Naturen vet alltid best!

Tre forskere fra Universitetet i Oslo har det siste året testet en «vill idé»: Kan tarmens mikroflora gjenopprettes ved å tilføre steril jord? Og svaret ble ja!

Forskergruppen består av mikrobiolog Jan Raa, og Eric de Muinck og Pål Trosvik fra Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES). Utgangspunktet for forskningen deres har vært at naturen må vite best.

Balanse vs. ubalanse

I tarmen lever tusenvis av milliarder bakterier og andre organismer i samspill. En ubalanse i tarmens økosystem, også kalt dysbiose, er et utbredt problem i dag og en komponent ved mange moderne lidelser. Det er spesielt Vesten som rammes.

Det er mange faktorer ved vår moderne livsstil som direkte kan føre til dysbiose, som antibiotikabruk, medikamenter generelt, stress, miljøgifter, matsminke, andre kjemikalier, et usunt kosthold osv. Når dysbiose først har oppstått, kan det være vanskelig å komme i balanse igjen. Etter flere runder med antibiotika kan for eksempel visse arter være borte for godt.

Jegere og sankere har bedre tarmflora

En tarmflora med flest mulig arter beskytter best mot sykdom. Utfordringen når dysbiose har oppstått, er å gjenopprette et miljø i tarmen hvor mikrobene trives i samspill. Det er dette som har vært forskernes mål.

Forskerne har sett på mennesker som lever nær på naturen, for eksempel jegere og sankere i Afrika. Det viser seg at disse har en mye rikere tarmflora enn oss. De lider også sjeldnere av livsstilssykdommene som vi ser mye av her i Vesten. Det må derfor være noe annerledes med hvordan disse menneskegruppene lever.

Jord

Gjennom hele evolusjonen har mennesker levd i direkte kontakt med jord, og alle pattedyr, inkludert menneskebarn, har en iboende trang til å spise jord. Hvis jord hadde vært farlig, hadde evolusjonen fjernet dette behovet for lenge siden. I dag vaskes jord bort fra all mat og vi er generelt overdrevent hygieniske. Kan det derfor hende at det er jord vi mangler?

Dekonstruert jord

Forskergruppen ville teste denne hypotesen. De brukte en steril jorderstatning som inneholder de forbindelsene som finnes i vårt opprinnelige naturmiljø, men som vi ikke lenger er i kontakt med. Det er ikke mikrobene i jorda som har vært fokus, men de mikrobefrie komponentene som påvirker tarmens økosystem.

Bakterier gjenoppsto

Resultatene har vært oppsiktsvekkende! Forskerne har klart å «gjenopplive» bakterier som har vært borte ved ulike livsstilssykdommer, og slått tilbake bakterier som har vært for dominerende. De har verken tilført bakterier (probiotika) eller mat til bakteriene (prebiotika), men heller gjort noe med miljøet. De har skapt et miljø hvor mikrobene trives.

Dette er kjempeinteressant forskning og det bryter med troen på at dysbiose bør behandles med tilskudd av probiotika, som er en milliardindustri. Probiotika har vi skrevet om før. Ulike probiotiske stammer har spesifikke effekter, men å ta et enkeltprodukt med et høyt antall av noen få arter når vi i tarmen trolig har flere tusen arter, vil ikke kunne korrigere en dysbiose.

– Les også: Bruker du probiotika riktig?

Tilskudd av prebiotika er heller ikke nok. Ulike tilskudd stimulerer veksten til et lite utvalg av bakterier. Men hva med resten? Da er det bedre å ha et kosthold som tilfører tarmen rikelig med plantefibre og polyfenoler.

Favoriserer hele økosystemet

Det unike med jord-metoden er at den favoriserer hele økosystemet. Tykktarmsbakteriene tvinges til å jobbe sammen som et økosystem i stedet for å konkurrere, i følge Raa. Det blir spennende å se hvordan dette fortsetter. Et produkt er allerede på vei, men mens vi venter, kan vi glede oss over at naturen igjen hadde svaret.

– Les også: Helt vanlig mat øker veksten av gode tarmbakterier

Dersom du ønsker å lære mer om korrigering av dysbiose, anbefaler vi kurset Spesialisering i SIBO (opptakskrav).

Skrevet av Signy Skåre, lærer på Helsekostveielder, Naturlig hudhelse og Spesialisering i SIBO.

Jan Raa  som er en av forskerne i denne studien, deltok på Vitamindagene som det fortsatt er mulig å bestille tilgang til.

Kilde: https://www.apollon.uio.no/artikler/2019/3_tarmflora.html