Det er selvfølgelig ikke slik ordspråket er, da det heter «angrep er det beste forsvar». Men, når vi nå skal se på immunsystemet vårt og hva vi kan gjøre for å bekjempe koronaviruset, er det smart å vite litt om det forsvarssystemet vi alle går og bærer på. Det er fint å kjenne sine fiender, men enda bedre å kjenne sine egne forsvars- og angrepsvåpen, slik at vi kan optimalisere dem.

Faktaopplysninger om viruset

Det nye coronaviruset er et tidligere ukjent virus, men har visse genetiske likheter med SARS-viruset. Man antar at smittemåten er dråpe- og kontaktsmitte som for andre coronavirus. Sykdommen smitter som ved forkjølelse og influensa ved at virus overføres fra luftveiene hos en syk person på tre måter:

• Gjennom luften ved at den syke nyser eller hoster
• Ved direkte kontakt
• Ved indirekte kontakt når viruset har blitt overført til inventar eller gjenstander

Det foreligger ikke sikker informasjon om inkubasjonstid (tiden fra man er smittet til sykdommen gir symptomer). WHO anslår (per 19.02.2020) at inkubasjonstiden er 5-6 dager, men den kan variere fra 0-14 dager. Det nye coronaviruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til mer alvorlig sykdom. Feber har vært rapportert som et vanlig symptom på infeksjon. Sår hals er rapportert hos personer med mild sykdom. En del har blitt diagnostisert med lungebetennelse med pustevansker og/eller hoste. Informasjon om risikofaktorer hos de syke er foreløpig begrenset, men alvorlig sykdom og dødsfall er oftest sett hos eldre og personer med underliggende sykdommer.

Kilde: Norsk Folkehelseinstitutt

NB! Er du syk eller har symptomer, kontakt lege.

Les også Folkehelseinstituttet: Råd og informasjon til befolkningen om nytt koronavirus (coronavirus)

Vi mener at man i tillegg til å følge de offentlige anbefalingene rundt smittevern, kan gjøre ulike tiltak for å styrke immunforsvaret.

Immunsystemet vårt er utrolig effektivt når det først får lov til å fungere slik naturen har ment. Men immunforsvaret vårt har alltid hatt en svakhet, det kan nemlig ikke angripe før det selv har blitt angrepet. Da kan det imidlertid sette i gang med et formidabelt motangrep. Når en ny fiende truer, tar det tid (9-10 dager) å danne de mest målrettede våpen vi har, nemlig antistoffene. Imidlertid er det andre deler av immunsystemet som beskytter oss til antistoffene står klare.

Deler av vårt immunsystem ble allerede utviklet da vi lå i mors mage. Det medfødte immunforsvar, også kalt det uspesifikke immunforsvar, består av nedarvede egenskaper som overføres fra mor til barn. Det trenger ingen opplæring etter fødselen da det vet hva som skal gjøres når fremmede stoffer truer kroppen – og det trer i kraft når det kommer i kontakt med mikroorganismer. Det består hovedsakelig av fagocytter som granulocytter og makrofager, celler som «spiser» og nedbryter mikroorganismer. I tillegg til dette finnes det stoffer i tårevæske og sekreter som virker hemmende på mikroorganismer. Magesyren tar seg av mange mikroorganismer som ellers kunne kommet inn i kroppen vår. Hud og slimhinner danner også en naturlig barriere mot truende stoffer i miljøet vårt, inklusive mikroorganismer.

Vi har også noen immunceller (lymfocytter) som heter naturlige drepeceller. Disse immuncellene kan bevege seg ut i vevet og lett komme til et sted hvor det finnes en akutt infeksjon. Naturlige drepecellene har egenskaper som gjør at de gjenkjenner virusinfiserte celler og arbeider i første angrepslinje mot virusinfeksjoner.

Ved fødselen er altså en del av forsvaret vårt på plass, men det er av største viktighet at immunsystemet fortsetter å utvikle sine forsvarsvåpen. Det ervervede eller spesifikke immunforsvar utvikles etter vi er født gjennom respons på direkte kontakt med fremmede stoffer, og består av lymfocyttene. Disse kjennetegnes av 3 egenskaper:

Spesifisitet: Med dette menes immunrespons overfor en spesifikk mikroorganisme. For eksempel vil et barn som får meslinger utvikle en immunrespons mot meslingevirus, men ikke mot andre virus.

