Jeg begynner å bli gammel, men er fortsatt sprek!

På Tunsbergs Jubileumskongress i Drammen 14.–15. oktober skal Jens Veiersted holde foredrag om Anti-aging. I dette intervjuet gir han en smakebit på det han skal presentere der.

– Jeg begynner å bli gammel!, ler han, på spørsmål om hvordan han ble opptatt av Anti-aging. Jens underviser i ernæring ved skolen, og har gjort det i 15 år.
– Anti-aldring blir stadig mer aktuelt, jo eldre man blir. For meg handler ikke anti-aldring først og fremst om å bli så gammel som mulig, men å holde seg frisk så lenge som mulig. Vi mangler et godt ord for det engelske «healthspan», som betegner hvor lenge man lever med god helse og god livskvalitet. Jeg har hatt et rikt liv og er ikke redd for å dø. Redselen er snarere det å bli immobil, ikke være i stand til å ta vare på meg selv. Særlig for meg som er vant til å være relativt aktiv. Jeg spilte aktivt håndball på et greit nivå til jeg var over 40, og har løpt masse. Jeg trener fortsatt jevnlig. Det er bakgrunnen for at jeg ble interessert i anti-aging. Dessuten så innebærer feltet en del biokjemi og fysiologi som jeg synes er veldig spennende.

Aldringsprosessen kan styres

I dag snakker man ikke lenger om aldringsprosessen som noe som bare skjer, fortsetter Jens.
– Man kaller det i dag en sykdom. Når man har definert det som en sykdom, finnes det kanskje måter å behandle, motvirke og forebygge det på, når man kommer til bunns i hva som faktisk skjer i aldringsprosessen. Nå vet man ganske mye. Det forskes mye på feltet. David Sinclair og Valter D. Longo er blant dem som leder denne forskningen. Mange har på egen hånd eksperimentert litt med utgangspunkt i det disse forskerne har kommet fram til, selv om mye foreløpig er eksperimentelle data. Man har ikke kommet veldig langt i utforskning på mennesker.

– Hva er de viktigste faktorene som gjør at vi eldes?
– Jeg tror svikt i mitokondriefunksjon er det aller viktigste. Hvis alle cellene har det bra, og produserer energi på bakgrunn av den næringen man tilfører kroppen, så har man det bra. Når det begynner å halte så kan det ha mange grunner, men er som regel relatert til kosthold og livsstil. Det innebærer også en genetisk faktor. Vi kan ikke gjøre så mye med det, så jeg er ikke så opptatt av det. Epigenetikk – miljøet som påvirker genene – ser ut til å være enda viktigere. Vi ser i enkelte familier at alle blir gamle. Det kan i en del tilfeller være at man har lagt til seg en adferd som er gunstig, som blir del av familiens kultur. Man bør ikke stirre seg blind på genene.

Periodisk faste regenerer kroppen

– Hva er de viktigste tiltakene man kan gjøre for å bremse og eventuelt reversere aldringsprosessen?
– Det ene er å spise ordentlig mat. Man skal ikke spise for ofte, og ikke for mye. Jeg tror veldig på en eller annen variant av periodisk faste. 8/16, der man i løpet av døgnet har et 8-timers spisevindu, er veldig i vinden. Selv om noen sier at de gunstige effektene av fastingen virkelig trår inn først etter ca. 16 timer. Det er bedre om man heller følger 7/17 eller 6/18.

Styrke og kondisjon forhindrer forfall

Det andre punktet, som en del nå mener er enda viktigere enn kostholdet, er å trene styrke og kondisjon.
– Hvis du som 80-åring detter og brekker lårhalsen, så er sjansen stor for at du ikke kommer tilbake til normal funksjon igjen. Det å falle skyldes i stor grad mangel på styrke og balanse. Styrke er altså kjempeviktig. Det er også en sammenheng mellom tidlig død og dårlig kondisjon. Hvis man ikke har begynt å trene før, bør man definitivt starte når man passerer 50. Det betyr ikke at man skal bli kjempesprek, men at man skal ha en grei kondisjon og opprettholde muskelmassen. Særlig etter passerte 70 år, går det ganske fort utforbakke, hvis man ikke gjør noe for å opprettholde god kondisjon og styrke.

– I hvilken grad er disse tingene noe man forholder seg til innenfor det offentlige helsevesenet?
– De snakker om viktigheten av å beholde muskelmasse, men det er ikke aktivt lagt til rette for det i samfunnet, man må gjøre det helt på egen hånd. Unntak er i forbindelse med rehabilitering etter skader. Å innføre mer eller mindre obligatorisk trening i regi av det offentlige, ville hatt en stor betydning for helseøkonomien i Norge. Likevel er ikke dette noe som politikerne satser på, de ser det bare som en utgiftspost. Dessuten hadde det vel vært endel praktiske problemer med gjennomføringen.

Hva er sunt kosthold?

