Naturmedisin har fått mye kritikk i media fordi vi sykeliggjør mennesker når vi foreskriver kosttilskudd, urter og eventuelle behandlinger uten at det er tegn på alvorlig sykdom. Naturterapeuter har en annen oppfatning av dette – vi kaller det forebygging.

Nordmenn er europamestere i oppussing, kunne vi lese i Aftenposten (1) for en tid siden. Vi bruker over 70 milliarder i året, møbler ikke medregnet. Vi bytter ut fullt brukelige kjøkken og har nok verktøy til å starte en liten snekkerbedrift, forteller avisen videre. Ikke bare det – folk som pusser opp blir oppfattet som ansvarsbevisste og flinke mennesker.

Vi sender pliktoppfyllende bilen vår på service også. Vi venter ikke til den går i stykker for å så å sende den på verksted. Nei, er det nemlig noe vi nordmenn er gode til, er det å vedlikeholde og forebygge bilen. Vi skjønner at det er penger å tjene på det å forebygge den, før forfallet setter inn.

Så sant vi ikke snakker om kroppen vår da. Den skal visstnok bare fungere av seg selv, og Gud forby – om vi tror at vi må sende den på service før den kollapser av seg selv. De som gjør det, kan lett oppfattes som hypokondere. Skulle vi naturterapeuter være så frekke at vi påstår at det lønner seg å forebygge sykdom – nei, da får vi vite at vi sykeliggjør folk og at folk selv er dumme som lar seg lure til å tro at vi kan gjøre noe på forhånd for å unngå at vi blir syke.

Gud forby – om vi tror at vi må sende den på service før den kollapser av seg selv

I Dagbladet 29. juni 2017 kunne vi lese: «Kroppen er en levende organisme som kontinuerlig reparerer skader, dreper kreftceller og andre ulumskheter, og rydder opp som et gedigent renovasjonsvesen. Likevel blir vi syke. Oftere enn vi kanskje er klar over, dreier det seg om flaks og uflaks. Noen utvikler aggressive kreftsvulster, andre får alvorlige infeksjoner som ikke er mulig å forutse eller forebygge» (2).

Den første delen er vi enige i, at kroppen kontinuerlig reparerer seg selv, men at det er flaks eller uflaks om sykdom utvikles, er vi ikke enige i. Forskning viser til og med at det går an å forebygge mot sykdommer vi er disponert for via våre gener. Man mener at faktorer i miljøet bestemmer om visse gener «slås av eller på». Dette kalles epigenitikk (3,4,5). Så her virker det som forskningen er uenig i legenes oppfatning.

Hvordan utvikler vi sykdom

Naturmedisin er mest av alt opptatt av opprettholdelse av helse og forebygging av sykdom. Det er et faktum at både hus, bil, hytte og båt kan kjøpes på nytt, men ikke kroppen vår. Den får vi bare en utgave av, og vi mener det er den det er viktigst å passe på, slik at vi ikke blir syke.

For å finne ut av hvordan man forebygger og behandler sykdom, er det viktig å finne ut hvordan sykdom i det hele tatt utvikles. Utvikling av sykdom er nøye beskrevet i alle store naturmedisinske behandlingsmetoder. Man tar utgangspunkt i at både kropp, psyke og alt ellers i naturen er avhengig av å være i homøostase for å opprettholde liv. Mange av våre kroppsfunksjoner er basert på en nøye og stabil likevekt for å opprettholde liv. Eksempler på dette er kroppstemperatur, blodtrykk, blodsukkerbalanse, pH-verdi, hormonsystem osv.

Fra naturens side har vi mennesker en sterk evne til selvregulering både på det fysiske og psykiske plan. Våre sterkeste reguleringsmekanismer skjer via det autonome nervesystemet (sympatikus og parasympatikus), fordøyelse og avgiftning. Dette beskytter oss mot både ytre og indre belastninger. Men, vi er ikke usårbare. Skulle mengden av belastninger vi utsettes for, overstige kroppens og psykens evne til regulasjon, vil dette over tid føre til sykdom. Som et annet budsjett, det bør komme like mye eller mer penger inn enn det som går ut. Det vil si, vi bør ikke ha sterkere belastninger enn det kroppen evner å balansere ut.

