Lagt ut av Siden utbruddet av Covid-19-pandemien har mye oppmerksomhet blitt rettet mot de akutte symptomene på sykdommen, for eksempel feber, hoste og kortpusthet. Imidlertid har det også blitt stadig tydeligere at mange som har hatt infeksjonen kan utvikle en rekke langvarige symptomer og helseutfordringer, som har blitt kjent som «Long covid». I denne artikkelen vil vi se på hva vi vet om Long covid i dag, og om det er noe vi kan gjøre ved forebyggelse og behandling.
Hva er Long covid?
Long covid, også kjent som post-akutt covid-19-syndrom, refererer til en tilstand der personer som har hatt covid-19, fortsetter å oppleve en rekke symptomer og helseproblemer i uker eller måneder etter at den akutte fasen av infeksjonen er over. Vanlige symptomer på Long covid inkluderer utmattelse, kortpusthet, hjertebank, smerter i brystet, hodepine, søvnløshet, kognitive problemer og angst eller depresjon.
Selv om det er vanskelig å gi nøyaktige tall, antas det at så mange som en tredjedel av personer som har hatt Covid-19, kan utvikle Long covid. Noen av de første studiene som har blitt gjort på Long covid, har rapportert om varierende frekvenser av symptomer som varer i minst 3 måneder etter sykdomsutbruddet, og noen studier har rapportert om symptomer som varer opptil et år etter infeksjonen (1,2).
Mulige årsaker til Long covid
På nettsiden forskning.no, refereres det til en interessant artikkel i Nature om Long covid (1). Der fokuseres det på flere overlappende årsaker, hvor noen av disse er:
1. Nødvendigheten av lengre behandling for Long covid
Selv om forskningen på Long covid fortsatt er i en tidlig fase, har det blitt klart at mange mennesker vil trenge lengre behandling for å takle sine symptomer og helseutfordringer. Studier har vist at viruset som er ansvarlig for covid-19 kan vedvare i kroppen i en lengre periode, selv etter at den første infeksjonen er løst. Det kan finnes virus i flere organer, som nyrer, muskler, hjerne og lymfeknuter. Dette forårsaker en rekke symptomer som blant annet tretthet, hjernetåke og respirasjonsproblemer. Denne pågående virale replikasjonen kan potensielt forklare hvorfor noen opplever vedvarende symptomer (1,2).
2. Ko-infeksjoner og Long covid
Mange som har hatt covid-19, har også utviklet ko-infeksjoner med andre bakterier eller virus. Dette kan være en av faktorene som bidrar til utviklingen av Long covid. En studie publisert i PLOS One viste at opptil 30% av covid-19-pasienter som ble innlagt på sykehus, hadde en annen respiratorisk infeksjon samtidig, som influensa eller lungebetennelse. En annen studie publisert i EClinicalMedicine identifiserte flere risikofaktorer for å utvikle alvorlig covid-19-infeksjon, inkludert bakterielle og soppinfeksjoner. Disse resultatene antyder at behandling av ko-infeksjoner kan være en viktig faktor i å forebygge Long covid (1,2,3).
3. Autoimmun sykdom i Long covid
Det er økende bevis på at Long covid kan utløse autoimmun sykdom. Autoimmun sykdom oppstår når immunsystemet angriper friske celler i kroppen og tar dem for å være fremmede inntrengere. Dette kan føre til en rekke symptomer, avhengig av hvilken del av kroppen som er påvirket. En studie publisert i Nature fant at personer med Long covid hadde høyere nivåer av autoantistoffer enn personer som hadde kommet seg etter akutt covid-19. Autoantistoffer er antistoffer som feilaktig angriper kroppens egne vev. Dette antyder at Long covid kan utløse en autoimmun respons hos noen mennesker (1,2).
Fellesnevner
I alle disse tilfellene er selvfølgelig immunsystemet vårt involvert, om enn på en litt forskjellig måte. Målinger av immunmarkører som T- og B-celler, cytokiner og kortisol har vist unormale verdier i lang tid etter at sykdommen tilsynelatende er over, skriver forfatterne av artikkelen i Nature. Vi er vant til å tenke på influensa som en sykdom som påvirker luftveiene, men i tilfelle av covid-19, ser det ut til å påvirke flere organer, inkludert hjerte- og karsystemet, nyrer, milt, hjernen og fordøyelsessystemet.
Det viser seg at mange utvikler sykdommer i disse organene i tiden etter infeksjonen, og Long covid kan også føre til ME. Det kan være forskjellige årsaker til disse tilfellene, avhengig av individuelle helseforhold. Som naturterapeuter tror vi at sykdom er en reaksjon på kroppens evne til selvhelbredelse og på belastningsfaktorer.
