Ernæring / Nytt fra skolen / Tunsbergdagene

Intervju med Audun Myskja

Lagt ut av

Nervesystemets evne til selvregulering er essensielt for god helse!

Lege og forfatter Audun Myskja holder workshop hele den første dagen av Tunsbergdagene den 5.april. Her vil han gi en teoretisk forståelse og praktiske verktøy knyttet til det autonome nervesystemet, som er kroppen og sinnets grunnregulering. Når vi oppnår «autonom spenst» vil ernæringsterapi og andre tiltak komme til sin rett på en helt annen måte, ifølge Myskja.

Andreas Aubert fra skolen intervjuet ham for å få en innføring i de store linjene av tematikken.

Denne artikkelen vil være en nyttig forberedelse for de som skal delta, og vil sikre at de som ikke kan delta likevel kan få med seg noe av essensen. Myskja underviser på fredag 5. april fra 09.15–16.00, med utgangspunkt i sin bok Kunsten å finne ro. Det vil bli en kombinasjon av foredrag og praktiske øvelser. De første to timene er det også mulig å få med seg via Nett-TV (live+opptak), Workshop filmes ikke pga. personvern.

– Hvordan har du lagt opp undervisningen denne fredagen?
– Dette formatet har vist seg å gi særlig god innlæring. Jeg presenterer et tema og gir konkrete øvelser, som folk trener på der og da. Personer som får sterke opplevelser eller reaksjoner får muligheten til å utforske det nærmere med meg, under observasjon av gruppa. Slik kan jeg vise hvordan ulike problemstillinger kan se ut i praksis og hvordan man løser dem.

På denne måten får man lettere overført teorien til praksis, ifølge Myskja.
– Hvis man utelukkende holder et foredrag, er det mer usikkert i hvilken grad tilhørerne vil kunne anvende det til noe konkret. I det nevnte formatet får man derimot lært tilhørerne hvordan de kan bruke ulike verktøy. Ved at teknikkene allerede er trent på, er det mye mer sannsynlig at man kan ta dem i bruk når det oppstår situasjoner der man trenger dem.

Autonom spenst kontra lås
– Du tar utgangspunkt i det autonome nervesystemet – som du omtaler som kroppens og sinnets grunnregulering. På hvilke måter er dette et nyttig rammeverk å bruke som et utgangspunkt?
– I mitt virke som lege har jeg særlig jobbet med mennesker med psykisk utviklingshemming, unge mennesker i psykiatrien, alvorlig syke kreftpasienter, folk med ME, og demenspasienter. Det er veldig ulike pasientgrupper, sykdommer og plager. En fellesnevner for alle disse gruppene er at vi ofte har dårlige resultater.

Han har undersøkt hvor det stopper opp hos disse gruppene.
– I alle disse gruppene så jeg at hvis man fikk styrket det autonome nervesystemets evne til å regulere seg, fikk man helt andre resultater. Jeg så for eksempel at man får begrensede resultater med kosthold som terapi, hvis det autonome nervesystemet er i lås. Når vi derimot oppnår «autonom spenst», kan andre tiltak slik som kostholdsterapi komme til sin rett på en helt annen måte.

Autonom spenst er der hvor vi uanstrengt regulerer mellom aktivitet, interesse og engasjement (sympatikus, hyper) og ro og avspenning (parasympatikus, hypo), fortsetter Myskja.
– Nervesystemet regulerer seg ut fra den indre og den ytre situasjonen vi er i, fra øyeblikk til øyeblikk. Autonom lås er der vi får dårlig hyper og dårlig hypo. Dårlig hyper er der den aktive polen ikke handler om engasjement og handlekraft, men om uro, spenning og angst. Dårlig hypo er der roen ikke gir restitusjon, men sløvhet og apati. Når du veksler mellom uro og apati, går du i en «gjensidig lås». Dette oppdaget jeg på sykehjem og hos personer i ungpsykiatrien. De stod i lås. De fikk ikke tak i verken aktivitet eller hvile. Det er hva jeg kaller en autonom lås.

Pust og bevegelse
På arrangementet vil han vise i praksis de mange skjulte og subtile måtene autonom lås kan oppstå på, og hva vi kan gjøre for å gjenopprette autonom balanse. Han hevder at dette er relevant for alle mennesker i det moderne samfunnet, i et hvert øyeblikk. Verktøyene han vil presentere er spesifikk bruk av pust og bevegelse, enkle meditasjonsøvelser samt spesifikke reguleringspunkter på kroppen som man selv kan massere for å regulere det autonome nervesystemet.

Vagusnerven og næringsopptak
– Hva er vagusnervens funksjon, og hva legger du i at inaktiv vagus kan annullere de beste dietter og tilskuddspakker?
– Vagusnerven styrer fordøyelsen. Hele den peristaltiske bølgen som sørger for næringsopptak er styrt av vagus. Inaktiv vagus vil si at når sympatikus går inn i «dårlig hyper» – uro, angst og spenninger – så er ikke vagus i stand til å balansere det. Når vagusnerven er aktiv og velfungerende, bidrar den til å redusere puls, blodtrykk og spenninger. Vagus sin funksjon er å gi ro og fordøyelse. Dette må ligge til grunn for at kosthold og tilskudd som terapi skal komme til sin fulle rett.

Mange som går på strenge dietter får ikke gode nok resultater, ifølge Myskja.
– Da er ofte situasjonen at dette systemet i tarmen er i ubalanse. Inaktiv vagus er i mitt syn hovedårsaken som ligger bak kjente tilstander som Irritable Bowel Syndrom (IBS), som regnes som den hyppigst forekommende fordøyelsesplagen. IBS er kort forklart en sekkebetegnelse for tarmproblemer som man ikke finner ordentlig ut av. Jeg har erfart at det er mye lettere å få resultater med slike plager hvis man først sikrer at den autonome reguleringen, inklusive en velfungerende vagusnerve, er på plass.

