Lagt ut av Ved Tunsberg Medisinske Skole har alle studenter mulighet til å motta én 75 minutters coachingsamtale per studieår. Tilbudet har nå blitt utvidet til å også omfatte regelmessig gruppebasert coaching for studentene som går første året av terapeututdanningene. Slik blir det lettere å innarbeide gode rutiner og opprettholde en god framdrift. Vi tok en prat med studiecoachen Andreas Aubert for å høre om hans erfaringer så langt med å lede tilbudet.
– En del studenter opplever utfordringer med å finne en god balanse mellom jobb, familieliv og studier. Eller det kan være lenge siden de har studert, og de strever i begynnelsen med å finne gode studierutiner, sier coach og psykoterapeut Andreas Aubert, som har vært tilknyttet skolen med 1-1 coaching siden 2018.
– I studiecoaching-gruppene gis studentene et egnet fora til å lufte slike problemstillinger med andre som er i en liknende situasjon som dem selv. Det i seg selv å sette ord på utfordringene man møter, og å se at man ikke er alene om dem, kan utgjøre en stor forskjell. Da oppleves ikke problemstillingene lenger like tyngende, man blir mindre selvkritisk og mer selvaksepterende. Det frigjør krefter som man kan bruke på å undersøke hvilke konstruktive endringer man kan foreta seg.
Nøye planlagt struktur
– Hva slags struktur har gruppene med studiecoaching?
– De foregår via zoom og varer vanligvis 1 time og 45 minutter. I begynnelsen av gruppa deles studentene opp i par, som skal gjøre øvelsen «dyade». Det innebærer at én student stiller et gjentakene spørsmål, og den andre skal besvare spørsmålet i form av en monolog. Studenten som stiller spørsmålet skal lytte med full tilstedeværelse, uten å gi verbal eller ikke-verbal tilbakemelding. Etter fem minutter byttes rollene. Det første spørsmålet vi jobber med er ofte «hvilke utfordringer møter du i studiehverdagen din?», evt. «hvilke endringer ble du inspirert til å gjøre etter forrige møte?»
Når begge parter har besvart spørsmålet, samles studentene i plenum. De gis da to minutter stillhet til å formulere og skrive ned en setning som oppsummerer essensen av det de fant fram til gjennom øvelsen, eksempelvis: «utfordringene jeg møter i studiehverdagen min er at jeg strever med å planlegge når jeg skal studere og hva jeg skal gjøre, og at jeg utsetter å jobbe med spesifikke tema fordi det føles overveldende i begynnelsen.»
Setningene leses deretter opp i plenum, slik at alle studentene får kjennskap til hverandres utfordringer. Gruppelederen Andreas gir da tilbakemelding på om han opplever at hver student har klart å finne fram til essensen, eller om det er noe som vedkommende kanskje har unngått å se nærmere på. Deretter gjøres en ny runde med dyade, med samme struktur, der de ofte bruker spørsmålet «hvordan kan du spille på lag med deg selv i måten du strukturerer arbeidet med studiene?» Siste halvdel av møtet vies til en åpen samtale i plenum, der studentene utdyper omkring sine erfaringer, gir hverandre innspill, og kan stille spørsmål til gruppelederen.
Unike livssituasjoner, unike studierutiner
– Hva legger du i begrepet å spille på lag med en selv?
– Med det så mener jeg «hvordan kan du gjøre arbeidet med studiene til en mest mulig positiv og givende opplevelse? Hvordan kan du bevisst ta i bruk dine unike styrker og evner, snarere enn å fokusere på det du ikke er så dyktig på og å tvinge deg selv til å studere på en måte som ikke fungerer så godt for deg? Og hvilke justeringer kan du gjøre i livsstilen for å tilrettelegge for å ha best mulig konsentrasjon, energinivå og klarhet når du setter deg ned?»
Ved Tunsberg er de aller fleste studentene i aldersgruppen 30–50 år. De har mye livserfaring og befinner seg i forskjellige livssituasjoner. Mange har barn, noen har helseutfordringer, mange er i fulltids jobb.
– Hver og en må finne sine unike løsninger på hvordan de kan studere mest effektivt og konstruktivt. Noen har god tid og velger å bruke mye tid til studiene. Andre har en mer presset timeplan og må jobbe i kortere, effektive økter. Da blir nøye planlegging og prioritering essensielt.
