Forskningen på bakteriene i tarmen vår har vist at de har stor betydning for helsen. Utviklingen av genanalyser har ført til en revolusjon når det gjelder kunnskap om antallet bakterietyper. Nå fant man også de anaerobe bakteriene man ikke kunne dyrke. Utfordringen man står overfor i dag er å bestemme hvilken bakteriesammensetning som er best for vår helse. Særlig fordi to friske i gjennomsnitt bare har en tredel av bakteriene til felles. Resten påvirkes av genetikk, hvor du bor, antibiotika- og medikamentbruk, hvordan du ble født, og en rekke ukjente faktorer.
At kostholdet påvirker bakteriene, er det stor enighet om. