Lagt ut av I flere tiår har naturterapeuter snakket om lekk tarm som årsak til et stort spekter av sykdommer som fordøyelsesproblemer, allergier, matintoleranse, diabetes type 2, overvekt, inflammasjoner, autoimmune lidelser og til og med psykiske lidelser. Siden både immunceller og tarmbakterier utgjør så stor del av vårt immunforsvar, vil problemer som starter her påvirke nesten alle kroniske sykdommer som er relatert til immunforsvaret vårt. Vi har også ment at antibiotika og visse tilsetningsstoffer i mat, har vært med på å medvirke til å utvikle disse tilstandene. Dette har ikke blitt tatt på alvor av verken leger eller media.
Det gjør godt å erfare at dette er i ferd med å endre seg. 14. oktober 2021 kunne vi lese en artikkel på forskning.no at begrepet «lekk tarm» nå er i ferd med å bli stuerent. Studier bekrefter at tarmslimhinnens permeabilitet kan påvirkes av bakterier, og at dette forårsaker lekkasje av stoffer gjennom tarmveggen.
Journalisten setter fokus på forskningen til blant annet barnelege Alessio Fasano ved University of Maryland School of Medicine allerede på 1990-tallet (1). Via forskningen til Fasano ble det oppdaget at kroppen produserer et protein, zonulin – som regulerer tarmens permeabilitet (1).
Man oppdaget også at noen bakterier har egenskapen til å påvirke tarmens barrierer og forårsake det vi kaller lekk tarm. Fasano var opptatt av å finne årsaken til blant annet kolera og andre diaresykdommer som forårsaket voldsomme lekkasjer av væske i kroppen. I denne prosessen oppdaget Fasano at kolerabakterien Vibrio cholerae skiller ut stoffet Zonula occludens toxin, og at dette stoffet får cellene i tarmveggen til å gli litt fra hverandre og danne en glippe. Senere fant Fasano og kollegene hans at det var kroppen selv som produserte dette stoffet, men at bakteriene hadde lært seg å påvirke denne reguleringsmekanismen vi mennesker har, slik at tarmen vår ble lekk.
Tidligere hadde man trodd at oppsugningen via tarmen var mer mekanisk og statisk, men med denne oppdagelsen kunne det se ut som om kroppen har utviklet systemer for kunne regulere det som suges opp via tarmveggen. Man stilte seg spørsmålet: Kan det for eksempel være slik at kroppen vil bli kvitt parasitter og øker permeabiliteten via tarmveggen? Det åpner også opp for muligheten for feil i kroppens regulasjonsystem som igjen kan spille en stor rolle i mange sykdomsprosesser.
Forskere mener nå at forstyrrelser i tarmens bakterieflora også kan påvirke tarmpermeabiliteten. Bakteriefloraen vår er med på mange regulasjonsmekanismer i kroppen, blant annet gjør de en viktig jobb med å regulere immunsystemet vårt, slik at det ikke overreagerer.
Tarmveggen og slimhinnen innenfor skal sørge for at kun de riktige stoffene kommer gjennom og alt annet skal renses ut via fordøyelsen, men når det her dannes mellomrom slik at stoffer kroppen egentlig ønsket å skille ut via tarmen, kan dette forårsake problemer for blant annet leveren som får mye større belastninger enn den var tiltenkt.
Til tross for at vi har fått bukt med mange sykdommer som før truet helsen vår, vet vi at nye sykdommer har oppstått i kjølvannet av dette. Det er stor sannsynlighet for at de samme medisinene som vi har brukt for å redde liv, også har påvirket kroppens eget regulasjonsystem. Dette i tillegg til endrede matvaner og tilsetningsstoffer i maten vi inntar. Det kan være noe av grunnet for at både barn og ungdom i dag er mer plaget av allergier, intoleranser, overvekt og diabetes 2 – og kanskje også psykiske problemer. Forskere har allerede stilt seg spørsmålet om det er tarmfloraen og stoffer som produseres i tarmen, som spiller inn i disse lidelsene (2).
I tillegg til et avansert immunforsvar, er hud og slimhinner noe av det som gjør at vi er beskyttet mot truende stoffer i miljøet rundt oss. Nesten alt i omgivelsene vil kunne drepe oss, om det kom rett inn i blodbanen og/eller ble tatt opp av cellene våre. Bakteriene i tarmen vår er en del av dette intelligente forsvarssystemet. Sammen med en hær av immunceller, skal bakteriene i tarmen vår stoppe ugunstige stoffer og fremmede mikroorganismer fra å komme inn i organismen vår. Når immuncellene oppdager at barrierene er i ferd med å brytes, settes det i gang en kaskade av immunreaksjoner. Betennelse kan være en av dem.
Betennelse er altså en måte immuncellene stopper eller avgrenser fiender på. Det vil du kunne lett se, om du noen ganger har fått er sår som ble infisert. Da ble det ganske snart dannet en rød og hoven ring rundt såret – en betennelse. Det å danne betennelse er altså en del av kroppens eget forsvar.