– Hva er noen vanlige misforståelser rundt hva man skal gjøre og ikke gjøre for å leve sunnere og lengre?
Jens anerkjenner at det både finnes en del felles retningslinjer, og individuelle forskjeller, på hva som kan være gode anti-aging-tiltak.
– Søker man opp anti-aging på YouTube, får man mange tusen oppskrifter på hva som er de optimale tiltakene. Ikke alt er like vitenskapelig fundert. Det som fungerer for noen, trenger ikke være det optimale for andre.

– Det snakkes mye om viktigheten av å spise sunt, men hva innebærer det egentlig?
– Ifølge statistikken har nordmenn aldri spist mer frukt og grønt enn vi gjør nå. Likevel er oppskriften på å bli friskere, å spise enda mer. Så har vi historiene om de som går over til å spise en ren animalsk diett (carnivore diet), som rapporterer om at den ene sykdommen etter den andre blir borte, som de aldri har fått hjelp til. Jeg så en YouTube-video der en lege snakket om kosthold i forbindelse med tarmbetennelser. Det finnes ikke noen medisinsk kur for det. I kommentarene på videoen var det to stykker som skrev at de hadde gått over til rent animalsk kosthold, og som nå har holdt seg friske over tid. Dette er jo anekdotiske eksempler, men likevel interessant. Kanskje er det noe i frukt og grønt – i vegetabilske matvarer – som kan skape problemer. Hvis de spiser vegetabilske matvarer, blir de altså syke igjen. Dette er eksempler på hvor komplisert dette er. For de fleste er grønt bra, for andre ikke. Det vi er ganske sikre på er viktig er matkvalitet, god fordøyelse, stabilt blodsukker og at vi sikrer oss nok av alle næringsstoffer.

Et annet problematisk område er «hva er mosjon?».
– Noen sier at «hvis du går et kvarter, så har du fått mosjon». Det er selvsagt bedre enn ikke å gjøre noe. Men du bør nok spasere 30–45 minutter og å gå litt radig, for å få noe effekt av det.

Stress framskynder aldringsprosessen

Jens sier at stress er starten på enhver sykdom, inklusive aldringsprosessen.
– Den går fortere hvis du stresser mye. Trening kan også fremme aldring, hvis du overdriver. Vi vet at mange av de som har drevet toppidrett, ikke nødvendigvis blir så veldig gamle. Selv om de har trimmet langt ut i livet. Trening er også en stressfaktor som balanseres så lenge du holder det innenfor «hormese»-nivå. Altså at treningen ikke blir mer nedbrytende enn at du kommer deg opp igjen og blir litt bedre. Jeg synes også at den emosjonelle siden av stress er veldig undervurdert.

Kosttilskudd mot aldring

– Hva er noen konkrete kosttilskudd man kan ta for å bremse aldringsprosessen?
– Et av de tidlige tegnene på aldringsprosessen, er fallet i nivåene av NAD+. Det er flere teorier på hvordan man kan øke nivået av NAD+. Tilskuddene NMN og NR går direkte på å tilføre forløperen til NAD+. Det er én retning. En annen retning er å ta midler som midler som skal styrke NAD-produksjonen og hemme nedbrytningen av NAD. NAD går gjennom en resirkuleringsprosess som er avhengig av en del kofaktorer.

Man kan også påvirke de såkalte SIRT-molekylene, særlig SIRT6.
– Der kan man påvirke med litt forskjellige tiltak. En viktig del av mekanismen i disse midlene har med autofagi å gjøre, altså den prosessen der kroppen får byttet ut ødelagte celler. Autofagi stimuleres også av faste. Mange av disse midlene stimulerer også til mitofagi. Mitofagi handler om å få byttet ut ikke-fungerende mitokondrier. Et annet element er å få byttet ut senesente celler – spøkelsesceller som ligger der og hemmer funksjonen. De gjør ingenting, de bare ligger der og tar plass. Det finnes forskjellige stoffer man kan ta som gjør disse tingene, blant annet fisetin og spermidin. Det kommer jeg til å si litt om i foredraget.

Autofagi og periodisk faste

– I foredraget skal du snakke om hva man kan gjøre for å reversere skade som har skjedd. Kan du gi noen eksempler på hva du spesifikt mener med det?
– Det viktigste elementet er å stimulere til autofagi. Autofagi er en prosess som inntreffer ved periodisk faste på 16 timer eller mer, og som kan stimuleres av midler som de ovennevnte. Du skal ha evnen til å mobilisere immunforsvaret og tingene som påvirker betennelse, regenerering av vev og så videre. Få vekk det som er ødelagt og ugunstige ting som blir liggende og virker betennelsesfremmende. Derfor er autofagi så viktig, for å holde betennelser nede. Betennelser må til for å reparere skader. Hvis noe blir ødelagt, en infeksjon osv., så må man få en betennelse. Men det må ikke komme ut av kontroll. Man ser at de som gjør disse tiltakene, de får bedre nivåer av NAD+ og bedrer funksjonen av CIRT6 osv. De har fått en kropp som er yngre enn den de var før de begynte med tiltakene.