Hukommelse: Immunsystemet vil huske hvilke mikrober det har vært i kontakt med tidligere, og beskytte mot senere angrep fra disse.

Toleranse: Med toleranse mener man at immunsystemet skiller mellom det som er eget og det som er fremmed. Dette er særdeles viktig da man kun vil at immunsystemet skal angripe det som kan være truende for kroppen og ikke kroppseget vev (1,2).

Evnen til forsvar kom før livet

Vi hører stadig at sykdommer er immunrelaterte, både akutte (infeksjoner) og kroniske (allergier, intoleranse, autoimmune, betennelser, kreft) lidelser. Man kan nesten lure på om det finnes noen sykdommer som ikke er avhengig av immunforsvaret. Dette sier oss noe om viktigheten til dette utrolige systemet. Som vitenskap er immunologien kun litt over 100 år gammel, selv om de prosessene den omtaler er like gamle som jorden selv. Bakterier og andre mikroorganismer har eksistert millioner av år før oss mennesker. Sett ut fra deres ståsted er det kanskje vi som er inntrengerne på denne planeten. Kroppens evne til å håndtere en infeksjon, det vil si angrep fra mikroorganismer, begynte derfor å utvikle seg for millioner av år siden.

Vi mennesker bærer med oss deler av det urhavet vi har oppstått fra. De samme stoffene som dannet urhavet er de samme stoffene som nå flyter i våre kropper. Membranene som omgir cellene våre er semipermeable (halvgjennomtrengelige), noe som sørger for å holde skadelige stoffer ute på samme tid som vi kan ta til oss næring fra omgivelsene. Uten disse membranene og deres egenskaper er det ikke sannsynlig av vi ville ha oppstått. Så evnen til beskyttelse begynte å utvikle seg allerede før livet, slik vi kjenner det, oppsto. Det er for mye i våre omgivelser som er truende, og uten et formidabelt immunforsvar ligger vi tynt an. Det er verdt å tenke på når det gjelder forebyggende helse.

Det var altså membraner (dannet av enzymer) som i starten av vår utvikling gjorde det mulig å skape individuelt liv. I tillegg til beskyttelse, førte membranene mange kjemiske prosesser sammen innenfor et lite område. Gjennom tidenes løp ble det utviklet stadig mer effektive overlevelsessystemer via den kjemiske evolusjonen. Stoffskifteprosessene ble mer virksomme da plantenes fotosyntese utviklet seg, og bakteriestoffskiftet gikk fra det anaerobe stadium til en mer effektiv aerob respirasjonsprosess hvor atmosfærens oksygen ble utnyttet. Flere proteiner ble syntetisert og det oppstod bedre og tykkere membraner og cellevegger.

Siden da har det vært de cellene som best kunne utnytte oksygen og skape energi som hadde best mulighet for å overleve. De kunne drive deres eget indre system og reprodusere seg selv ved å bruke solen som energikilde. Enhver forandring i en celle, enhver mutasjon som kunne øke et enzyms evne til å gi cellen tilgang til mer energi, ville ha bedre evne til å bestå. De organismer som til slutt vant overlevelseskampen vant fordi de:

• Kunne produsere energi og slik få et bedre stoffskifte
• Kunne utnytte tilgjengelig føde
• Hadde evnen til forsvar
• Var hurtige og kunne bevege seg raskt

I vår tid bærer vi nemlig ikke bare de mest fantastiske livsprosesser inne i oss, men også det mest effektive og raffinerte forsvarssystem som verden noen gang har sett – vårt immunsystem. Det er sluttresultatet av en lang, komplisert og mirakuløs evolusjonsprosess (1).

Vi er ikke alene på denne kloden

Mennesker, dyr og planter er ikke det eneste som lever på denne kloden. Både inne i oss og rundt omkring oss myldrer det av liv. Et hav av mikrober lever i naturlig sameksistens med oss; bakterier og virus og mange andre mikroorganismer. Vi har utviklet oss sammen med dem alle – på hvert eneste trinn av evolusjonsprosessen. De eksisterte ved vår side allerede før vi kunne puste, og mesteparten av tiden har vi kjempet med dem om plassen og føden.