Vi reagerer alle forskjellig på ytre påvirkninger, inkludert sykdom og behandling, basert på vår unike helsestatus. Jo færre belastninger vi utsetter kroppen vår for, jo bedre rustet er den til å håndtere uforutsette problemer, slik som en ny infeksjon. Jo flere belastninger vi kan fjerne fra livet vårt, slik som å endre livsstil og bedre kosthold, jo lettere vil kroppen vår kunne beskytte oss mot patogene faktorer.
Utstrakt bruk av munnbind
Det kan som sagt være mange faktorer som leder til dårlig helse i etterkant av en infeksjon, og som medvirker til at man ikke klarer å gjenvinne helse og livskraft. En faktor som kan ha vært en bidragsyter, er den utstrakte bruken av munnbind de fleste mennesker ble overtalt til å bruke. I enkelte yrker var det pålagt, slik som hos helsepersonell.
Det finnes flere interessante studier på dette feltet, blant annet en studie utført på 343 helsearbeidere som jobbet med covid-19-pasienter i New York. 314 av disse rapporterte om uønskede virkninger som hodepine, hudproblemer og dårligere vurderingsevne (4).
En annen studie ble utført fra november 2021 til februar 2022 på 2136 mennesker som brukte munnbind. Her tok man utgangspunkt i et spørreskjema hvor man kunne svare anonymt. Informasjonen som ble analysert viste at 60 % opplevde ubehag som pusteproblemer, hodepine, sår og tørr hud, tørre slimhinner og sår hals. Man konkluderte med at dette i seg selv ledet til økt risiko for smitte av covid-19 (5).
Bruk av munnbind over lengre perioder kan altså være en medvirkende årsak til økt mottakelighet for ytterligere infeksjoner og dårlig helse.
Hva kan vi gjøre?
Denne pandemien har gjort oss smertelig oppmerksom på at det er forskjell på oss, noen har knapt vært oppmerksom på at de har hatt infeksjonen, mens andre har blitt innlagt på sykehus. Vi skal selvfølgelig være oppmerksomme på faktorer vi ikke kan kontrollere, blant annet alder, mengde smitte, underliggende sykdommer vi ikke kan gjøre noe med m.m. I denne artikkelen vil vi fokusere på det vi kan gjøre noe med.
Det mest opplagte er god livsstil og et sunt kosthold. Tilstrekkelig søvn, trening og frisk luft er faktorer som bør inngå i livet vårt om vi ønsker å forebygge mot alvorlig sykdom. En av de viktigste faktorene ved alle sykdommer som involverer immunforsvaret, er å ha et godt forhold mellom kroppen og alle dens mikroorganismer. Til sammen kalles de mikrobiomet.
Styrke mikrobiomet: Mikrobiomet er involvert i utviklingen av immunsystemet, vedlikehold av immunfunksjon og beskyttelse mot patogener, inkludert virus. En av de viktigste faktorene som påvirker vår sårbarhet for virale infeksjoner, er helsen til immunsystemet vårt, som sterkt påvirkes av mikrobiomet. Mikrobiomet og immunsystemet har et komplekst og dynamisk forhold. Mikrobiomet kan samhandle med immunsystemet på forskjellige måter, påvirke dets utvikling, modning og funksjon. På sin side kan immunsystemet forme sammensetningen og funksjonen til mikrobiomet (6).
Studier har vist at mikrobiomet kan påvirke immunresponsen på virale infeksjoner. For eksempel hadde mus med et svekket mikrobiom en mer alvorlig immunrespons på influensavirus, noe som førte til høyere dødelighet sammenlignet med mus med et sunt mikrobiom. Videre antyder forskning at spesifikke mikroorganismer kan direkte beskytte mot virale infeksjoner. For eksempel har Lactobacillus og Bifidobacterium, to vanlige probiotiske bakterier, vist seg å forbedre antiviral immunitet og redusere alvorlighetsgraden av luftveisinfeksjoner forårsaket av virus i dyremodeller (7).
Selv om forholdet mellom mikrobiomet og immunsystemet ikke er fullt forstått, har forskning vist at forstyrrelser i mikrobiomet, for eksempel ved antibiotikabehandling og andre livsstilsfaktorer, kan gi sårbarhet for virale infeksjoner (8).
I disse artiklene kan du lese mer om hva som kan gjøres for å danne et godt forhold til bakteriefloraen vår:
Helt vanlig mat øker veksten av gode tarmbakterier
Tilstrekkelig kosttilskudd: Vitamin D: Vitamin D er avgjørende for et sunt immunforsvar og har antiinflammatoriske egenskaper. Noen studier har antydet at tilskudd av vitamin D kan bidra til å redusere alvorlighetsgraden av luftveisinfeksjoner (9).
Det anbefales å få sjekket nivået av vitamin D før man starter en tilskuddsprotokoll.
Av 94 pasienter, hadde alle lavt nivå av D-vitamin.
Sink: Sink og Covid-19
Vitamin C: Vitamin C er en antioksidant som hjelper med å støtte immunforsvaret og reduserer betennelse. Det kan bidra til å forbedre respiratorisk funksjon og redusere varighet og alvorlighetsgrad av virale infeksjoner.