En mental faktor i aldring

Jens understreker at det også er en mental faktor som sterkt påvirker aldringsprosessen.
– Den alderen du mentalt har i hodet ditt, er også med på å påvirke den fysiske aldringen. Prøv å legg deg på et nivå 10 år under der du er. De tingene du gjorde for 10 år siden, skal du fortsatt gjøre. Det påvirker biologisk alder. Hvis du føler deg gammel, blir du raskere gammel, rent fysisk.

Det var et forsøk i Italia, der de tok en gjeng 80-åringer ut av sine vante omgivelser.
– De var i varierende form, til dels ganske dårlige. De ble plassert i omgivelser der interiør, tidsskrifter, musikk med mer var satt tilbake 30–40 år. Der tilbragte de noen måneder. Det førte til dramatiske endringer. Noen var avhengig av krykker, men kunne kaste krykkene i løpet av tiden de var der. Det var flere områder der de ble målbart biologisk yngre. De ble satt tilbake til en tidligere periode av livet, og levde seg inn i den. Det var ingen ting som forstyrret det inntrykket, så kroppen beveget seg tilbake til den tiden.

Stabilt blodsukker er viktig

I en alder av 75 er Jens fortsatt sprek og i stand til å utføre tungt fysisk arbeid. Periodisk faste og kosthold som gir stabilt blodsukker er en viktig bestanddel i dette.
– Nylig brukte jeg noen dager på å gjøre gårdsplassen klar til å asfalteres på nytt. Den har ligget urørt i 12 år og var ganske ujevn. Den måtte planeres, og det gjorde jeg selv. Da hadde jeg en dag der jeg startet tidlig på morgenen og jobbet gjennom hele dagen. Jeg spiste ingenting før middag kl. 17. Det var tung jobbing, der jeg svettet jevnt og trutt. Men det er ikke snakk om noe blodsukkerfall. Blodsukkeret er dønn stabilt. Da mobiliserte jeg fett fra kroppen som kunne brukes som energikilde. Jeg drakk en kopp kaffe om morgenen, det var alt. Folk snakker om viktigheten av mellommåltider og å spise ofte, for å holde blodsukkeret stabilt. Men det holder seg stabilt, hvis man ikke roter det til. Problemet er at mange er avhengig av sukker.

Endret yrkesvei midtveis i livet

– Hvordan ble du opptatt av helhetlig helse og hvordan har dette påvirket ditt personlige og yrkesmessige liv?
– Jeg har alltid vært interessert i ernæring, trening osv. I 1995 kom jeg over boken om fett av Udo Erasmus. Senere traff jeg Dag Viljen Poleszynski. Vi fant tonen fort. Han dro meg med på forskjellige arrangementer. Påsken 1996 fant jeg ut at disse tingene vil jeg vie resten av livet til. Jeg tok en deltidsutdannelse i London over tre år, som bestod av ni helgesamlinger per år. Jeg var ferdig utdannet der våren 2000. Siden da har jeg drevet med ernæring på fulltid.

Opprinnelig er Jens bygningsingeniør, med mye erfaring fra bygg og anlegg.
– I mange år jobbet jeg med betongplattformer i Nordsjøen – både på konsulentsiden og som utførende entreprenør.

Jens omtaler seg selv som en av få som har skiftet til å jobbe innen helhetlig helse, uten at den prosessen ble startet av sykdom.
– Jeg foretok dette skiftet utelukkende fordi det fanget min interesse. Når jeg samtidig har klart å overleve økonomisk alle disse årene, så har jeg ikke angret i det hele tatt.

I 2008 ble han gjennom en kollega introdusert for Tunsbergs rektor Truls Isaksen.
– Da tok det ikke lang tid før vi var i gang med å planlegge kurs. Siden da har jeg hatt ansvaret for å bygge opp utdanningene kostholdsveileder og ernæringsterapi, inntil Oddveig Myhre nylig tok over hovedansvaret. Hun gjør en strålende jobb, og har bred klinisk erfaring fra USA, avslutter Jens.

Les mer:

Amorim JA, Coppotelli G, Rolo AP, Palmeira CM, Ross JM, Sinclair DA. Mitochondrial and metabolic dysfunction in ageing and age-related diseases. Nat Rev Endocrinol. 2022 Apr;18(4):243-258. doi: 10.1038/s41574-021-00626-7. Epub 2022 Feb 10. PMID: 35145250; PMCID: PMC9059418.

Sinclair DA et. al. Reprogramming to recover youthful epigenetic information and restore vision. Nature. 2020 Dec;588(7836):124-129. doi: 10.1038/s41586-020-2975-4. Epub 2020 Dec 2. PMID: 33268865; PMCID: PMC7752134.

Longo VD, Di Tano M, Mattson MP, Guidi N. Intermittent and periodic fasting, longevity and disease. Nat Aging. 2021 Jan;1(1):47-59. doi: 10.1038/s43587-020-00013-3. Epub 2021 Jan 14. PMID: 35310455; PMCID: PMC8932957.

Yuzi You, Wei Liang. SIRT1 and SIRT6: The role in aging-related diseases, Biochimica et Biophysica Acta (BBA) – Molecular Basis of Disease, Volume 1869, Issue 7, 2023, 166815, ISSN 0925-4439, https://doi.org/10.1016/j.bbadis.2023.166815.