Andreas vektlegger at man ikke må se på studiesituasjonen som isolert fra livet for øvrig. Eksempelvis kan det være personlige eller relasjonelle problemstillinger som må adresseres, for at studenten skal få mer klarhet og overskudd til å studere godt.
– Det kan også være livsstilsfaktorer som mangelfulle rutiner rundt kosthold, søvn og mosjon, som gjør at studentene ikke har tilstrekkelig overskudd og klarhet til å studere effektivt. I 1-1-samtaler går vi ofte gjennom disse forskjellige områdene. Jeg spør studenten hvilke tiltak som har fungert godt tidligere, hvorpå jeg ofte også lufter noen mulige løsninger.
Gode rammer for studiene
– Kan du gi et eksempel på individuelle løsninger som studenter kommer fram til gjennom gruppene og 1-1 coaching?
– Én spesifikk student var ikke så glad i fysisk aktivitet, men hadde erfart tidligere at å gjøre et 10–20 minutter langt styrketreningsprogram hjemme var både gjennomførbart og ga mer overskudd og klarhet. Hun strevde også med å planlegge hva hun skulle spise og satte en unødig høy standard for måltidene, noe som tok mer tid enn hun egentlig hadde til rådighet. Det førte til at hun i praksis ofte gikk til det andre ytterpunktet og spiste mat som hun visste ikke var bra for henne, noe som bidro til slitenhet og hjernetåke. Jeg foreslo at hun kunne identifisere et lite utvalg sunne, næringsrike matvarer som hun alltid skulle ha tilgjengelig, og 2–3 matretter (hvorav en «energi-smoothie») som var lite tidkrevende å lage. Samt at hun kunne lage en gryterett i store kvanta, og fryse den ned i porsjonspakninger.
Studenten satte av to dager per uke til å studere, og begynner nå disse dagene med en styrketreningsøkt. Hun sørger også for å få i seg tilstrekkelig med sunn næring, som gir henne mer energi.
– Nå som hun har klare rammer for studiesituasjonen, fungerer det mye bedre. Problemet hennes var ikke mangel på tid, men at hun ikke ivaretok seg selv bra nok til å kunne nyttiggjøre seg tida godt. Da ble hun ofte sittende med en slitenhet og forvirring, der det ble stadig mer overveldende å komme ordentlig i gang. Gjennom studiecoachingen har hun klart å bryte denne onde sirkelen.
Styrker fokus og refleksjon
– Hva er formålet med dyadestrukturen som dere bruker i gruppemøtene? Hvorfor ikke bare ha en vanlig samtale?
– Det er ingenting galt med å ha en vanlig samtale. Grunnen til at jeg har valgt å innledningsvis bruke dyade i disse gruppene, er at det har verdi å innimellom kunne uttrykke seg uavbrutt over tid, uten å få tilbakemelding fra den som lytter. Da blir man «tvunget» til økt fokus på seg selv, framfor at man blir farget av tilbakemeldingene fra samtalepartneren. Man gis rom til å lytte dypere innover i seg selv og oppfordres til å ikke «sensurere» seg i uttrykket sitt, uten påvirkning fra den andre. Vi kan si at øvelsen utvider «refleksjonsrommet».
Man blir også mer fokusert, når man uavbrutt skal besvare et gitt spørsmål i fem minutter, ifølge Andreas.
– Man kommer inn i en mer konsentrert sinnstilstand, med større kontakt innover. Da blir den påfølgende diskusjonen i plenum mer fokusert. Studentene har gjennom dyadeøvelsen inntatt en felles plattform. Man kommer da lettere til kjernen av de individuelle problemstillingene. Uten en slik innledning er det i min erfaring en fare for at man kan ende opp med å snakke mer overfladisk, generelt og springende.
Vanlige utfordringer
– Hva er noen av de vanligste utfordringene studentene møter?
– En del av oss har under oppveksten tillagt oss en del strategier for å bli likt og for å unngå kjeft og krangling med foreldre og lærere. Da blir vi «flinke gutter og piker» som gjør det vi blir bedt om, med et overdrevent fokus på prestasjon. Det er ikke noe galt i å holde en høy standard. Problemet er at mange av studentene har så høye krav til seg selv at det skaper mye stress, uro og at de jobber ineffektivt.
