæringsterapien har vi alltid tenkt mer omfattende og helhetlig. Først må man gjennom en grundig sykehistorie vurdere hvilke faktorer som har vært medvirkende til en pasients problemer. Å sette alle pasienter med lignende problemer i én gruppe, er overfladisk. Alle angstpasienter har nok forskjellige sykehistorier og lever forskjellige liv med forskjellig kosthold og livsstil. Har man fått mye antibiotika? Har man hatt en god eller dårlig livsstil? Hvor gammel er man? Har man spist mat med mye tilsetningsstoffer som påvirker tarmfloraen? Hvilke genetiske disposisjoner har man?

Det indre biologiske miljøet

Det snakkes ikke om det indre biologiske miljøet bakteriene lever i i disse studiene. Bakterier er nemlig veldig avhengig av det miljøet de lever i, blant annet pH-nivået. De er encellede organismer med lite mulighet til å endre seg etter miljøet slik som vi mennesker kan gjøre.

Bakterier spiser, akkurat som oss. Den maten vi spiser eller ikke spiser, er med på å danne det indre biologiske miljøet og utvikle tarmfloraen vår på godt og vondt. Derfor er det å endre bakteriefloraen sterkt knyttet til maten vi spiser. I tillegg kan vi kanskje gi probiotika og/eller andre tilskudd. Dette er dessverre ikke så anvendelig for forskning da forskning er ute etter om enten det ene eller det andre virker. Egentlig en umulig jobb, da det ikke er én enkelt faktor som skal til hverken for å gjøre oss syke eller friske.

Negative endringer i miljøet vårt når det gjelder tilsetningsstoffer i maten/drikken vår og fôret til dyrene vi spiser, har skapt en mengde nye problemer for våre samboere – bakteriene. Flere og flere stoffer som truer de naturlige bakteriene våre i tarmen omgir oss og er nesten umulig å unngå. Det er når dette settes sammen med eventuelle antibiotikakurer, stress, psykiske belastninger samt genetiske disposisjoner for enkelte sykdommer, at noen naturlig får flere problemer enn andre.

Før vi i det hele tatt behandler bakteriefloraen vår, bør vi endre det indre biologiske miljøet i kroppen vår til det som er gunstig for de bakteriene som gagner helsen vår. Når dette miljøet er etablert, vil tilskuddene vi tar fungere på en bedre måte.

Bakteriefloraen i tarmen er ikke alt

En annen viktig ting det ikke snakkes mye om, er at tarmfloraen absolutt ikke er alt! I gledesrusen over at man fant ut at bakteriefloraen i tarmen var så viktig, virker det som at vi helt har glemt at vi har bakterier andre steder. Det er viktig å se på slimhinner som ett organ og ikke bare bestående av bakteriefloraen i tarmen. Vi har bakterier i underlivet, kjønnsorganer, urinveier, bihuler, hals, mellomøre, bronkier og sist, men ikke minst, i tannrøtter og tannkjøtt (5). Bakterier kommuniserer med hverandre, og det blir vanskelig å få til en sunn tarmflora når det samtidig koser seg for mange snyltere i eventuelt underliv og tannrøtter. Disse infeksjonsfokus* påvirker kroppens miljø som i enkelte tilfeller gjør det vanskelig å behandle tarmfloraen (6).

Les også: «Kroppen skal visstnok bare fungere av seg selv»

Kan vi stole på forskningen?

Forskning er utrolig viktig, men det å kunne lese forskningsstudier er like viktig, slik at vi ikke misforstår konklusjonen i studiene. Jeg håper at forskere i fremtiden kommer til å skjønne at man er nødt til å behandle hele mennesket og ikke bare en enkelt del, slik som tarmfloraen.

Inntil det skjer, håper jeg også at alle som leser forskningsresultater ikke lar seg mislede av utsagn om at «nå har man funnet ut at probiotika ikke virker» eller at «probiotika kan gjøre deg syk». Det kan være store mangler ved den behandlingen man har utført i forskningsstudiene. Som regel har man ikke behandlet hele mennesket eller skjønt omfanget av kroppens bakteriemangfold. Eller man har ikke tatt hensyn til andre sykdommer menneskene har hatt på forhånd før man setter dem i en gruppe man skal undersøke.