Belastninger kan være så mangt, vi kan kalle dem med et felles uttrykk for antihomøostatiske faktorer, det vil si faktorer som truer eller ødelegger kroppens homøostase. Det kan være:

Psykiske faktorer

Under psykiske faktorer finner vi alle typer psykisk stress, emosjonelle konflikter, utilfredsstillende arbeidsforhold, sorg, bekymring, sinne, angst og depresjoner.

Genetiske faktorer

Vår medfødte konstitusjon har mye å si for helsen vår. Genene våre forteller hva vi er disponert for av styrker og svakheter.

Mikrobiologiske faktorer

Mange av de vanligste sykdommer vi kjenner til er forårsaket av mikrober (bakterier, virus eller sopp). Kroppens forhold til- og behandling av disse mikrober er av stor betydning for vår helse. Moderne forskning kommer til at flere og flere av våre kroniske sykdommer og autoimmune lidelser har sin årsak i mikroorganismer (6).

Kjemiske faktorer

Kjemiske faktorer er en annen vanlig belastningsgruppe som hyppig truer kroppens homøostase. Vi kan dele disse faktorer inn i mangelsykdommer og forgiftninger. Mangeltilstander og forgiftningstilstander går hånd i hånd. Den ene legger grunnlag for den andre. Har man en mangeltilstand, får man lettere en forgiftning. Har man en forgiftning, får man lettere en mangeltilstand. Grunnen til dette er at man trenger viktige næringsstoffer (antioksidanter, vitaminer, enzymer) for å avgifte kroppen.

Begge disse tilstandene (mangeltilstand og forgiftningstilstand) er uunngåelige konsekvenser av dagens levevis. Moderne jordbruksmetoder bruker kjemiske sprøytemidler som gjør produktene mindre næringsrike med hensyn til innhold av vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer. I tillegg til dette inneholder sprøytemidler stoffer som er gift for oss mennesker. Dyrenes fôr blir ofte tilsatt kjemiske hormoner for å få mest mulig kjøtt på kortest mulig tid. Det unaturlige fôret gjør dyrene mer mottakelig for sykdommer, noe som resulterer i økt bruk av medisiner som antibiotika.

Alt dette ender tilslutt opp i vår kropp. Maten har blitt penere å se på. Agurkene rettere og eplene uten flekker. Kjøtt og fisk koster sannsynligvis mindre pr. kg enn hva det hadde kostet hvis bonden ikke hadde brukt kraftfôr. Men det vi har ofret for å få det slik, er at innholdet er mindre næringsrikt og mer forgiftet. For å bøte på det, må vi ta tilskudd av vitaminer, mineraler og fettsyrer – som kanskje koster oss enda mer!

Flere og flere mennesker spiser industrielt ferdiglaget mat og bruken av tilsetningsstoffer som konserveringsmidler, fargestoffer, aromastoffer og transfettsyrer har økt kraftig de siste tiår. Til slutt i prosessen blir mange matsorter frosset ned og eventuelt varmet opp igjen i mikrobølgeovner. Avstanden fra råstoff til matbord har blitt lang og innholdet i råstoffene har blitt mangelfullt.

Jo flere kjemiske tilsetningsstoffer et menneske får i seg, jo flere næringsstoffer, vitaminer og mineraler trenger det for å skille dem ut og nøytralisere giftstoffer. Da det er nettopp det som mangler i maten vi spiser, hoper giftstoffene seg opp i kroppen og belaster bindevevet og avgiftningsorganene våre. Stort forbruk av kaffe, nikotin og alkohol belaster kroppen ytterligere og gjør behovet for oppbyggende næringsstoffer større.