Paradoksalt nok gjør dette at de risikerer å prestere dårligere enn om de hadde slakket litt på kravene.
– Jeg gjør dem også oppmerksom på at dette mønsteret ofte er drevet av følelser fra oppveksten, der mange tidvis kunne oppleve at det oppstod et psykisk eller fysisk ubehag og kanskje til og med en opplevd fare hvis de ikke presterte godt nok. Som barn var vi underlagt omsorgspersoner og autoriteter. Som voksne har vi en helt annen mulighet til å legge rammene for vårt eget liv, og må selv definere hvilke verdier og holdninger vi skal leve etter. Det blir uhensiktsmessig å være ubevisst drevet av slike strategier fra barndommen. Man må ofte jobbe aktivt med dette over tid for å bryte slike mønstre.
Tidspress er et annet gjentakende tema.
– En del studenter opplever at de sliter med å få tida til å strekke til. Når de tar et nærmere blikk på egen situasjon, opplever de ofte at ved å kutte ned på bruken av sosiale medier, TV-titting og andre ting som de egentlig ikke får så mye ut av, så har de bedre tid enn de først er klar over.
Å prioritere det viktigste først
En annen vanlig problemstilling er å streve med å vite hva i pensum de skal prioritere mest.
– Når et nytt tema åpnes i undervisningsportalen, er det mye stoff å sette seg inn i. Hvis man ikke har en plan for studieøktene, vil en del av studentene bli overveldet over mengden stoff, og jobbe ineffektivt. Jeg pleier å anbefale at man gjør seg kjent med de forskjellige oppgavene som skal leveres inn og hvilke deler av pensum man bør sette seg særlig godt inn i for å besvare disse. Det gir en retning, der man prioriterer det aller viktigste først, og så ser nærmere på resten av stoffet når man er ferdig med det viktigste.
En del av oppgavene innebærer at en rekke spørsmål skal besvares, f.eks. 20 spørsmål.
– Da kan man når man setter seg ned eksempelvis ha mål som «i dag skal jeg besvare tre spørsmål», og at man «tvinger» seg til å gjøre dette ferdig innen den tilmålte tiden. Da får det heller være om det ikke gjøres «perfekt». Hvis man skal drive en bedrift, så er en jevn produksjon og framdrift viktig. Overdreven perfeksjonisme vil ofte føre til at bedriften går konkurs. Jeg oppfordrer studentene til å tenke på samme måte når det gjelder studiene sine – at de studerer på en tidsmessig «bærekraftig» måte.
Studentene er ofte pliktoppfyllende og flinke til å overholde avtaler med andre. Avtalene med seg selv tar de gjerne lettere på.
– Jeg sier ofte at det er like viktig å overholde avtalene med seg selv, eksempelvis «i morgen skal jeg studere fra kl. 10–14.» Jo bedre man tar vare på seg selv og holder det man har lovet seg selv, desto bedre kan man også stille opp for andre. For å si et genuint og helhjertet ja, der man ikke akkumulerer stress og misnøye, er det mange av oss som først må bli flinkere til å kunne si nei.
Fri skrivning for mental klarhet
– Hva slags konkrete verktøy gir du til studentene?
– Jeg foreslår tidvis at det for en del kan være nyttig å ta 1–2 økter av 30 minutter med «fri skrivning» per uke, der man skriver non-stop på tastaturet med utgangspunkt i gitte tema. Man «tømmer ut» alle tanker og assosiasjoner. Eksempel på spørsmål kan være:
Hvordan kan jeg spille på lag med meg selv i dag?
Hva skal jeg fokusere på i studiene denne uka?
Hvilke endringer kan jeg gjøre i livsstilen min for å studere enda bedre?
Man kan også skrive uten et spesifikt spørsmål som utgangspunkt, der man skriver ned alle tanker og følelser som dukker opp.