Selv om vi mennesker aller helst vil se på oss selv som jordens herskere, overlegen i størrelse og viktighet, har vi alltid kjempet den viktigste kampen mot motstandere som aldri var mer enn en mikromillimeter i størrelse. I denne kampen har det ikke vært vår intelligens, våre våpen eller gode allierte som har beskyttet oss. Det har derimot vært vårt immunsystem som har sikret oss overlevelse (1).

Forsvarets ekspertise

Siden tidenes morgen har det altså vært nødvendig å sikre organismen mot angrep fra omgivelsene. Vårt fantastiske forsvar er sluttresultatet av en prosess som gjennom en hensynsløs utvelgelse av den sterkestes rett – har frembrakt en kjemisk hær av mikrobedrepere. Denne hæren er så hurtig og effektiv at til tross for vårt kretsløp, våre mangler og feil, vinner vi mesteparten av kampene!

Vi har immunceller som fungerer som stormtropper, strateger og spesialsoldater. Vi har immunceller som beskytter, overfører informasjon om fienden, dreper og overvåker grensene. Alt til riktig tid og riktig sted. Det interessante er at vi mennesker merker ingenting til selve angrepet av mikrobene, kun reaksjonen fra vårt eget immunforsvar. Jo sterkere immunforsvar, jo heftigere reaksjoner. Vi merker feberen som stiger, nesen som renner, slimhinnene som sveller opp og slappheten som inntrer. Vi merker stivheten og smertene fra betennelser som skapes. Alt dette er ditt eget immunforsvar i kamp. Neste gang du merker noen av disse symptomene, send en varm tanke til forsvarstroppene dine.

Immunsystemets kamp tar all tilgjengelig energi. Det er derfor naturlig å bli trett og slapp når vi får en kraftig infeksjon, slik som influensa. Det er ikke smart å presse seg opp på jobb når kroppen helst vil ligge under dyna. Feber er en naturlig respons ved infeksjoner. Virus som er avhengig av å komme inn i en vertscelle for å reprodusere seg selv, blir hemmet i sine bevegelser ved høy temperatur. Denne hemmede bevegelsen bidrar til at våre immunceller kommer fortere til og kan angripe viruset før det når målcellen sin. Blir ikke feberen farlig høy, er det således viktig å ha feber. Vi mister også appetitten, sannsynligvis fordi fordøyelse tar mye energi fra kroppen. Ved en infeksjon vil kroppen prioritere å bruke energien til å drifte immunforsvaret. Vår sameksistens med mikroorganismer er viktig. Vi har utviklet forsvarssystemer mot dem som kan skade oss, og samarbeidsavtaler med dem som har bidratt til livsprosessene våre (1,2).

Det er derfor viktig å ikke fjerne de bakteriene som utgjør en del av forsvaret vårt, slik som slimhinnenes naturlige bakterieflora. Spis derfor økologisk mat som ikke inneholder sprøytemidler og er tilsatt konserveringsmidler. Disse dreper de naturlige bakteriene på frukt og grønnsaker.

Generelle råd for immunforsvaret

Hvordan kan vi så støtte dette fantastiske forsvarssystemet vårt. Kost og livsstil er det første vi må ta tak i. Spill på lag med kroppen din og dens reaksjoner. Blir du sliten, hvil! Innta nok væske, helst rent vann. Ikke spis om appetitten forsvinner. Innta heller næringsrike drikker og supper som gir næring uten å kreve energi fra fordøyelsen. Ikke innta noe fordi du «skal kose deg». Alle former for brus, godteri, is, snacks, alkohol og ellers mat som ikke gir næring – bør ikke inntas.

Hele vår mikroflora kan sees på som en «organisme». Når noen av disse kommer i ubalanse med kroppen, vil dette også påvirke de andre mikroorganismene. Kutt derfor ut all mat som nærer ugunstige mikroorganismer generelt. Sukker og andre lettomsettelige karbohydrater er mat for bakterier og sopp.

