Tunsbergbloggen

Biologen Iver Mysterud skal på Tunsbergdagene holde foredraget Håp ved demens og Alzheimers sykdom – hva alle bør vite, men som man sjelden leser om i mediene. I dette intervjuet får du en smakebit på hva han skal snakke om der.

Intervjuet ble gjennomført av Andreas Aubert

Mysterud har skrevet en rekke fagbøker og har siden 2002 primært jobbet med populærvitenskapelig formidling av forskning – i bladet Mat&helse fra 2002, deretter i Helsemagasinet vitenskap og fornuft fra 2010. Foredraget tar utgangspunktet i hans bok om temaet Håp ved demens og Alzheimers sykdom, som ble utgitt på Lille Måne forlag i 2018.

Lite omtalt i media
– Hva er bakgrunnen for at du ble opptatt av dette temaet?
– Jeg har fulgt med på faglitteraturen om demenssykdommer i en del år, og har skrevet om det i Helsemagasinet. Jeg synes temaet er interessant og har blitt sjokkert over at så godt som ingenting av faglitteraturen har blitt gjenspeilet i mediene. Media er opptatt av økningen av sykdommen i befolkningen, prognoser og medikamenter. De sier lite eller ingenting om årsaker til at sykdommen oppstår, og hvorfor den blir stadig vanligere.

Det er et stort sprik mellom forskning og hva som er omtalt i allmennheten – også blant leger, hevder Mysterud.
– Jeg leste om hva enkelte leger i USA vektla, og at de fikk gode resultater både i forebygging, bremsing og reversering av demens. Jeg følte meg kallet til å formidle denne kunnskapen til et større norsk publikum. Dessverre ønsket ikke Tidsskrift for Den norske legeforening en gang å omtale boka mi. Det sier noe om manglende interesse for livsstils- og årsaksfaktorer. Prognosene framover, med tanke på hvor mange som er rammet, er veldig dystre. Det eneste de skriver om i allmenne kanaler er såkalte gjennombrudd med enkelte medisiner som gir litt symptomlindring i noen måneder.

Demens og Alzheimer
– Kan du kort redegjøre for hva demens og Alzheimers sykdom er, og forskjellen på de to begrepene?
– Demenssykdommer er hjernesykdommer som bryter ned hjernen, som skaper kognitiv svikt. Hjernen fungerer ikke som den skal. Dette er fellesnevneren for flere sykdommer, som alle går under paraplybegrepet demens. Alzheimers sykdom er den demensvarianten som rammer flest, det finnes noen andre varianter også. Alzheimers sykdom er altså en underkategori av demens, og rammer 50–60 % av de som får demens. Boka mi handler i hovedsak spesifikt om Alzheimers sykdom, selv om mye av det jeg beskriver, også er relevant ved de andre demenstypene, eksempelvis ved kardiovaskulær demens. Det er en type demens som er forbundet med tilstoppede blodårer opp til hjernen, som rammer de kognitive prosessene. Det er altså andre typer årsaker, men symptomene er nokså like.

Hukommelsessvikt er det vanligste symptomet ved Alzheimer sykdom, samt en svekkelse av evnen til å orientere seg og finne veien.
– Korttidshukommelsen rammes sterkest. Pasientene husker det som skjedde i barndommen, men ikke det som har skjedd for to minutter siden. Hippocampus er hukommelsessenteret i hjernen. Ved demens blir denne stadig mindre. Ved langt framskreden sykdom blir man pleietrengende og klarer ikke lage mat selv, gå på do, dusje osv.

Ingen fullgod forklaring
– Kan du kort redegjøre for det offentlige helsevesenets syn på mekanismene bak Alzheimers sykdom?
– Jeg synes ikke de gir noen fullgod forklaring på mekanismene bak. De vektlegger to elementer ved sykdommen:

1. Floker av nervefibre – nøster – inni nervecellene. Da vil ikke nervesignalene gå som de skal.
2. I tillegg er det plakk mellom nervecellene. Mye plakk mellom nerveceller vil forstyrre dem. Det er altså problemer både på innsiden og utsiden av nervecellene.

Det har blitt forsket mye på stoffer som fjerner plakket.
– Man blir ikke så mye bedre av den grunn. Plakket er et symptom på et underliggende problem. Plakket er ikke årsaken. Samtidig blir det å ha mye plakk i seg selv et problem. Det hoper seg opp og presser utover på de nærliggende cellene. Jeg skjønner logikken i å fjerne plakket, men plakket i seg selv er et tegn på en annen mekanisme. Kroppen produserer plakk som respons på blant annet infeksjoner. Altså blir det problematisk å ikke gjøre noe med det underliggende. Å både fjerne plakk og gjøre noe med det underliggende, ville vært effektiv behandling.

Generelle forebyggende faktorer
– Hva er en vanlig tilnærming til forebygging?
– Helsevesenet sier du skal spise fornuftig, altså følge ernæringsrådene og spise mye karbohydrater. Jeg mener demenspasienter bør spise lite karbohydrater. Mosjon forebygger også. Hjernen er avhengig av at kroppen blir brukt til fysisk aktivt, ellers vil noen deler av hjernen svinne hen. Mosjon er altså kjempeviktig, det er absolutt alle enig om.

Det vektlegges også å være sosialt aktiv, at man blir sosialt stimulert.
– Det er en viktig generell helsefaktor. Når man blir gammel og f.eks. ektefelle og mange venner dør, så er det svært negativt for hjernen – som trenger å bli stimulert blant annet av sosiale faktorer. Det anbefales også å utfordre hjernen din med å lære nye ferdigheter, slik som å lære et nytt språk. Det er også gunstig å spille sjakk, bridge og å løse kryssord. Andre generelle tips som ofte nevnes er å «ikke stresse for mye», være litt ute i dagslys hver dag osv. Det vil alle vektlegge. Disse elementene utgjør forebyggingen som det offentlige helsevesenet beskriver.