– Mange av oss har mye tankekjør, alt fra trivielle anliggende til mer alvorlige ting som tynger oss. Når vi får gitt det et uttrykk ved å skrive det ned, og kan betrakte det fra litt avstand, legges det til rette for mer klarhet om hva som er viktig og hva som er mindre viktig. Vi skaper større «romlighet» i vårt indre, der det blir plass til at nye impulser og innsikter kan komme fram. Det er mindre tilgjengelig hvis sinnet er fylt av mye «tankestøy».
Studentene må bruke hverandre
Andreas oppfordrer også studentene til at de aktivt skal ta hverandre i bruk som en ressurs.
– Jeg sier gjerne «Ikke bli sittende fast lenge av gangen. Ring heller en medstudent for å drøfte noen faglige problemstillinger og lufte personlige anliggende knyttet til din egen studiesituasjon.» Etter en slik samtale med en medstudent vil man stort sett føle at det man satt fast i ikke var så stort og vanskelig likevel. Da kan man raskere komme tilbake på rett spor, heller enn å bli værende i en passivitet og forvirring, der man utsetter å ta tak i det man synes er vanskelig. Studier som i vesentlig grad er nettbaserte, gir mye fleksibilitet og gjør det lettere å kombinere studier med arbeid og familieliv. Kontakten med andre studenter er samtidig viktig for mange. Og det er opp til studentene å ta kontakt med hverandre. De fleste ønsker det, men kan med fordel bli flinkere til å ta initiativ.
Andreas råder også studentene til å møtes jevnlig i kollokviegrupper i ukene før eksamen.
– Det kan eksempelvis være å møtes en gang ukentlig (vanligvis over nett). Jeg oppfordrer til at man lager en liste over de mest sentrale begrepene som man skal lære seg, og at man i gruppa bruker mye av tida til å forklare disse begrepene for hverandre, avslutter Andreas.
Bevisstgjorte styrker og utfordringer
Erling Andersen er en av studentene på fireårig terapeututdanning som har benyttet seg av tilbudet. Han opplevde coachingen som nyttig på flere måter.
– Jeg har fått øvd meg på å åpne meg opp for andre mennesker gjennom dyade-øvelsen, og bli mer bevisst på mine sterke sider og de sidene jeg må jobbe mer med. Det aller nyttigste er at jeg gjennom dyade-øvelsen har blitt bevisst på at jeg må jobbe mye mer med egenverd. Dette er noe som har påvirket livet mitt i veldig negativ retning og tatt mye energi. Jeg har for så vidt vært klar over det. Det var likevel ikke før jeg ble med på coachingen at jeg har klart å sette ord på det, og blitt bevisst nok til at jeg kunne gjøre noen grep. Jeg opplever tilbudet som supernyttig, ikke bare opp imot studiene, men livet generelt. Alt henger jo sammen uansett. Jeg anbefaler alle å investere litt tid til coaching da dette gir veldig mye tilbake på alle områder i livet!
Fant ny motivasjon
Studenten Rokaya Hossainali går kurset i helsecoaching. Hun deltok på et gruppemøte med Andreas, etterfulgt av en 1-1-samtale. Hun opplevde at coachingen og oppfølgingen med ham var en viktig faktor for å finne motivasjonen og ønsket om å fullføre studiet.
– Det var lett å snakke og åpne seg samt sparre om utfordringer og jobbmuligheter etter endt coachingsstudie. Andreas var flink til å lytte og gi tilbakemelding og innspill på en god og positiv måte. Jeg fikk hjelp til å ha fokus på det viktigste under studiet. Jeg fikk også ny innsikt og ble bedre kjent med meg selv og mine styrker. Coachingen med Andreas var nyttig og verdifull og anbefales på det sterkeste.
Fikk hjelp til å lage en studieplan
Catrine Mehlum går en fireårig terapeututdanning og uttrykker takknemlighet for tilbudet om studiecoaching.
– Øvelsene vi fikk i gruppemøtene, med spørsmål rettet til utfordringer i forbindelse med studiet, hjalp meg til å konkretisere hva som var mine egne utfordringer, og også finne konkrete tiltak for meg selv for å få en bedre studieteknikk. Jeg hadde også 1-1-veiledning, der jeg videre fikk hjelp til en konkret studieplan som er mer realistisk å klare å integrere i min hverdag. Jeg kan absolutt anbefale dette!