Ikke hindre immunforsvaret i å gjøre jobben sin, det vil si å ikke ta febernedsettende og smertestillende om du ikke absolutt må. Feber og betennelse er noe kroppen selv lager for å beskytte deg. Er du i tvil, ring legen din. Om barn blir syke, må lege kontaktes. De samme råd er imidlertid viktig, spesielt dette med inntak av sukker og godteri. Du bør heller ikke bruke nesedråper om det ikke er helt nødvendig. Slimhinnene sveller opp og danner en naturlig barriere hvor virus og bakterier ikke kan forsere. Magesyren er også en barriere for uønskede mikrober. Spiser du mat med bitre smaker og eventuelt inntar bitterurter eller sitronvann, stimulerer du magesyren.

Ved akutte lidelser med feber skal man altså spise så lite som mulig, men drikke desto mer. Tilskudd av kun lettfordøyelig kost så lenge infeksjonen varer. Etter at den akutte fasen med feber er over, kan man spise mat som er rik på antioksidanter, mat som er slimløsende og slimhinnestyrkende, slik som gulrøtter, hvitløk, ingefær, gurkemeie, søtpotet, løk, lime, sitron og selleri. Hvitløk er spesielt bra ved virusinfeksjoner, gulrøtter er med på å danne A-vitamin (inneholder karoten) som er bra for slimhinnene. I tillegg kan man spise asparges, rødbeter, purre, vårløk, brokkoli, grønnkål, kål og alle former for bær, spesielt solbær. Som proteinkilde kan man lage kraftsuppe eller kyllingsuppe med for eksempel gulrøtter, purre og sellerirot. Mange av krydderurtene som kardemomme, fennikel, basilikum, timian og oregano påvirker også mikroorganismer, det er derfor viktig å bruke rikelig med disse i matlagningen.

Kosttilskudd som styrker immunforsvaret

I tillegg kan vi gi kroppens immunsystem de byggesteinene den trenger for å danne et godt forsvar. Et sunt kosthold generelt som inneholder tilstrekkelig med vitaminer, mineraler og fettsyrer vil selvfølgelig støtte og bygge opp et godt forsvar. Da doser når det gjelder vitaminer og mineraler må tilpasses hver person, tar vi ikke det opp her.

Når vi får en infeksjon, får vi økt behov for antioksidanter, blant annet fordi noen immunceller (granulocyttene) danner frie radikaler som brukes i kampen mot mikroorganismer. Antioksidanter finner vi i bær og grønnsaker som vi kan juice eller bruke i smoothier.

Det kan også være bra med tilskudd av Glutation. Glutation tilhører kroppens mest potente antioksidantforsvar som blant annet sørger for å beskytte oss mot oksidativt stress. Glutation er viktig for utviklingen av immunceller (lymfocytter) og opprettholdelsen av vitaminene C og E. Tilstrekkelig D-vitamin er også viktig. Studier viser at T-lymfocyttene som kroppen bruker i bekjempelse av virusinfeksjoner, ikke kunne fungere uten D-vitamin (15). Det kan være greit å sjekke opp om nivået er tilfredsstillende, og så eventuelt ta tilskudd. Nivået kan du sjekke hos fastlegen.

Nypepulver inneholder mye antioksidanter i tillegg til vitamin C, som er spesielt nyttig ved virusinfeksjoner. Våre egne celler danner noe som heter interferon ved angrep av virus. Interferon hindrer virus i å entre cellene våre for å reprodusere seg selv. C-vitamin stimulerer kroppens interferon-dannelse (3). C-vitaminet er vannoppløselig og lett for kroppen å skille ut ved overdosering. Det er derfor greit å ta i store doser for å sikre effekt. Doser på mellom 2-10 gram mener vi er nødvendig for å få effekt ved virusinfeksjoner. Siden immunforsvaret vårt er involvert i så mange av kroppens funksjoner, er selvfølgelig alt som bidrar til en bedre almenntilstand, et godt råd når vi skal forebygge mot infeksjoner.