Ved tilstedeværelse av ugunstige bakterier i tarmfloraen viser det seg at det kan oppstå vedvarende immunreaksjoner og betennelser. Utvikles det lekk tarm kan også disse betennelsesstoffene og bakteriene føres rundt i kroppen og skape autoimmune lidelser. Fasano bestemte seg for å teste dette på mennesker med cøliaki, en autoimmun reaksjon på gluten. Ved forsøk økte nivået av zonulin 10 ganger mer enn normalt, sa Fasano i et intervju med Integrative Medicine i 2018 (3).
Resultatene antydet at zonulin var allerede til stede før tarmen ble skadet, noe som kunne se ut som at lekk tarm var med på å skape cøliaki, og ikke at cøliaki skapte lekk tarm. Ved å fjerne gluten fra testpersonene, minsket produksjonen av zonulin. Dette beviser det nære forholdet mellom lekk tarm og autoimmune lidelser.
Kan til og med diabetes type 1 ha sin årsak i lekk tarm?
Nye studier på mus viste at bakterier som slapp gjennom tarmbarrieren kunne bevege seg med blodet og ende opp i lymfeknutene i bukspyttkjertelen hvor de bidro til en lidelse med samme kjennetegn som diabetes 1. Dette er ganske revolusjonerende!
Forskning viser altså at det er sammenheng mellom lekk tarm og sykdommer kjennetegnet av betennelser, autoimmunitet, intoleranse og tarmsykdommer generelt. Professor Cezmi Akdis hevder at stoffer i miljøet kan opptas gjennom både hu og slimhinner i lunger og tarmsystem. Dette kan være miljøgifter i mat (spesielt i prosessert mat) klær, vaskemidler, kremer, såper og shampo (4).
Akdis påpeker at man trenger mer forskning for å bekrefte dette. Journalist Ingrid Spilde som har skrevet artikkelen for forskning.no stiller så spørsmålet: «Så har alternativbehandlere faktisk rett»? Svaret blir «Tja». Professor Knut Lundin ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo sier såpass mye at «Å si at lekk tarm er tull, det stemmer ikke». Det finnes masse forskning på lekk tarm, sier han. Men, det som er den store utfordringen er å avgjøre hva som fører til hva. Er det lekk tarm som fører til lidelsene, er det lidelsene som fører til lekk tarm. Dette har mye å si for hvordan man tenker når det gjelder behandling.
Irritabel tarm
Forsker Anette Fritscher-Ravens fra University Hospital Schleswig-Holstein har studert mennesker med irritabel tarm for å vite hvilken type mat som kunne gi lekk tarm. Pasienter fikk først kontrastmiddel i blodet, så ble det sprøytet matvarer (hvete, melk og gjær) ned i tarmen hvor det også hadde blitt plassert et kamera. De så snart at det begynte å lekke kontrastmiddel ut av tarmveggen. Slimhinnene i tarmen var tydelig blitt mer gjennomtrengelige slik at stoffer kunne lekke inn og ut av tarmen. Dette påpeker Lundin er et godt eksempel på lekk tarm. Forskning peker på mange faktorer som leder til lekk tarm, slik som dysbiose, stress og kosthold.
Alkohol, hvete og emulgatorer
Det er tydelig at det ikke kun er en ting som forårsaker lekk tarm. En studie publisert i 2021 peker også på alkohol og fettrik mat som stoffer som kan øke lekk tarm i tillegg til gluten og hvete i mennesker som ikke har cøliaki (5). Lundin har selv forsket på personer som har fått problemer med gluten selv om de ikke har cøliaki. Mange forskere fremstiller dette som hysteri og tull, men dette opprører meg, sier professor Lundin.
Ved The National Health Centre for Health Research Sheffield Biomedical Researh Centre i England ble det gjort studier som viser at gluten kan gi nevrologisk sykdom. Man trekker også frem vårt vestlige kosthold med mye prosessert mat og lite fiber som mulig årsak til lekk tarm. Lundin påpeker at det ikke lenger er et spørsmål om lekk tarm er reelt eller ikke. Det store spørsmålet er om det også forårsaker sykdommer andre steder enn i tarmen. Lundin tror vi får svar på dette i årene som kommer. Han forteller at forskningen er kommet langt på de første medisinene som skal behandle sykdom ved å tette en lekk tarm.
Han mener imidlertid at det er satt av alt for lite midler til dette, da forskning ofte styres av kommersielle midler. I tillegg vanskeliggjøres forskningen ved at temaet ligger i skjæringspunktet mellom flere ulike fagmiljøer som immunologi, gastroenterologi, allergologi og nevrologi.
Lundin mener dette kan ha ledet til liten interesse og manglende evne til å se sammenhenger mellom de forskjellige fagområdene.
