Solkrem trenger jeg det?

Bruk solkremhvis du skal være lenge ute i solen — Bruk solkrem hvis du skal være lenge ute i solen

Endelig nærmer det seg lysere tider og sammen med påsken så kommer solen og forventninger til vår og etter hvert sommer. Solen gir oss mange gode ting som vi er så glad i. Lyset i seg selv som har stor innvirkning på humøret, hormoner og energinivået. Vi nordmenn er veldig klare til å ta i mot solen når den først glimter til med sitt nærvær, men vi glemmer ofte at huden vår har lite forsvarsmekanisme å rutte med etter mange måneder uten sol. Det er lurt med solvett og gradvis tilvenning til solen.

Solfaktor
Solfaktor er et forvirrende tema for mange. Må man beskytte huden med solkrem for å unngå hudkreft? I så fall, må man bruke det hele tiden? Hva med D-vitamin? Trenger vi å sole oss overhodet?

Men først, hva er SPF?
SPF er en forkortelse for sun protection factor og refererer kun til UVB stråler. SPF ble utviklet ved at man la på et kjemisk filter på huden og tok tiden på hvor mye lenger huden kunne være utsatt for UVB stråler uten å bli solbrent. Deretter la de til mere av filteret for å få lengre beskyttelse. Dette vil selvfølgelig variere fra hudtype til hudtype, men hvis det vanligvis tar deg en halvtime å bli rød i huden når du soler deg, så vil en faktor en beskytte deg i en halvtime. Bruker du da faktor fire kan du trygt sole deg i to timer uten å bli solbrent. For en person med solsensitiv hud, vil det samme kanskje bare tilsvare en times beskyttelse fordi vedkommende ikke tåler solen like godt.

Derfor er det langt i fra sikkert at det er nødvendig med veldig høy faktor når vi er ute i solen i kortere perioder. Målingene av SPF varierer også ut i fra i hvilket land de er utviklet. Norge ble underlagt den europeiske kosmetikkloven i 2012, hvor målet var at hele Europa skulle ha samme type solfilter, noe som også skulle gjøre det mye enklere for forbrukerne.

USA har et annet system på utregningene, slik at en amerikansk SPF 30 vil tilsvare en europeisk SPF 15. Netthandelen verden over gjør det vanskeligere å vite hvilket solfilter som egentlig befinner seg i flasken du sitter med, i tillegg forskes det stort på solbeskyttelse. Det er utviklet både bredspektrede solfiltere som skal beskytte for flere typer stråler i tillegg til UVB, og transdermale solkremer som er laget med tanke på at huden skal kunne danne vitamin D selvom de bruker solbeskyttelse på huden. Men foreløpig er det lite av denne informasjonen som kommer frem på etikettene.

Mattilsynet har også gjort tester av solkremer hvor resultatet er veldig sprikende i forhold til hva som er lovet på merkingen av produktet. Dette kan også settes i sammenheng med at det produseres forskjellige filtere på forskjellige måter og at disse fungerer veldig forskjellig fra person til person.

Det finnes heller ikke noe regelverk i Norge som sier noe om merking av solbeskyttelse og solbeskyttelsesnivå.

Hvor mye solkrem må jeg bruke?
Anbefalt dose på en kropp er ca 2 ss krem. Det er ganske mye, og igjen er det mange faktorer som spiller inn også her. Svetter man mye, er effekten av solkremen veldig lav. Det spiller ingen rolle om man smører seg godt hvis kremen bare renner av i det øyeblikket den er smurt på. Spesielt hvis man gnir eller tørker huden med jevne mellomrom i tillegg.

Dette må altså vurderes fra person til person i hvert enkelt tilfelle.

Er SPF «sunt» for huden?
Som med mange andre stoffer så kan også solfilter være en irritant på huden. Akneutbrudd er vanlig på de hudtypene som har problemer med dette i utgangspunktet, og andre kan rett og slett reagere allergisk på selve solfilteret. Her må man rett og slett prøve seg frem med forskjellige produkter, men det er lurt å ha i bakhodet at jo høyere SPF det er på produktet desto høyere er innholdet av irritanten.

Forbrukerrådets test av solkrem
Forbrukerrådet testet 47 solkremer i 2014 for hormonforstyrrende stoffer, allergifremkallende parfymestoffer og stoffer på nanoform, og bare 13 fikk godkjent. Det kan være lurt å sjekke om din solkrem er blant de sikre.

