Lagt ut av Biopat Renate Elida Haug skal ved Tunsbergs jubileumskongress den 14.–15. oktober holde foredrag om terapeutisk bruk av HRV-måling (måling av hjerterytmevariasjon).
– Hvis man bruker den rette programvaren for å tolke målingene, kan dette gi svært presise data, forteller hun.
Hun bruker det som en av flere analysemetoder.
– Det er en veldig nyttig metode. I en del tilfeller kan man identifisere spesifikke helseproblemer som kan være vanskelige å oppdage på andre måter.
– Slik du jobber med dette, likner det på pulsmåling via pulsklokker?
– Nei. Da jeg ble introdusert for fenomenet for flere år siden, deltok jeg på noen småkurs der de målte hjerteslagvariasjon via puls, altså indirekte HRV-måling. Det åpnet øynene mine for at her kan man få ut viktig informasjon, men måling via puls er for upresist. I klinikken min måler jeg via Elektrokardiogram (EKG). Nøyaktig HRV skal måles i umiddelbar nærhet av hjertet ved å detektere R-piggene på EKG med en frekvens på 1000 Hz. Du blir altså nødt til å bruke et brystbelte eller elektroder. I tillegg er det helt nødvendig at målingen settes i sammenheng med hvilke aktiviteter du har gjort i løpet av døgnet. Denne informasjonen bør igjen analyseres gjennom en avansert programvare.
Ujevnheten indikerer tilpasningsevne
– Hva er egentlig HRV?
– Hjerterytmevariasjon er den ujevnheten hjertet slår med. Hjerteslagene våre skal ikke gå helt jevnt. Graden av ujevnhet indikerer hvor godt du tilpasser deg verden. Verden kaster hele tiden på oss inntrykk og utfordringer som vi må regulere oss etter. Samtidig som vi regulerer oss etter det, trenger vi også at kroppen regulerer seg tilsvarende. En høy evne til regulasjon, altså høy ujevnhet, vil være et tegn på god helse.
Videre kan vi tenke oss at vi kan finne alle kroppens rytmer i én rytme, fortsetter Renate Elida.
– Hjerterytmen er en veldig viktig rytme. Så ved å analysere den, kan man også finne ut noe om hormonrytmen, fordøyelsesrytmen og rytmen i hvordan nervesystemet virker.
Pulsklokker kan ikke brukes terapeutisk
– Kan du utdype omring forskjellene på pulsklokker og EKG-målinger?
– Her er det en utfordring. Jeg ønsker ikke å si at måling via pulsklokker ikke kan være av verdi for mange. Utfordringen er at jeg mener det ikke kan brukes terapeutisk. En pulsklokke kan ikke egentlig måle HRV. Den kan bare måle avstanden mellom hvert pulsslag på håndleddet. Vi er da langt unna hjertet. Det er en indirekte og upresis måte å måle på. Pulsklokker bare antar HRV, de kan ikke måle det direkte.
En annen vesentlig forskjell på pulsmåling og HRV-måling med godt utstyr er at det per i dag ikke finnes pulsklokker med en programvare som er tilpasset terapeutisk bruk, ifølge Renate Elida.
– Jeg mener at pulsklokke er for friske mennesker som vil ha inspirasjon til å bedre kostholdet, å trene mer riktig osv. Som terapeut får jeg ikke så mye nyttig informasjon fra pulsklokker og den medfølgende programvaren. Relativt friske pasienter kan derimot se positive utslag på klokka og oppleve det som motiverende.
Viktigheten av avansert programvare
EKG gir direkte måling av HRV. Det kan gi mye nyttig informasjon hvis man kan prosesserer målingene gjennom en god programvare.
– Jeg bruker en programvare som er utviklet av leger og terapeuter. Da får man hjelp til å tolke HRV-målingen. Da kan man eksempelvis lese ut hvordan det står til med hormonsystemet, den fysiske styrken i kroppen og energinivået.
Ubalanse i puls og HRV kan ofte komme etter virusinfeksjoner.
– I slike tilfeller kan jeg lage et differensiert opplegg, ut fra hva som er utbrenthet pga iod-ubalanser og hva som er ubalanser på grunn av en postvirus-situasjon. Da trenger pasientene ulik type opptrening. Da kan programvaren være nyttig, for å avklare om de eksempelvis trenger å hvile, eller aktivt må trene for å få energi. Det de har til felles er at de har lav HRV. Det kan man også se med pulsklokke. Men via EKG-måling og programvaren kan jeg se «hvorfor er det lavt?». Er det fordi du trenger trening, eller trenger hvile?
Differensiert behandling
– Kan du utdype om hva slags informasjon HRV-måling som analyseverktøy kan gi? Gi gjerne noen konkrete eksempler fra egen praksis.
– På foredraget skal jeg ha spesielt fokus på energiløshet og utbrenthet. Jeg skal bruke en ung pasient fra tidlig i 20-årene som case, med alvorlig kronisk utmattelse etter sykdom. Og så har jeg en 40 år gammel kvinne med samme utfordring. Man ser tydelig at det unge mennesket og det litt eldre mennesket trenger helt forskjellige ting. Det er lett å se i HRV-målingen at ubalansen kommer fra forskjellige steder. Disse to trenger helt forskjellig behandlingsopplegg, selv om symptomet var likt. Her var det vanskelig å finne riktig og god løsning via de andre testene jeg tar. HRV ga løsningen.