Ordinær behandling
– Hva er den ordinære tilnærmingen til behandling?
– Behandlingen som tilbys i det offentlige helsevesenet er ikke noe særlig annet enn symptomdempende. Pasientene får noen bremsemedikamenter for demensen, som i beste fall gir litt utsettelse på forverringen. Har pasienten i tillegg høyt blodtrykk, høyt kolesterol osv., får de medisiner for dette også. Mange av disse medisinene er unødvendige og kan i verste fall ha skadelige bivirkninger. Totalbelastningen av å gå på mange medisiner over tid kan være stor.

Genetisk predisposisjon
Mysterud skriver i omtalen av foredraget at «Det foregår omfattende forskning på medikamenter hvis mål er å forsinke utviklingen av denne sykdommen. Mediebildet domineres av store oppslag om medikamentell behandling, gjerne framstilt som banebrytende gjennombrudd. Det som oftest glimrer med sitt fravær i mediene, er et fokus på årsaker til Alzheimers sykdom. Siden det ikke kan antas å ha skjedd store genendringer de siste tiårene, vil det være miljøfaktorer i samspill med genetisk sårbarhet som er det sentrale for å forklare hvorfor Alzheimers sykdom oppstår.»

– Mediebildets tilnærming er ofte «et eller annet medikament som gir en viss forsinkelse av symptomforverringen, og der forskningen er gjort på mus». Dette handler ikke om de underliggende årsakene, og de forklarer framveksten av sykdommen via genetikk. Disse genene har vi hatt med oss veldig lenge, uten at demens har vært i nærheten av dagens omfang, sier Mysterud.

APOE4 er et av hovedgenene som er sterkt korrelert med Alzheimers sykdom. Mysterud understeker at genet i seg selv ikke gir demens. Det er genet, i kombinasjon med miljøfaktorer, som kan gi demens.
– Har man det genet, er man dårligere til å avgifte – særlig kvikksølv, som man kan bli eksponert for både fra miljøet generelt og fra amalgam i tennene.

Kostholdets påvirkning
Høykarbokosthold er et annet problemområde, som er særlig aktuelt for de med dette genet.
– De fleste av oss er genetisk tilpasset lavkarbo, slik man har spist i forhistorien. Da fungerer vi bedre. For de med dette genet, er det enda mer kritisk å spise lavkarbo. Når man kommer i et høykarbomiljø og med eksponering for kvikksølv og andre miljøgifter, så blir det genet et problem. De som har andre varianter av det genet, tåler høykarbokosthold bedre. Man har ett gen fra mor og et fra far. Hvis en av foreldrene har en annen variant av det nevnte genet (APOE4), så tåler man mer korn, stivelse fra poteter osv.

Mysterud utdyper omkring kostholdets påvirkning.
– Vi mennesker er generelt ikke godt tilpasset å spise mye av det som vårt moderne kosthold består av: mye karbohydrater, inklusive mye raske karbohydrater fra sukker og stivelse. Samt alt for mye omega-6-fettsyrer fra planteoljer, mais, solsikke og soya, som bidrar til insulinresistens. En del mennesker tåler heller ikke gluten.

Bakterier, virus og sopp
Det er også en rekke bakterier, virus og sopp som er koblet til infeksjoner i hjernen, inklusive et encellet dyr som heter Toxiplasma gondii.
– Når en person er i begynnende fase av Alzheimers sykdom, er det relevant å utrede om noen av disse er til stede.

Mysterud utdyper omkring de mange miljøgiftene som mennesket tradisjonelt sett ikke har vært eksponert for.
– Det inkluderer luftforurensning i mange former og muggsoppgifter – hvis man eksempelvis har oppholdt seg mye i et kjellerrom med fuktskader. Da puster man inn disse sporene, som kan være med på å bryte ned hjernen.

Moderne stråling som utløsende faktor?
En annen miljøfaktor, som ikke er så godt underbygget faglig sett, er moderne stråling fra f.eks. mobiltelefoner.
– Man har ikke testet det direkte mot demens, men mot prosessene som er medvirkende ved demens, slik som at man får lavere melatoninnivåer. Man vet at mobilstråling gir lavere melatonin, og at det åpner blod/hjerne-barrieren. Det er en dårlig kombinasjon med mye miljøgifter. Det vil si at mange miljøgifter kommer inn i hjernen og lagres der.

Moderne stråling forstyrrer også cellekommunikasjonen, der mineralene natrium og kalium går inn og ut av cellene.
– Miljøstråling forstyrrer slik at det blir for mange kalsium-ioner. Her er det mange muligheter for at stråling virker inn på utviklingen av demens. Det er den miljøfaktoren som har endret seg mest i løpet av de siste årene, som kan bli en utløsende årsak for de andre problemene som ligger der latent. Stråling har tatt helt av. Det er problematisk at man sender teknologien ut på markedet lenge før man har undersøkt effekten på mennesker, dyr og planter, avslutter Mysterud.

På foredraget snakker Iver Mysterud i mer detalj om hva man kan gjøre for å forebygge, bremse og til en viss grad kanskje også reversere utviklingen av sykdommen. Blant annet gjennom bruk av spesifikke kosttilskudd.

Meld deg på Tunsbergdagene her. Du får tilgang i 3 måneder fra du melder deg på.

Boken til Iver: Håp ved demens og Alzheimers sykdom