Kan virkelig en vanlig virusinfeksjon lede til multippel sklerose?

Ja, det kan den. 28. januar 2022 kunne vi lese i Dagens Medisin om resultatet av en studie som omtales som «Det største gjennombruddet innen MS på 20 år». Studien som omtales har blitt publisert i det vitenskapelige tidsskriftet «Science» og viser at Epstein-Barr-viruset (EBV) med stor sannsynlighet er hovedårsaken til at multippel sklerose (MS) utvikles (1).

Artikkelen er blant annet skrevet av to norske forfattere, Marianna Cortese og Kjetil Lauvland Bjørnevik, som begge er med i en forskningsgruppe ved Harvard University som forsker på bakenforliggende årsaker til nevrologiske sykdommer. Funnet har fått stor internasjonal oppmerksomhet.

I den omfattende studien har forskergruppen fra Harvard-universitetet undersøkt blodprøver fra 955 amerikanske militære som hadde fått MS. Hele 801 av 955 hadde tidligere positive blodtester som viste antistoffer mot Epstein-Barr-viruset, og disse ble vurdert opp mot blodprøver fra 1566 friske.

Forskergruppen fant at man hadde 32 ganger økt risiko for å utvikle MS etter at man har hatt infeksjon med EB-viruset. Dette er mange ganger høyere risiko enn noen annen kjent risikofaktor for denne sykdommen.

Overlege og UiO-professor Elisabeth Gulowsen Celius sier at funnene er meget interessante og at det er riktig at aktivering av EBV er involvert i utløsning av sykdommen.

Det er så mye som 95 % av befolkningen i Norge som har hatt mononukleose eller kyssesyken som utløses av Epstein-Barr-viruset, så ikke fortvil – kun et mindretall utvikler MS. Men mange utvikler andre autoimmune lidelser som reumatisme, lupus, leddgikt og diabetes 1, lidelser som har eksplodert i vår moderne tid (2,3).

På nettsiden forskning.no 21. april 2018 var det en artikkel med overskriften «Kyssesykevirus involvert i sju autoimmune sykdommer, en ny studie viser hvordan viruset skrur på gener koblet til sykdommer som Lupus, MS, Diabetes 1 og Cøliaki» (4).

Når kyssesyken kan forårsake MS, hva med andre infeksjoner?

Man har altså nå en god del informasjon om hvordan mikroorganismer kan forårsake kroniske sykdommer som involverer immunforsvaret vårt. Det er ikke bare Epstein-Barr-viruset som belaster immunforsvaret lenge etter vi har hatt en infeksjon, også infeksjoner forårsaket av andre mikrober gjør dette, blant annet bakterier og sopp (5).

Lekk tarm er en tilstand hvor bakterier har utviklet egenskaper som gjør at de kan påvirke tarmens slimhinner, slik at denne blir lekk. Dette forårsaker at det siver over ufordøyde partikler, mikrober og annet som skulle føres ut av kroppen med avføringen, men havner i stedet i kroppen vår hvor de igangsetter en immunrespons, blant annet betennelse som igjen kan lede til autoimmune lidelser (4).

Hva er det så som forårsaker lekk tarm? Jo, det kan ha en mengde årsaker. Det starter gjerne med de vanlige infeksjonene vi har som barn, som ikke blir behandlet riktig. Enten ved et medfødt svekket immunforsvar eller antibiotikakurer som ved å svekke kroppens egen bakterieflora skaper dysbiose i tarmens indre miljø. Dysbiose betyr at forholdet mellom bakterier og vertsorganismen ikke er til gjensidig fordel. Når dysbiose først er skapt, er det lettere for sykdomsfremkallende mikrober å få «oppholdstillatelse», det vil si feste seg til tarmveggen. Vanligvis vil en bakterieflora i balanse frastøte seg sykdomsfremkallende mikrober som prøver å bebo tarmslimhinnen.