– I hvilken grad er denne bruken av HRV noe man forholder seg til innenfor det offentlige helsevesenet?
– Jeg vet ikke, men jeg tror at man i Norge forholder seg svært lite til det. Jeg vet samtidig fra en jordmor at de måler HRV under fødsel. Hvis de merker at fosteret får lav HRV, så haster det å få fosteret ut. Så de bruker noe kunnskap om HRV via EKG. Det forskes også mye i det. Det kalles kronomedisin. Det er i vinden innenfor evidensbasert medisin, nettopp fordi at det å bruke HRV kan gi svar på når det er mest hensiktsmessig å medisinere (med medisinering generelt). Så det er i vinden.
Pulsklokker kan stresse pasientene
– På hvilke måter kan pasientene bruke dette selv i hverdagen? Anbefaler du eksempelvis at de kjøper seg pulsklokke for å følge egen progresjon, i takt med at de innfører anbefalte tiltak?
– Jeg anbefaler aldri at noen kjøper seg en pulsklokke. Samtidig ser jeg at det for noen kan være motiverende, hvis man er relativt frisk i utgangspunktet. Har jeg veldig syke pasienter anbefaler jeg at pasientene tar pulsklokken av seg i lengre perioder. Det kan stresse pasientene, fordi målingene stort sett alltid er dårlige når man er syk. Da kan det være med på å opprettholde det stresset, som igjen gjør at man får en dårlig måling.
I mange tilfeller vil det være hensiktsmessig om man ikke bruker pulsklokka daglig, bare periodevis, fortsetter hun.
– Det kan eksempelvis være å ta en døgnmåling en gang i måneden, eller en uke hvert halvår, for å se om det har blitt bedre nå kontra for seks måneder siden. Jeg tenker det som en mer fornuftig bruk, terapeutisk sett.
Hvis man jobber helhetlig med helsa, så følger hjertehelse automatisk med på lasset, fortsetter hun.
– Pulsklokker har per i dag heller ikke noe sikkert lagringssystem. Så da blir det også problematisk for meg som terapeut å anbefale det.
Symptomer kontra underliggende problem
En lav HRV er et symptom på lik linje med å ha høyt blodtrykk. Som terapeut er ikke det viktigste om du har høyt eller lavt blodtrykk, eler høy eller lav HRV. Spørsmålet er hvorfor du har det, understreker Renate Elida.
– Lav HRV er et symptom, det er ikke i seg selv en sykdom. Det er viktig å huske på hvis man skal bruke dette terapeutisk. Det kommer pasienter til meg som sier «jeg har lav HRV, kan du hjelpe meg med den?» Jeg kan jo ikke jobbe med den isolert sett, jeg kan jobbe med alle aspekter av helsa, og så endrer HRV-en seg som konsekvens av det. Det er da det blir viktig å tolke HRV-målingen. Betyr det muskelsvakhet, for dårlig regenerering, eller hormon-ubalanse? EKG-måling, med analyse via avansert programvare, kan hjelpe til å lage en differensiert behandling. Et enda mer tilpasset opplegg.
I tillegg til å bruke systemet til kartlegging, kan det bistå henne i å undervise pasientene i hvordan de kan regulere nervesystemet.
– Jeg kan eksempelvis lære dem pusteteknikker, og så kan de gjennom målingen i sanntid se hvordan de kan regulere nervesystemet ved å puste riktig, sier Renate Elide, som har fått pasienter til å komme seg ut av angstanfall gjennom terapeutisk bruk av pust.
Var syk i mange år
– Hvordan du ble opptatt av helhetlig helse og hvordan dette har påvirket ditt personlige og yrkesmessige liv?
– Jeg er utdannet biopat fra Tunsberg. Er steinerskolepedagog fra tidligere, og jobbet på steinerskole. I 2010 ble jeg sykemeldt. Det offentlige helsevesenet fant ikke ut hva det var. Det ble kalt en slags utbrenthet, slapphet og psykisk ustabilitet. Jeg var helt eller delvis sykemeldt i mange år. Det ble tatt to blodprøver alle disse årene, og de konkluderte at jeg var frisk. Jeg vokste opp med en mor som hadde fokus på helse og kosthold. Så det var naturlig for meg å tenke at det var mye jeg selv kunne gjøre. Jeg begynte å lese meg opp via fagbøker og forskningsartikler. Jeg prøvde å forstå hva jeg kunne gjøre for å bli bedre, og hva som feilte meg. Jeg ble sakte, men sikkert bedre.
I 2014 var hun fortsatt ikke i stand til å jobbe fullt. Da oppdaget hun Tunsberg.
– Jeg var i utgangspunktet ikke interessert i å utdanne meg til å jobbe som behandler, men snarere hvordan jeg selv kunne lære mer for å bli helt frisk. Det endte med at jeg valgte biopatstudiet, fordi da kunne jeg lære alt det beste som Tunsberg hadde å by på. Via noen tester som jeg selv tok og betalte, viste det seg at jeg hadde en svulst på skjoldbruskjertelen. Jeg ble fort mye friskere ved å anvende det jeg lærte på studiet. Jeg ble motivert til å begynne å jobbe som biopat etter endt studie, da jeg ønsket å hjelpe andre som ikke hadde fått hjelp fra det offentlige. Det var dette jeg selv hadde lett etter alle de årene, og ikke funnet.
Intervjuet ble utført av Andreas Aubert.