Pusten kan bringe balanse
– Hvilken rolle har pusten i forbindelse med disse temaene?
– Den er helt sentral. Bevisst bruk av pusten er det eneste tiltaket vi har i kropp og sinn som kan regulere det autonome nervesystemet direkte. Innpust er knyttet til sympatikus (hyper), og utpust mer til vagus og parasympatikus (hypo). Hvis du i et gitt øyeblikk mangler tilgang til ro, er det nyttig å ta et langt utpust. Det handler om å gi slipp. Trenger du derimot mer energi og handlekraft, er det innpusten som skal vektlegges. «Wim Hof-pust» er et eksempel på en slik mer aktiv pust, og innebærer at man veksler mellom å puste kraftig og å holde pusten.

Syntese av legevitenskap og naturmedisin
Foredraget og verktøyene baserer seg på en helhetlig forståelse av hvordan kropp og psyke gjensidig påvirker hverandre som et sammenhengende hele. Samt hvordan pusten kan være et bindeledd mellom de to. Myskja støtter seg på både moderne legevitenskap og eldgamle systemer slik som tradisjonell kinesisk medisin. I sistnevnte står begreper som «livsenergi», akupunkturpunkter og meridianer sentralt. Myskja har i mange år vært opptatt av å presentere en anvendelig syntese av disse forskjellige fagområdene, og vise at det dypest sett ikke er en motsetning.
– Å sette alt dette sammen til en helhet, er fortsatt et relativt nytt felt. Gjennom seminaret ønsker jeg å vise noe av det som ofte har manglet – nemlig hvordan vi kan sette disse elementene sammen og få det til å fungere i praksis. Jeg kan nå presentere en slik syntese som er trygg, virksom og lett anvendelig. Både for terapeuter og for de som oppsøker terapeuter. Jeg vil presentere et grunnelement i det å få resultater, som mange terapeuter ikke er klar over eller vet nok om. Dette angår også «vanlige folk» som prøver å gjøre noe med helsa si.

Behovet for fleksibilitet og persontilpasning
– En del behandlere og veiledere har en sterk preferanse for enten ro eller aktivitet – at en av disse nærmest skal være løsningen på alt?
– Ja. Ofte er det fysisk trening som gjelder uansett problemstilling. En del pasienter knekker helt sammen gjennom det, og oppnår det motsatte av det ønskede resultatet. Andre terapeuter sentrerer sitt arbeid rundt ro og avspenning. For noen kan det være virkningsfullt. Samtidig er det mange som trenger det motsatte – å komme ordentlig i gang med livet sitt og ta bedre grep om hverdagen, yrkessituasjonen og det relasjonelle. De trenger noe helt annet. For oss alle er det på sikt den dynamiske vekselvirkningen mellom aktivitet og hvile som gir sunnhet, ikke en av polene i seg selv.

Et samfunnsproblem
Problemet med manglende autonom regulering er en relativt ny problemstilling i det norske samfunnet, ifølge Myskja.
– I det tradisjonelle Norge var folk både sindige og rolige, og samtidig handlekraftige. Autonom regulering var de gode på. I dag sliter de fleste av oss med dette. Det er et samfunnsoppdrag å få denne forståelsen ut. Bare ti år tilbake var ikke denne problemstillingen like akutt som nå – ikke heller i min egen praksis og undervisning. På slutten av 1990-tallet og tidlig 2000-tall begynte jeg å få tak i denne forståelsen, men da spesifikt i konteksten av arbeid med de tidligere nevnte pasientgruppene. Så opplevde jeg at ressurssterke skolebarn og helsearbeidere begynte å knekke på grunn av en samfunnsutvikling som skaper autonom ubalanse hos stadig flere, og at det å få inn gode verktøy er noe som haster.

– Hva er de store elementene i samfunnsutviklingen som skaper dette problemet?
– Jeg så problemet begynne å oppstå i brede lag av befolkingen allerede noen år etter at internett ble allemannseie. Mange mennesker fikk «informasjonsplager», de ble overlesset. De sa «det blir for mye for meg». Før det var det ofte motsatt – mange følte seg understimulerte. Nå var det flommen av informasjon som ble problemet. Tendensen økte da smarttelefonen ble vanlig, der oppmerksomheten vår er under nærmest konstant angrep. Evnen vår til å fokusere og prioritere blir stadig svakere. Den ferdigheten er essensiell for å få til konstruktiv samfunnsendring. Jeg vil inkludere dette perspektivet på seminaret og også snakke om hvordan disse prinsippene kan anvendes i relasjoner og i kommunikasjon.

Gjenkjennbart og anvendbart
Han holdt nylig et foredrag i Oslo om kunsten å finne ro.
– Det er tydelig at jeg taler til noe som mange kan kjenne seg igjen i fra eget liv. De forstår ikke helt hva som skjer eller hva de skal gjøre med det. De trenger noe som er anvendbart, noe de raskt kan ta i bruk. Det er dette jeg nå brenner mest for å formidle.

Myskja roser Tunsberg for programmet på Tunsbergdagene 2024:
– Det er et stort arrangement og en viktig satsing. Dette blir en spennende arena for meg å formidle på, med en blanding av terapeuter og «vanlige folk» som er opptatt av helse. Slik det også er i min egen undervisning, avslutter han.

Legg inn en kommentar