Sterk økning av psykiske problemer, er det fordi vi spiser dårligere mat?

På tide med andre løsninger? — Er det ikke snart på tide med andre løsninger?

Psykiske problemer starter ofte i barne- og ungdomsårene. I følge Folkehelseinstituttet (1) har det for aldersgruppen 16-24 år vært en stor økning i egenrapporterte psykiske plager fra 1998 til 2012. Økningen har vært størst hos jenter, med en endring fra ca. 12 % til 18 %, det vil si en økning på hele 50 %.

Rapporten nevner ikke ernæring med ett eneste ord, men ser (fortsatt) dessverre på årsaker til psykiske problemer innen de psykososiale og biologiske (genetiske) faktorene.

Rapporten viser til at sosiale forskjeller er viktige, men klarer ikke å se dette i sammenheng med at ressursterke familier har bedre kosthold.

Dessverre ser vi også at bruken av antidepressiva er sterkt økende i aldersgruppen 15-19 år. Er det dette vi ønsker?

Er det ikke på tide å begynne å se på de fysiologiske årsakene til psykiske problemer?

Forskning
Det finnes mye forskning som viser en sammenheng mellom ernæring og mentale problemer. Vi kjenner også fra forskningen til Karl Ludvig Reichelt, at reaksjoner på gluten og kasein kan gi til dels alvorlige psykiske sykdommer (2, 3, 4).

En prospektiv studie av ungdom i Australia (5) publisert i 2011 har fulgt ca 3000 studenter i alderen 11-18 år fra 2005-6 til 2007-8. Både kosthold og psykisk helse ble registrert. Analysen indikerer en sammenheng mellom kostholdet til ungdommen og risiko for mentale problemer. Man så også at bedring av kostholdet i perioden ga en bedring av mental helse, og motsatt. Studien viser at raffinert mat som er næringsfattig og har en negativ virkning på blodsukkeret, er ugunstig for vår mentale helse.

Studien har en del begrensninger. Som alle observasjonsstudier, har man ikke oversikt over alle faktorer som kan påvirke resultatene. Det var også en forholdsvis homogen gruppe som ikke kan regnes som representativ for hele Australia. Det er også usikkert om det var en forskjell mellom de som deltok og de som ikke ville være med i studien. Det er også noe usikkerhet rundt kostregistreringen som ved alle observasjonsstudier hvor deltagerne skal notere ned hva de spiser.

Men til tross for dette, er det mange mulige forklaringer på hvorfor et dårlig kosthold kan føre til mentale problemer som underbygger konklusjonen i studien. Som alle organer og systemer i kroppen, trenger hjerne og nervesystem en rekke næringsstoffer for å fungere. De siste 70-80 årene har forskere som Carl Pfeiffer, Abraham Hoffer, William B. Walsh og vår egen Karl Ludvig Reichelt, vist hvilken betydning næringsstoffene har for vår mentale helse.

Når vi spiser næringsfattig, raffinert mat, lever under et kontinuerlig stress og har en fordøyelse som ikke fungerer som den skal, er det ikke overraskende at vi ser en økning i psykiske problemer blant unge.

Aktuelt hos skolen: 20. mars 2015 – foredrag om mental helse med Patrick Holford.

Kilder: