Er det lov å håpe på nye kostholdsråd?

Er kostholdsrådene endelig på vei til å endres?

De offentlige kostholdsrådene er under press. Det store antallet som har forandret kostholdet og redusert karbohydrater og økt fettinnholdet, begynner å gjøre inntrykk på en del innen det tradisjonelle ernæringsmiljøet.

I de siste nordiske ernæringsanbefalingene publisert i 2013, hadde man justert den nedre grensen for karbohydrater til 45%E og maksimalt fettinntak til 40%E. Altså en forsiktig justering i den retningen vi har pekt på i mange år. Men selvfølgelig, konklusjonen er fortsatt mye karbohydrater og lite fett.

Den internasjonale foreningen for ernæringsfysiologer, dietetikere og andre ernæringsutdannende, Academy of Nutrition and Dietetics, med nær 90 000 medlemmer, har nylig leverte en anbefaling til den amerikanske komiteen for utarbeidelse av kostholdsråd (2015 Dietary Guidelines Advisory Committee). I denne har organisasjonen kommet med en del anbefalinger som avviker mye fra de gjeldende retningslinjene. De viktigste er:

Salt

Det er mye snakk om reduksjon av saltinntaket for å redusere blodtrykket og risiko for slag. I Norge har vi en egen handlingsplan for saltreduksjon. Det finnes mange som er uenig i at salt er en vesentlig risikofaktor for høyt blodtrykk og slag. Faktisk er det studier som viser det motsatte, nemlig at lavt saltinntak er assosiert med øket dødelighet. AT det finnes saltsensitive mennesker som bør redusere saltinntaket, er det enighet om. Men å tolke det til å omfatte hele befolkningen, ser det ikke ut til å være grunnlag for.

Mange, inkludert vårt miljø, er også opptatt av hva slags salt man benytter. Selv om forskjellen mellom raffinert og uraffinert salt ikke er så stor, ser det ut til å være en helsemessig forskjell. Mineralene som finnes i uraffinert salt, er et tilskudd av mineraler som har betydning. I tillegg unngår vi en del tilsetningsstoffer i vanlig koksalt. I en tidligere blogg har vi sett på bruken av salt i kostholdet.

Mettet fett

Kanskje det mest gledelige, er at de peker på at rådene om begrensninger av mettet fett ikke har støtte i den publiserte vitenskapen. Mye av bakgrunnen for restriksjonene av mettet fett, er at man kan oppleve en økning av LDL, transportøren av kolesterol ut i kroppen. LDL har vært sett på som en risikofaktor for hjerte og karsykdom, noe man derfor har prøvd å redusere ved hjelp av kostholdet, men i særdeleshet med statiner, de kolesterolsenkende medisinene.

Nå er en risikofaktor noe annet er en årsak til sykdom og død. I flere studier har man nå funnet at senkning av LDL ikke gir noen bedret overlevelse og at nivået av LDL i liten grad kan forutsi risiko for død av hjertesykdom. Det amerikanske Institute of Medicine konkluderte i 2010 at LDL og HDL ikke var særlig egnet som markører for kostholdets påvirkning av hjertesykdom. Videre at senkning av LDL ikke alltid ga et gunstig resultat for pasientene.

Ett av spørsmålene når det gjelder valg av fettkilder, er forholdet mellom mettet og umettet fett, særlig det flerumettede fettet. En god del forskning tyder på at store mengder flerumettet fett er ugunstig på grunn av faren for uønsket oksidasjon i kroppen. Særlig en lenge glemt studie, The Sydney Diet Heart Study, viste at når mengden flerumettet fett økte, økte dødeligheten fra hjerte og karsykdom.

In this cohort, substituting dietary linoleic acid in place of saturated fats increased the rates of death from all causes, coronary heart disease, and cardiovascular disease.

Derfor kan man stille spørsmåltegn ved rådene om å erstatte mettet med flerumettet fett.

Sukker

Det er gitt støtte til definisjonen av tilsatt sukker utarbeidet av Food and Drug Administration (FDA) for bruk på innholdsfortegnelser. De peker på at reduksjon av tilsatt sukker antagelig det enkeltrådet som vil ha størst betydning for folkehelsen i USA. Og sikkert i Norge også.

Konklusjon

Det er interessant å observere at det vi antagelig kan kalle et forholdvis konservativt miljø nå begynner justere sine anbefalinger. Og selvfølgelig gledelig at de begynner å se sammenhenger mellom kosthold og helse som vi har gjort i mange år. Det vi kan håpe på er at dette blir tatt inn i de amerikanske anbefalingene. Da har de en tendens til å snike seg inn i våre etter hvert også. Hvordan man i så fall forklarer dette, skal bli spennende å se. Våre ernæringsguruer er ikke akkurat kjent for å svelge kameler.

Kilder