N-Acetylcysteine (NAC) er et derivat av aminosyren cystein og har vist seg å ha antioksidant-, antiinflammatoriske og slimoppløsende egenskaper. I tillegg har NAC vist seg å ha potensielle terapeutiske fordeler i ulike virale infeksjoner. En av måtene NAC kan være gunstig i virale infeksjoner, er ved å modulere vertsresponsen (10).
NAC har vist seg å øke produksjonen av interferon, som er proteiner produsert av immunsystemet som respons på virale infeksjoner. Interferon spiller en viktig rolle i kroppens forsvar mot virale infeksjoner ved å hemme viral replikasjon og øke aktiviteten til immunceller som naturlige drepeceller (NK-celler) og T-celler. I tillegg har NAC vist seg å forbedre funksjonen til NK-celler, som spiller en viktig rolle i tidlige stadier av virale infeksjoner ved å identifisere og ødelegge infiserte celler.
En annen måte NAC kan være gunstig i virale infeksjoner, er ved å redusere oksidativt stress. Virale infeksjoner kan føre til økt oksidativt stress, som kan skade celler og vev og svekke immunsystemets evne til å bekjempe infeksjonen. NAC er en kraftig antioksidant som kan nøytralisere frie radikaler og redusere oksidativt stress.
I tillegg kan NAC også gjenopprette nivåene av glutation, som er en viktig antioksidant som blir utarmet under virale infeksjoner. Det finnes bevis for at NAC kan være gunstig i ulike virale infeksjoner, inkludert covid-19. I en randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert studie ble det vist at NAC redusere betennelse og oksidativt stress (11).
Tilskudd av urter: Astragalus membranaceus er en urt som har blitt brukt i tradisjonell kinesisk medisin i århundrer for å støtte immunforsvaret. Den kan bidra til å redusere betennelse, forbedre respiratorisk funksjon og forebygge virale infeksjoner. Dette er en adaptogen urt som kan tas over tid for å øke motstandskraft og styrke. En annen god adaptogen urt er Ashwagandha, eller Withania somnifera som den heter på latin. Den er spesielt bra ved stress og utmattelse.
Les også: Ashwagandha, endelig godkjent i Norge.
Dette er kun noen enkeltfaktorer som kan være av betydning når det gjelder behandling av Long covid. For å utvikle en god behandlingsprotokoll, vil det være av stor betydning å gjennomføre en grundig anamnese (sykehistorie), samt å ta relevante analyser for å kartlegge mulige belastninger. Dette kan gi oss bedre forståelse for hvorfor noen pasienter ikke kommer seg etter infeksjonen.
Long covid var et viktig tema på Terapeutdagene både i 2022 og 2023. Du kan bestille tilgang til opptak (alle foredrag fra begge årene er inkludert).
Kilder:
- https://forskning.no/covid19-me/dette-skjer-i-kroppen-ved-long-covid-ifolge-ny-oppsummering-av-forskning/2142005
- Hannah E. Davis, Lisa McCorcell et al. Nature (January. 2023): Long COVID: major findings, mechanisms and recommendations.
- Gómez-Rial, J., Rivero-Calle, I., Salas, A., Martinón-Torres, F., & Justicia-Grande, A. J. (2021). Identification of SARS-CoV-2 co-infections through respiratory tract samples using the Luminex xMAP® technology. PloS one, 16(1), e0244928.
- Rosner E (2020) Adverse Effects of Prolonged Mask Use among Healthcare Professionals during COVID-19. J Infect Dis Epidemiol 6:130. doi.org/10.23937/2474-3658/1510130
- Gyapong, E. Debrah et al (2022): Challenges and Adverse Effects of Wearing Face Masks in the COVID-19 Era
- The human microbiome and COVID-19: A systematic review: Shinya Yamamoto, Makoto Saito, Azumi
- Role of probiotics to combat viral infections with emphasis on COVID-19 (2020): Aravind Sundararaman, Mousumi Ray, V. Ravindra, Prakash M. Halami.
- Role of Gut Microbiome in COVID-19: An Insight Into Pathogenesis and Therapeutic Potential (October 14, 2021): Ikram Hussain, Gabriel Liu Yuan Cher, Muhammad Abbas Abid and Muhammad Bilal Abid.
- Modulation of the immune response to respiratory viruses by vitamin D (2015): Claire L Greiller, Adrian R Martineau
- Li, C., Yang, P., Zhang, Y., Zhang, W., Wang, J., & Wang, X. (2017). The flavonoid quercetin ameliorates liver inflammation and fibrosis by regulating hepatic macrophages activation and polarization in mice. Frontiers in pharmacology, 8, 410.
- De Flora S, Grassi C, Carati L. Attenuation of influenza-like symptomatology and improvement of cell-mediated immunity with long-term N-acetylcysteine treatment. Eur Respir J. 1997;10(7):1535-1541.