Spesielle naturprodukter for immunsystemet

Det finnes utallige urter og naturprodukter som styrker immunforsvaret generelt, spesifikt og er effektive ved diverse symptomer som slimdannelse, hoste og feber. Naturprodukter som demper feber, demper denne i mindre grad enn vanlig febernedsettende midler, og kan være et alternativ om feberen stiger for høyt.

Medisinske sopparter

Chaga og Shitake er to medisinske sopparter som begge er nyttige for immunforsvaret. De inneholder begge betaglukaner som er styrkende for immunforsvaret. Shitake forebygger mot infeksjoner og styrker den generelle motstandskraft. Soppen inneholder stoffet lentinan, som ved forsøk har vist seg å øke kroppens dannelse av interferon og styrke T-lymfocyttenes antistoffdannelse mot virus (4).

Echinacea purpurea og angustifolia (rød solhatt)

Echinacea-artenes medisinske virkninger tilegnes hovedsakelig de over 20 forskjellige alkylamidene og de mange forskjellige polysakkaridene som planten inneholder. Polysakkaridene beskytter kroppen mot virusinfeksjoner ved å stimulere kroppens interferondannelse som hemmer virus i å infisere cellene og formere seg. Echinacea inneholder også antibakterielle og soppdrepende stoffer og er et naturlig valg ved infeksjoner, både akutte og kroniske. Alkylamidene virker generelt bakterie- og sopphemmende og i tillegg immunstimulerende og avgiftende. Echinosidene har også bakteriehemmende virkning og polysakkaridene demper inflammasjoner. Flavonoidene styrker vevet i blodårene og er en naturlig nøytraliserer av oksidativt stress. Studier bekrefter urteplantens immunstimulerende og antioksidante egenskaper (5,6).

Uncaria tomentosa (katteklo)

Planten er først og fremst kjent for sine gode immunstimulerende egenskaper. Virkestoffene fra oxindolalkaloider er funnet å stimulere fagocytose, førstelinjeforsvaret til immunsystemet vårt.

Studier viser også at Uncaria tomentosa inneholder viktige stoffer som proanthocyanidiner, polyfenoler, triterpener og plantesterolene betasitosterol, stigmasterol og campesterol. Dette er viktig for å dempe betennelser og bekjempe mikrober. Stoffet quinocinsyreglykosid virker virushemmende og betennelsesdempende. Uncaria har også en sterk antioksidanteffekt (7,8).

Uncaria kan inneholde tetracykliske oksindolalkaloider (TOA) som hemmer pentacykliske oksindolalkaloider (POA). Det er POA som er ansvarlig for den gode påvirkningen av cellulær immunitet. Samento er en variant av Uncaria tomentosa uten innhold av TOA, og sannsynligvis bedre egnet ved virusinfeksjoner.

Andrographis paniculata (kalmeg)

Andrographis paniculata er en god immunstimulerende urteplante. Den øker fagocytosen (det uspesifikke immunforsvaret), men også det spesifikke immunforsvaret med sin antistoffdannelse. Siden urten har en kjølende virkning, er den god å bruke ved infeksjoner med feber.

Planten har antibiotisk og immunstimulerende effekt, og er bra ved sykdommer forårsaket av virus, bakterier og parasitter: forkjølelser, influensa, lungebetennelse samt tarminfeksjoner. Dette kommer sannsynligvis av laktonet andrographolid som planten inneholder. Planten kan i tillegg ha forebyggende effekt på sykdommer i respirasjonssystemet (9). 

Thymus vulgaris (timian)

Hovedvirkestoffet i Thymus vulgaris er tymol, et stoff som er kraftig desinfiserende. Thymus vulgaris hemmer bakterier og fremmer produksjonen og utskillelsen av flegm og slim. Dette gjør den utmerket å bruke ved både akutte og kroniske infeksjonssykdommer, spesielt innen respirasjonssystemet slik som forkjølelse, influensa og halsbetennelse. Timian virker slimløsende, spesielt godt for slim som er vanskelig å hoste opp og sitter dypt nede i bronkiene, og er meget bra ved hoste, bronkitt, kikhoste og astma. Krydderplanten er meget effektiv til å løse opp seigt slim (10).