D-vitamin
D-vitamin er helt essensiellt for kroppen, huden vår har med tiden endret seg til å bli lysere for at vi skal kunne absorbere mer vitamin-D fra UVB strålene. Opptaket av d-vitaminet minsker med alderen, og jo mørkere huden er jo mindre produksjon har vi av det vitale vitaminet og jo mere sol trenger vi. Michael F. Holick publiserte en studie i mars i 2014, hvor han påviser at sol og vitamin D ikke bare er helt essensiell for skjelettet , men er også forebyggende for hudkreft. Dog understreker han at dette forutsetter fornuftig soling, det er fortsatt økt risiko for utvikling av hudkreft ved overdreven sol eksponering som resulterer i forbrenninger.

Sol kan både forebygge hudkreft og være en årsak til hudkreft

Mat som solbeskyttelse?
Det forskes mye på sol, spesiellt i Australia der de også har høy forekomst av hudkreft! Studier viser at mat med mye antioksidanter gir huden en høyere toleranse for sol!

Dette gjelder spesielt en gruppe antioksidanter som kalles for karotenoider! Lycopen, lutein, zeoxantin og betakaroten er alle medlemmer av denne gruppen. Det er spesielt Lykopen som kommer fra tomater som har vist seg og dobble tiden av tid man kan være i sol etter økt inntak over 6 uker.

Det viser seg at hvis man har mange antioksdanter til stede i huden ved soling, så vil risikoen for forbrenninger og andre solskader være betraktelig lavere.

Fornuften seirer?
Det kan være veldig lurt med en sunn holdning til sol. Vi trenger sol og vi trenger vit D, dette er udiskutabelt. Men en solforbrenning kan gi permanente skader i huden, prematur aldring, pigmentforstyrrelser og i aller verste fall øke faren for hudkreft.

Det betyr ikke at vi aldri skal gå i solen uten faktor! Men vise sunn fornuft! Huden vår har et fantastisk forsvarssystem, la den få lov til å bruke det på sin naturlige måte.

Er huden vinterblek, la den få en gradvis tilvenning til solen ved å sole deg litt i kortere perioder. Har man lite grunnlag av pigment i huden og reiser til steder der solen skinner hele tiden, så bruk fornuft!

Parasoller, capser, solhatter og solfilter er gode alternativer for å unngå solskader!

Har man problemer med akne for eksempel i ansiktet kan det være hensikstmessig med skygge til ansiktet i form av en parasoll eller hatt i stedet i tillegg til fornuftig soling.

Det skal også nevnes at UVA strålene også skader huden, den trenger dypere enn UVB strålene og vil også gi prematur aldring. Mens disse strålene stoppes ikke av SPF filteret.

Hvilken solkrem ?
Her må man rett og slett prøve seg litt frem. Det er alltid lurt å sjekke hvem som er produsenten bak solkremen. Det finnes mange gode solkremer på markedet som er utviklet av både hudleger, hudkreft forskere og boikjemikere som bruker mesteparten av livet sitt på å forske på hud og hva som er best for den. Så sjekk hvem produsenten er og hva de står for, dette er en sunn regel når det gjelder all kosmetikk.

Det å lage kosmetikk er komplisert og det tar fagfolk mange år å utvikle gode produkter. Når det gjelder allergiske reaksjoner så er det gjerne kjemikaliene i produktet som er triggeren, og det har vist seg at solkremer uten parabener kan gi mer allergiske reaksjoner enn de som inneholder parabener. Husk også på at jo høyere faktor jo mere kjemisk filter.

Rett eller galt…..

Det finnes ingen fasit på dette, men som beskrevet ovenfor er sunn fornuft anbefalt!

Spis mat som inneholder mye antioksidanter, eventuellt ta tilskudd for å få i deg nok. For eksempel A-vitamin . Dette vil styrke huden slik at du tåler solen bedre.
Sol deg uten faktor i korte perioder, kjenn din egen hud og dens begrensnige, sørg for å ikke bli solbrent!
Ca 20 min i solen når den står høyest på himmelen er som regel nok for at huden din skal produsere tilstrekkelig med vitamin D.
Etter dette kan du trekke deg inn i skyggen eller beskytte deg på andre måter.
ALDRI sol en hud som er rød/brent!
Bruk faktor når det er nødvendig , men ikke nødvendigvis faktor 50, og tillat huden litt sol uten faktor i KORTE perioder for D-vit sin skyld forutsatt at huden din tåler det uten å bli brent

God soling!

Tekst: Desiree Jakobsen, lærer naturmedisinsk hudterapi

Kilder: