Er det mulig å være smartere enn naturen?

I VG kan vi i lese «18 RS-syke barn innlagt på Haukeland: − Vi mener dette er en pandemieffekt» (1). Dessverre er ikke dette overraskende.

En stor del av legevitenskapen er bygget opp rundt en nesten naiv tro på at det er mulig å være smartere enn naturen. Man tror at man kan finne opp et kjemisk stoff som kan stanse en sykdom. Ofte er medikamentet funnet frem til ved prøve- og feilemetoden eller ved en tilfeldighet, og det er liten tvil om at man egentlig ikke forstår fullstendig alle sammenhengene og alle mekanismene som foregår inne i cellene. Ja, teknologien ligger langt fremme i dag, men fortsatt er det nesten slik at man famler i blinde.

For ikke så mange år siden trodde man f.eks. at bare man klarte å kartlegge hvilke mutasjoner som var involvert i kreft, så kunne man designe et medikament som kurerte kreften. Man klarte å finne over 10 millioner mutasjoner, men så viste det seg at det var tusenvis av ulike mutasjoner i samme kreftform, ulike mutasjoner i samme svulst og ulike mutasjoner i like svulster i samme pasient (2).  Kanskje burde man heller forsøke å finne ut hva som førte til mutasjonene?

Mennesket og dyr har utviklet seg og tilpasset seg de utfordringer naturen byr på gjennom et komplekst samspill gjennom hundretusenvis av år. Det er jo fint om det kunne finnes en pille eller sprøyte som kurerer en sykdom, uten at man selv trenger å gjøre noe som helst. Mennesket er også utviklet til å velge de løsninger som krever minst energi, noe som gjør at det å velge en løsning som innebærer å måtte gjøre en innsats selv, ofte kan være vanskelig. Dette er kanskje spesielt vanskelig når man blir gitt ett enklere alternativ (hvorfor skal jeg gidde å legge om kostholdet og bevege meg mer, når det snart kommer en pille).

Selvfølgelig finnes det mange unntak, og mange medikamenter er definitivt livreddende og har en god effekt. Samtidig gir de i mange tilfeller negative konsekvenser på sikt, spesielt dersom de misbrukes. Et godt eksempel er antibiotika som er livreddende, men som samtidig er en stor trussel siden det kan bidra til å gjøre bakterier sterkere og farligere. Mekanismen er at antibiotikaen tar livet av nesten alle bakteriene den er designet til å ta knekken på. Men de få som overlever angrepet er kanskje enda farligere enn de som ble utryddet. Gjennom mutasjoner blir de enda mer motstandsdyktige og enda farligere. Så det som i utgangspunktet er laget for å redde liv, kan muligens bli en enda større trussel. Bakterier er eksperter i å være tilpasningsdyktige (2)!

RS-epidemien vi nå opplever er det store muligheter for har blitt så kraftig på grunn av korona-pandemien. Ved at vi har forsøkt å isolere hele samfunnet fra smitte av Covid-19, har immunforsvaret vårt blitt svekket. Immunforsvaret trenger å jobbe for å holde seg «i form». Det må utsettes for ulike typer smitte for å fortsette å bruke energi på å opprettholde naturlig immunitet.

Det vi tror hadde vært en bedre løsning, er å legge mer vekt på strategier knyttet til å opprettholde et sunt naturlig immunforsvar. Vi vet et immunforsvaret er avhengig av en lang rekke næringsstoffer, og da bør det være helt logisk og naturlig å sørge for å teste og gi tilskudd for å dekke opp under eventuelle mangler. Blant de mest kjente næringsstoffene som er viktige for et godt immunforsvar er vitamin C og D, men også mineraler som sink, selen og magnesium. Men alle vitaminer og mineraler jobber sammen i et tett samspill, slik at det nødvendigvis ikke hjelper å pøse på med enkelte tilskudd. Den beste næringsstatusen får du gjennom å spise naturlig mat av god kvalitet. Økologisk mat, dyr som har beitet naturlig og fisk som spiser mat fra havet (har du noen gang sett en laks beite i åkeren)?

Over halvparten av maten vi kjøper i dag tilhører gruppen av svært bearbeidede varer.

Dessverre har ultraprosessert mat blitt det normale i Norge (3). Over halvparten av maten vi kjøper i dag tilhører gruppen av svært bearbeidede varer. Er dette et problem? Ja, faktisk så begynner man nå å få mye forskning som viser en sterk sammenheng mellom denne maten og blant annet fedme og metabolske sykdommer.

En norsk studie av fisk viser samme tendenser: Hel fisk ser ut til å henge sammen med mindre sykdom, mens prosesserte fiskeprodukter som fiskeboller, fiskepinner og fiskekaker er koblet til helseproblemer (4).

Når vi så vet at dette er risikofaktorer for å bli alvorlig syk av Covid-19, hva er da det logiske? Er det å finne opp en vidundermedisin som på magisk vis kan kurere og gjøre deg frisk, eller er det lurere å spille på lag med naturen (kroppen din) og heller sørge for et best mulig immunforsvar?

Det er godt mulig vi vil oppleve senvirkninger av pandemien i en årrekke – vi er nemlig ikke smartere enn naturen.

COVID-19 er et av hovedtemaene på Terapeutdagene 2022. Du kan også følge kongressen via Live nett-TV.

Kilder: 

1. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/pWKPA1/18-rs-syke-barn-innlagt-paa-haukeland-vi-mener-dette-er-en-pandemieffekt
2. Torp, Øyvind (2019). Selvforsvar mot kreft . Spartacus forlag.
3. https://www.fhi.no/sv/antibiotikaresistens/om-antibiotikaresistens/
4. https://forskning.no/mat-og-helse-ny-overvekt/blir-vi-fete-og-syke-av-ultraprosessert-mat/270390
5. https://www.mdpi.com/2072-6643/9/3/247/htm