Det er ikke bare i maten dette er et problem. Miljøet vårt blir mer og mer forgiftet, blant annet luften vi puster inn inneholder eksos og svevestøv. Vannet vi drikker inneholder tungmetaller og maten kjemiske tilsetningsstoffer. Alt dette til sammen utgjør en stor belastning på kroppen vår, og er en viktig antihomøostatisk faktor.

Fysiske faktorer

Fysiske faktorer som belaster kroppens homøostase er fysisk stress, mangel på søvn, mosjon og frisk luft. I tillegg til dette finnes påvirkning av stråling fra mikrobølgeovner, TV, data, mobiltelefoner og kraftledninger. Mange mennesker rapporterer også at de blir syke av moderne byggematerialer og tett inneklima.

Summen av alle belastningene utvikler sykdom

Det er sjeldent en enkelt faktor som gjør oss syk. Som sagt har vi mennesker et sterkt og høyt utviklet forsvar for de fleste belastninger vi måtte oppleve. Når kropp eller psyke bryter sammen og utvikler en dysfunksjon, kan vi sannsynligvis si at det har pågått en stor belasting over lengre tid. Verken kropp eller psyke bukker under for enhver belastning.

Det er summen av alle disse belastningene vi utsetter oss for – i forhold til kroppens og psykens evne til å omsette, bryte ned og fjerne eventuelle belastninger (regulasjon) – som avgjør om vi holder oss friske eller blir syke.

Klart vi kan forebygge mot sykdom!

Ved å styrke kroppens evne til regulasjon på samme tid som vi minsker belastingene den blir utsatt for, har vi størst sjanse til ikke å utvikle sykdom, selv den vi er disponert for. Det er på forhånd, før vi får sykdommer, at vi kan fjerne alle de belastningene som er med på å bryte ned helsen vår. Når alle kroppens organsystemer fungerer optimalt, har man naturlig overskudd av energi. Den energien kan igjen brukes til reparasjon og regulering.  Vi bør blant annet:

• Spise sunt og passe på at kroppen har nok verktøy (makro- og mikronæringsstoffer) til å fungere optimalt.
• Spise økologisk mat for ikke å få i oss for mye miljøgifter.
• Sørge for en god fordøyelse og sunn tarmhelse.
• Trene og få nok frisk luft.
• Sørge for å få nok søvn.
• Stresse ned, eventuelt lære meditasjon, yoga, tai chi eller lignende om man har problemer med å slappe av.

Det kan også være fornuftig å få hjelp av en som er utdannet terapeut eller kostholdsveileder. Du kan søke etter skolens terapeuter og veiledere på denne siden: https://tunmed.no/behandlere/ (denne er forholdsvis ny, så her kommer det flere oppføringer fortløpende).

Et menneske som vet at man gjør noe bra for helsen sin, har lettere for å ha det godt med seg selv. Akkurat som vi får god samvittighet av å holde hus og bil ved like. Dette er ikke sykeliggjøring, men sunn fornuft!

Skrevet av Fride Aasen, faglærer ved Fagskoleutdanning i Biopati og Naturmedisinsk grunnutdanning. Fride var også gjest på skolens podcast i episode nr 4, hvor vi snakket om hva naturmedisin er.

Kilder:

1. https://www.aftenposten.no/bolig/Gjett-hvem-som-er-europamestere-i-oppussing-9713b.html.
2. https://www.dagbladet.no/kultur/kroppen-er-ingen-bil-som-trenger-eu-kontroll-eller-kilometerservice/68374929.
3. https://vof.no/epigenetikk-nar-miljoet-styrer-genene/.
4. https://tidsskriftet.no/2018/02/debatt/kosthold-mettet-fett-og-epigenetikk
5. https://www.abcnyheter.no/livet/helse/2016/02/02/195197332/epigenetikk-ser-ut-til-a-spille-en-stor-rolle-i-fedmeutviklingen.
6. https://forskning.no/bakterier-immunforsvaret-sykdommer/2011/11/forgiftet-innenfra