Lagt ut av Det har i de siste årene være mye oppmerksomhet rettet mot juks og feil i forskningen, og troverdigheten til forskning er nok dalende hos mange. For et par dager siden ble det publisert en artikkel i Annals of Internal Medicine: Not Reporting Results of a Clinical Trial Is Academic Misconduct. Den tar opp problemet med alle studiene som ikke er publisert. Dette gjelder studier som er meldt inn til «ClinicalTrials.gov», et statlig registreringssystem for alle forsøk og studier. Og antallet er overraskende nok betydelig.
Spesielt er større studier som ikke publiseres et problem, fordi resultatene ofte gir verdifull informasjon. I en annen artikkel i samme tidsskrift: Tatsioni_2019_Lost Evidence From Registered Large Long-Unpublished Randomized Controlled Trials: A Survey, fant de at 84 større studier registrert, men ikke publisert fire år etter ferdigstillelse (før 2012). Av dem var fortsatt 70 studier upubliserte frem til januar 2019
Er dette noe å bry seg om? Hvis større studier tillegges stor vekt, er det uten tvil et problem. Disse 70 testene omfatter nesten 90 000 personer (765 deltagere i snitt) med varighet mellom 8 og 10 år. Kanskje resultatene kunne gitt viktig informasjon om behandlingsmetoder som benyttes og spart mange for unødig medikamentbruk og skadelige bivirkninger.
Men det verste med at studier ikke publiseres, er at negative resultater gjemmes bort.
Det er et interessant fenomen at det omtrent ikke publiseres negative studier. Det er vel et velkjent fenomen at når du tester ut noe, vil det av og til komme resultater som reiser tvil om gyldigheten til tidligere studier. Og det er her grunnprinsippet i forskningen kommer inn, prøv å vise at hypotesen er feil. I dag ser vi litt for ofte at målet med en studie er å «bevise» at en hypotese er riktig. Men i vitenskapen kan ingenting bevises, men så lenge det ikke finnes motstridende resultater vil en hypotese stadig stå sterkere.
I vitenskapsteorien bruker man ofte eksemplet med hvite svaner. Alle svaner er hvite, helt til man finner en sort. Da er hypotesen ikke gyldig lenger. Det betyr at forskningen skal ikke gå ut på finne flere hvite svaner, men gjøre alt den kan for å finne den sorte. Etter det må man reformulere hypotesen. Men når ingen forteller at de har sett en sort svane, forblir hypotesen stående som gyldig. Og det kunne faktisk hende at den sorte svanen hadde brakt noe godt med seg.
Hvordan forskning og politikk har vært med på å utforme ernæringspolitikken, er et av temaene under Nordisk Ernæringskonferanse 2019. Her møter vi blant annet Arne Astrup, som var med på å utforme de nordiske ernæringsrådene. Senere har han gått ut og sagt unnskyld, jeg tok feil.
Skolen sender live fra hele konferansen. I tillegg er det mulig å se opptak i 3 måneder.
Les også:
Kilder:
- Wallach, Krumholz_2019_Not Reporting Results of a Clinical Trial Is Academic Misconduct
- Tatsioni_2019_Lost Evidence from Registered Large Long-Unpublished Randomized Controlled Trials: A Survey
Én kommentar