Jeg er ikke i tvil om at i enkelte tilfeller kan probiotika være ugunstig, men det betyr ikke at det er ugunstig for andre (7). Man må være litt mer nyansert i omtalen og kritisk til metodene man har brukt i studiene.

Les også: Bruker du probiotika riktig?

Det er lite trolig at ett enkelt tilskudd skal være nok ved omfattende kroniske sykdommer som også inkluderer angst og depresjoner. I mine ører ville det vært nærmest som et mirakel.

DNA-tester av mikrobiomet kan bli et gjennombrudd i behandlingen av dysbiose

Da mange tarmbakterier ikke lar seg dyrke frem, har det vært vanskelig å teste vår individuelle sammensetning av tarmbakterier. Derfor har det vært vanlig å gi samme probiotikatilskudd til alle, eller anbefale samme kosthold til alle. En bedre måte å teste dette på er å teste genene til tarmbakteriene våre. Via gentest av mikrobiomet kan man finne ut hva ens individuelle sammensetning av tarmbakterier er, og slik få kunnskap om hva vi bør spise eller ta av tilskudd til nettopp vår bakterieflora. Dette lover godt. Da kan vi lettere skreddersy behandling som er tilpasset hver enkelt pasient (8,9).

*Infeksjonsfokus: Patogene bakterier lager ofte en biofilm rundt seg selv for beskyttelse slik at det blir vanskelig for immuncellene våre å ta dem. Her kan de ligge å slumre og overleve lenge. Når miljøet rundt dem endres i deres favør, kan de blusse opp og lage en ny infeksjon. Ofte skjer dette etter antibiotikabehandling når man gjentatte ganger får den samme infeksjonen (infeksjoner i bihuler, bronkier, urinveier osv.) igjen. Det vil si infeksjoner man ikke blir smittet av. Man kan godt bli smittet av en halsbetennelser eller vanlig forkjølelse, men ikke av en mellomørebetennelse. Da sier man at man har et infeksjonsfokus for eksempel i mellomøret. Selv når man ikke har en aktiv infeksjon, ligger disse fokus og belaster hele immunsystemet og er med på å endre det indre biologiske miljøet mot dysbiose.

Skrevet av Fride Aasen, lærer ved Fagskoleutdanning Biopati og Naturmedisinsk grunnutdanning

Kilder:

1. Forskeren forteller: Tarmens viktige mikrober har stor betydning for helsen: https://forskning.no/bakterier-forskeren-forteller-helse/forskeren-forteller-tarmens-viktige-mikrober-har-stor-betydning-for-helsen/364472
2. Er det sammenheng mellom immunforsvaret og psykisk sykdom: https://forskning.no/psykiske-lidelser-sykdommer-psykologi/er-det-en-sammenheng-mellom-immunforsvaret-og-psykisk-sykdom/1252078
3. Kan angst behandles gjennom tarmen: https://forskning.no/angst-mat-og-helse-psykiske-lidelser/kan-angst-behandles-gjennom-tarmen/1338713
4. Når sunn mat gjør deg dårlig: https://forskning.no/stress-forebyggende-helse-medisinske-metoder/nar-sunn-mat-gjor-deg-darlig/637745
5. Forskere tror leddgikt kan utløses av bakterier i munnen: https://forskning.no/immunforsvaret-bakterier-forebyggende-helse/forskerne-tror-leddgikt-kan-utloses-av-bakterier-i-munnen/373915
6. Bakterier er gode kommunikatører: https://forskning.no/universitetet-for-miljo–og-biovitenskap-bakterier-mikrobiologi/bakterier—gode-kommunikatorer/1046272
7. Sår tvil om mat med god bakterier er bra for magen: https://forskning.no/bakterier-mat-og-helse/sar-tvil-om-mat-med-snille-bakterier-er-bra-for-magen/1231789
8. Mikrobiomtest: http://helse-test.no/tjenester/mikrobiomtest-1.html
9. Mikrobiomtest: https://www.lab1.no/analyser/gi-effects