Vårt perspektiv som naturterapeuter
Dette var en flott artikkel som setter lys på den store mengden forskning som virkelig berører vårt fagfelt. Resultater av studier som viser hvilken rolle bakterier spiller i livene våre, skaper et grunnlag for en kommunikasjon mellom naturmedisinen og den konvensjonelle skolemedisinen som vi aldri tidligere har hatt. Vi naturterapeuter sitter med et stort erfaringsgrunnlag som er opparbeidet over flere tiår nettopp innenfor dette området. Vi får håpe at vi får anledning til å dele denne av denne erfaringen. Hva er så dette erfaringsgrunnlaget som danner vår kunnskap?
1) Det er ikke en enkelt faktor som gjør at du blir syk
Kroppen vil kontinuerlig regulere seg mot sunnhet og likevekt så sant den får mulighet til det. Om kun noen få faktorer belaster oss, vil kroppens mange regulasjonsmekanismer sørge for at vi blir beskyttet. Men, kommer belastninger fra mange kanter, slik som stress, miljøgifter i maten, mangelfull bakterieflora, dysbiose, mangel på antioksidanter, vitaminer og mineraler, galt kosthold og livsstil, samt genetisk disposisjon – da kan kroppen begynne å utvikle sykdom. Det er altså snakk om mengden belastninger i forhold til kroppens egen evne til å helbrede seg selv.
Tiltak: Naturterapeuter sørger for å endre på så mange av disse belastningene som mulig, slik at kroppen får mer kraft til å helbrede seg selv. Inkludert i dette er også å unngå mat/stoffer man reagerer på allergisk, da dette vil provosere immunforsvaret.
2) Akutte infeksjoner som ikke behandles riktig, kan lett føre til dysbiose
Dette kan være etter en antibiotikakur eller ganske enkelt at immunsystemet ikke klarer å bekjempe mikrobene. Mikroorganismene gjemmes i en form for biofilm som hindrer dem fra å gjøre skade i kroppen. Deres stoffskifteprodukter kan imidlertid være giftige for oss mennesker og føre til dysbiose i tarmen. Dysbiose i tarmen skaper et ugunstig miljø for de gode bakteriene, og tiltrekker seg ofte andre sykdomsfremkallende mikrober. Dette kan føre til lekk tarm. Siden de gode bakteriene i tarmen er med på å regulere immunforsvaret, får vi nå en meget ugunstig situasjon for immunforsvaret. Det må kjempe en kamp med færre soldater, og større motstand. Når immunforsvaret også har mange andre oppgaver å ta seg av enn å passe på hva som skjer i tarmen, vil immunsystemets andre oppgaver svekkes.
Tiltak: Naturmedisin setter fokus på å behandle akutte lidelser ved å stimulere kroppens eget immunforsvar i de tilfelle det er mulig. I tillegg behandle slimhinnene og rense ut kroniske infeksjoner og gjenopprette symbiose i tarmsystemet, lenge før det utvikler seg kroniske lidelser.
3) Tungmetaller og miljøgifter
Tungmetaller og miljøgifter i mat og omgivelser kan være med på å skape ubalanse i tarmfloraen, da de hemmer de gode tarmbakteriene. De belaster også avgiftningsorganene våre, blant annet leveren.
Tiltak: Anbefale å spise økologisk, bruke økologiske vaskemidler og lage mat fra grunnen. Dette vil minske belastningen på avgiftningsorganene våre og holde den gode bakteriefloraen ved like.
4) Kosten bestemmer tarmfloraen din
Kosten din bestemmer hvilke tarmbakterier du tillater skal bo på slimhinnene dine.
Tiltak: Ved å endre kosten, kan du sulte ut de sykdomsfremkallende bakteriene og nære de gode bakteriene.
Innenfor naturmedisinske prinsipper, er det viktig å eliminere årsaken til lekk tarm, ikke bare sørge for at lekkasjen tettes. Kroppen vår en dynamisk, levende organisme som når den får anledning til det, opprettholder sunnhet og helse helt av seg selv.
Om Fride Aasen
Fride er lærer i vår fagskoleutdanning i Biopati, Enkeltemner fagskole biopati, og Naturmedisinsk grunnutdanning.
Hun er også aktuell med to foredrag/workshop under Terapeutdagene 2022.
Kilder:
- A Fasano, T Not, W Wang, S Uzzau, I Berti, A Tommasini, S E Goldblum (2000): Zonulin, a newly discovered modulator of intestinal permeability, and its expression in coeliac disease.
- Aaron Lerner, Torsten Matthias (2015): Changes in intestinal tight junction permeability associated with industrial food additives explain the rising incidence of autoimmune disease.
- Craig Gustafson (2018): Alessio Fasano, MD: How a Cholera Researcher Became an Expert on Autoimmune Disease.
- Cezmi A Akdis (2021): Does the epithelial barrier hypothesis explain the increase in allergy, autoimmunity and other chronic conditions?
- Michael Camilleri, Adrian Vella (2021): What to do about the leaky gut.