Sink og Covid-19

Lagt ut av

En koronasmittet øyelege i Bergen uttaler til Nettavisen (24.03.20) at han har mistet/endret smak- og luktsansen. Han har fått påvist covid-19 og er selvisolert med milde symptomer. Videre i intervjuet legges det opp til at man skal se på dette som et symptom på korona og følge myndighetenes råd (1), noe vi også støtter.

Jeg merket det selv ved at jeg plukket opp diverse frukter, og jeg kjente ikke en bestemt lukt av for eksempel appelsinen. Så merket jeg det på en kopp kaffe, som mer eller mindre smakte metall. Jeg trodde glasset mitt med hvitvin var dårlig

Men det diskuteres overhode ikke HVORFOR man mister smak- og luktsansen. Det er rimelig godt kjent innen naturmedisin og visse ernæringsmiljøer at de symptomene kan ha en sammenheng med lavt sink-nivå. Det finnes også en del studier som viser denne sammenhengen og noen studier som ikke viser noen sammenheng (2-5). Dette kan ha sammenheng med både dose og ikke minst type sink-forbindelse som er brukt i studiene (mer om dette lenger ned).

Sink og immunforsvaret

Det er  solid dokumentasjon på hvilken rolle sink spiller i immunforsvaret. Det finnes også mange studier som viser at tilskudd av sink kan være positivt dersom man har en virusinfeksjon (6). Sink (Zn) er et viktig sporelement og har mange funksjoner i kroppen i tillegg til immunforsvaret. Det finnes også studier som indikerer at sink hemmer koronavirus (13).

Anbefalt inntak

Det anbefalte inntaket (RI) av sink er 9 mg for menn og 7 mg for kvinner, lavere hos barn (14, side 573).

Sink i mat

Det er alltid best å få mineraler og vitaminer gjennom maten, selv om det ikke alltid er så enkelt. Men dersom man spiser mer av f.eks. østers, reinsdyrkjøtt, svinelever, krabbe gresskarfrø, storfekjøtt, vil man få i seg mer sink (16). Østers er jo ikke veldig vanlig i Norge, men gir hele 42 mg sink pr 100 g. De andre matvarene gir mellom 5 og 12 mg (pr 100 g).

Dersom man spiser svært næringsrik mat som for eksempel lever (av god kvalitet), så får man samtidig i seg andre næringsstoffer. Kanskje var det ikke så dumt det at våre besteforeldre utnyttet hele dyret. Det var vanlig å lage kraft og spise innmat, og kanskje til og med visste de hvor dyret kom fra og at dette hadde hatt det fint. Jeg husker bestemoren min var på besøk hos oss i Tønsberg en gang på 80-tallet. Hun kom fra en gård ikke langt fra Skjervøy i Troms og hadde et helt annet forhold til mat enn det vi har i dag. Hun ble ikke spesielt imponert over matvarene i butikkene da, og det er ikke akkurat blitt bedre nå.

Kun 20-30 prosent av sink vi spiser tas opp i tarmen. Mengden sink i mat må derfor være betydelig høyere. Opptaket blir høyere hvis man samtidig spiser animalsk protein, og unngår/reduserer fytinsyre. De som spiser mye plantebasert mat har trolig større risiko for å få mangel på sink.

Ulike typer sinktilskudd

Sink fra mat er uten tvil det beste, men dersom du har sink-mangel kan det være fornuftig å ta tilskudd i en periode.

Det finnes veldig mange ulike sinkforbindelser i tilskudd. Noen har dårlig opptak, mens andre har bedre. I følge Chris Masterjohn, PhD i Nutritional Sciences fra University of Connecticut, er sink monometionin, sinksitrat, sinkglukonat, sinkacetat og sinksulfat like bra. Sinkoksid anbefales ikke. Sinkpikolinat er ofte den forbindelsen som trekkes frem som mest biotilgjengelig, men det kan se ut som at pikolinatet er så sterkt bundet til sinken at sinken aldri blir skilt fra pikolinatet og brukt som sink, men heller akkumuleres i organer som sinkpikolinat (9,10).

I tillegg til sinktabletter, finnes det også sugetabletter med sink som kan være fornuftig å ta dersom du har symptomer i halsen. Vær oppmerksom på at sinktabletten må svelges for at det systemiske sinknivået skal øke, men sugetabletter kan brukes dersom man ønsker en lokal effekt av sink, som ved en forkjølelse (9).