Når immunsystemet vårt ikke klarer å behandle infeksjoner slik at de sykdomsfremkallende mikrobene blir renset ut, danner kroppen det vi kaller et infeksjonsfokus. Det vil si, de kapsler seg inn i en slags biofilm som hindrer immuncellene våre å angripe dem. Der ligger de i «dvale» til immunsystemet vårt svekkes enten via andre infeksjoner, stress eller dårlig kosthold – eller alle disse faktorene, og så blusser den samme infeksjonen opp igjen. Det er det som skjer ved kroniske infeksjoner som bihulebetennelse, bronkitt, mellomørebetennelse, urinveisinfeksjoner osv. Man kan kun blir smittet med forkjølelse eller influensa, ikke med bihulebetennelse. Vi kan selvfølgelig bli smittet med en ny forkjølelse som igjen trigger infeksjonsfokus i bihulene.

Infeksjonsfokus svekker immunforsvaret vårt ved hele tiden å legge beslag på immunsystemet som må passe på at disse ikke spres og lager nye infeksjoner. Stoffskifteproduktene til mange sykdomsfremkallende bakterier kan påvirke slimhinnene i tarmen og skape lekk tarm, som i sin tur belaster avgiftningsorganene våre og provoserer immunforsvaret. Dette leder til intoleranse og allergier som igjen belaster immunforsvaret (5).

Når immunforsvaret vårt må kjempe kamper på mange fronter, er det kanskje ikke rart at det mister evnen til et av de viktigste ansvarsområdene det har, nemlig å skille venner fra fiender. Det er den evnen som blir redusert ved allergier og autoimmune lidelser. Immuncellene våre går til angrep på enten venner (pollen) eller sine egne celler – som ved MS og andre autoimmune lidelser.

Gjennom flere tiår har vi naturterapeuter hevdet at dysbiose mellom mikroorganismer og menneskekroppen er en av hovedårsakene til de fleste kroniske sykdommer, deriblant autoimmune lidelser. Dette er en av grunnene til at vi innen naturmedisin mener man skal behandle både dysbiose og tidligere infeksjoner for å forebygge mot mer alvorlige kroniske sykdommer i tillegg til å bygge opp en sunn tarmflora. Lenge før disse sykdommene oppstår.

Det etablerte helsevesenet har ofte svart med å kritisere oss for å overbehandle og sykeliggjøre mennesker.

Hvordan unngå utvikling av kroniske sykdommer

Innen naturmedisin vil vi nok fortsette å forebygge mot kroniske sykdommer ved å ta fordøyelsesproblemer, intoleranse og allergier på største alvor. Det er her vi mener de fleste sykdommer har sin rot, sitt utgangspunkt – på våre slimhinner og spesielt i tarmen.

Dette gjør vi ved å endre det indre biokjemiske miljøet, slik at vi kan skape en bakterieflora som gagner immunforsvaret vårt og beskytter oss mot mer alvorlige sykdommer. Kosthold/kosttilskudd og livsstilsendringer er faktorer som står i fokus, det samme er urtemedisin og naturlige immunmidler som endrer dysbiose til symbiose.

Alle mennesker som selv bidrar til å opprettholde et sunt indre miljø ved sitt kosthold og sin livsstil, vil forebygge mot mer kroniske og alvorlige sykdommer, samt alvorlig forløp hos den gjeldende infeksjon.

På Terapeutdagene 2022 vil et av temaene være behandling av virusinfeksjoner. Du kan enten delta i Tønsberg eller følge konferansen via nett-TV. Du vil blant annet lære om: 

• • Hvordan vi kan styrke immunforsvaret både preventivt og når vi har fått en virusinfeksjon
  • Hvordan Long Covid kan reaktivere ulike typer herpesvirus

Kilder:

1. Lasse Moe, Dagens Medisin (28.01.2022): Det største gjennombruddet innen MS på 20 år.
2. Karen H. Costenbader, Elizabeth W. Karlson (2006): Epstein–Barr virus and rheumatoid arthritis: is there a link?
3. Nathalie Balandraud and Jean Roudier (2004): Epstein-Barr virus and rheumatoid arthritis.
4. Ingrid Spilde, forskning.no (21.4.2018): Kyssesykevirus involvert i sju autoimmune sykdommer.
5. Ingrid Spilde, forskning.no (14.10.2021): Hva er egentlig lekk tarm, og kan du bli syk av det?