Glycyrrhiza glabra (lakrisrot)

Glycyrrhiza glabra er meget bra for kroppens hud og slimhinner. Urten smører og beskytter slimhinner i både respirasjonssystemet og fordøyelseskanalen. Lakrisrot er meget bra ved tørre og irriterte slimhinner i hals og bronkier. Demper hoste og er bra ved astma, allergisk astma, bronkitt, halsbrann, kolikk, forkjølelse og influensa (11,12,14). Urteplanten virker styrkende på kroppens energi da den styrker binyrene. Lakrisrot virker inflammasjonshemmende og er bra ved autoimmune sykdommer, for eksempel gikt, reumatisme artritt og leddbetennelse. I tillegg viser studier at lakrisrotens betennelseshemmende og antioksidante virkning kan bedre hukommelsen (13). Glycyrrhiza glabra er kontraindikert ved høyt blodtrykk.

Det finnes også andre gode immunstimulerende, slimhinnestyrkende og slimløsende urter, slik som Withania somnifera (ashwaganda), Eleutherococcus senticosus (sibirsk ginseng), Plantago lanceolata (smalkjempe), Sambucus nigra (hyllebær), Trigonella Foenum-gracecum (bukkehornsfrø), Inula helenium (atlantrot), Oregano, Zingiber (ingefær) og Hyssop officinalis (isop). Flere av disse kan tas som krydder i mat. Helsekostforretninger har et godt utvalg av urter mot forkjølelse, influensa og symptomene som medfølger.

Ta kontakt med lege om du blir syk

Vi anbefaler at du tar kontakt med legen din eller legevakt om du er i tvil om du har blitt smittet med coronaviruset. Det er viktig å ha oversikt over hvor mange smittede som finnes og hvor disse befinner seg.  Det er også viktig å følge rådene om hygiene som Folkehelseinstituttet gir.

Kilder:

1. Glasser, R. J. (1976): Kroppens forsvar. Gyldendal forlag.
2. Bogen, B., Munthe, L. (2007): Immunologi. Universitetsforlaget
3. Kim Y. et al. (2013): Vitamin C Is an Essential Factor on the Anti-viral Immune Responses through the Production of Interferon-α/β at the Initial Stage of Influenza A Virus (H3N2) Infection.
4. Xiaoshuang Dai, Joy M. Stanilka et al. (2015): Consuming Lentinula edodes (Shiitake) Mushrooms Daily Improves Human Immunity: A Randomized Dietary Intervention in Healthy Young Adults.
5. Mélnie Brousseau, Sandra C. Mille (2005): Enhancement of natural killer cells and increased survival of aging mice fed daily Echinacea root extract from youth.
6. Nathan L. Currier, Sandra C. Miller (2004): Echinacea purpurea and Melatonin Augment Natural-Killer Cells in Leukemic Mice and Prolong Life Span.
7. Goncalves, C., Dinis, T., Batista, M.T. (2004): Antioxidant properties of proanthocyanidins of Uncaria tomentosa bark decoction: a mechanism for anti-inflammatory activity.
8. Mary E. Heitzman, Catherine C. Neto, Elizabeth Winiarz, Abraham J. Vaisberg, Gerald B. Hammon (2004): Ethnobotany, phytochemistry and pharmacology of Uncaria (Rubiaceae)
9. Coon, J.t., Ernst E. (2006): Andrographis paniculata in the treatment of upper respiratory tract infections: a systematic review of safety and efficacy.
10. Prasanth Reddy V, Ravi, Vital Kandisa, Varsha PV and Satyam S (2014): Review on Thymus vulgaris Traditional Uses and Pharmacological Properties.
11. Jeremy Ross (2003): Combining Western Herbs and Chinese Medicine.
12. Kavita Gulati, Arunabha Ray: (2016): Nutraceuticals, Respiratory Disorders.
13. Dinesh Dhingra, Milind Parlea, S.KKulkarnib (2004): Memory enhancing activity of Glycyrrhiza glabra in mice.
14. Vivek K. et al (2007): Antimicrobial potential of Glycyrrhiza glabra roots.
15. http://worldnaturopathicfederation.org/wp-content/uploads/2020/02/WNF_COVID_Feb15.pdf