Fytinsyre hemmer

Fytinsyre hemmer opptaket av sink. Matvarer med mye fytinsyre er belgfrukt, nøtter, frø og helkorn (og kaffe), så sinktilskudd bør ikke tas til et måltid som inneholder mye av dette. Fytinsyreinnholdet kan imidlertid reduseres ved å bløtlegge, spire og/eller fermentere matvarene. C-vitamin er også vist å motvirke fytinsyre i et måltid (11).

Når bør sink tas?

Det beste er å ta sinktabletter på tom mage når man kan. Det er bedre enn å ta sink til et fytinfritt måltid. Store doser sink kan imidlertid føre til kvalme, så det er lurt å ta små doser om gangen for å unngå dette. Små doser er uansett best fordi man kun klarer å absorbere 7 mg sink om gangen. Så, fordel sinkdosene utover dagen. F.eks. første dose 1 time før frokost og så neste dose 1 time før middag. Dersom du ikke klarer å ta sink utom et måltid, ta det med så lite mat som mulig og unngå fytinsyre i måltidet (9).

NB! Høye doser sink kan tappe kroppen for kobber. Det er derfor lurt å også ta kobber i ratioen 15:1, altså 15 ganger mer sink enn kobber (9).

Konklusjon

Man bør ikke ta store doser enkeltmineraler, spesielt ikke over lang tid. Dersom man øker inntaket av ett mineral, vil det påvirke andre mineraler og/eller vitaminer i kroppen som kan føre til større ubalanser. For mye sink kan gi kobbermangel, som selvfølgelig  heller ikke er gunstig. Kobber er også viktig for immunforsvaret og mangel kan føre til et lavt antall hvite blodlegemer (17).

Det er altså ikke lurt å «pøse på» med enkelte mineraler. Men opplever du endringer i smak/lukt kan det være fornuftig å øke inntaket enten ved å fråtse i østers, leverpostei av god kvalitet og/eller ta gode tilskudd.

Sink kurerer ikke virusinfeksjon, men kan støtte ditt immunforsvar spesielt dersom du har sink-mangel. Mye tyder på at man har økt behov for sink dersom man har en pågående infeksjon. Det samme gjelder en rekke andre mineraler og vitaminer. Det er for eksempel også kjent at behovet for vitamin C øker under en infeksjon.

Det begynner nå å bli publisert en del studier på hvordan ernæring kan benyttes ved covid-19. Ønsker du å lese mer anbefaler jeg «Potential interventions for novel coronavirus in China: A systematic review«. Her kan du også lese om mange av æringsstoffene som er trukket frem, og som kan ha en mulig effekt.

Dessverre tror jeg ikke norske myndigheter har kompetansen til å be befolkningen gjøre noe annet enn å vaske hendene og holde avstand. De to tiltakene er de viktigste, men det er faktisk mulig å gjøre mye mer!

Er du usikker, vil jeg anbefale å kontakte en dyktig terapeut/veileder. Vi har en oversikt over noen av studentene som er utdannet hos oss.

  1. https://www.nettavisen.no/nyheter/koronasmittet-lege-vaer-obs-pa-dette-symptomet/3423943155.html
  2. https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-4-431-68120-5_2
  3. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7933356
  4. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/8587181
  5. https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00016480260046517
  6. https://academic.oup.com/jn/article/130/5/1421S/4686400
  7. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2973827/
  8. https://ods.od.nih.gov/factsheets/Zinc-HealthProfessional/
  9. https://www.youtube.com/watch?v=fUt4slA5vqs
  10. https://www.youtube.com/watch?v=eaUZuk3BozE
  11. https://www.precisionnutrition.com/all-about-phytates-phytic-acid
  12. https://www.webmd.com/vitamins-and-supplements/supplement-guide-zinc#1
  13. https://journals.plos.org/plospathogens/article?id=10.1371/journal.ppat.1001176
  14. https://www.norden.org/no/node/7832
  15. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/jmv.25707
  16. https://www.kostholdsplanleggeren.no/
  17. https://forskning.no/sykdommer-mat-og-helse-menneskekroppen/derfor-ma-vi-ha-i-oss-kobber/261703

Legg inn en kommentar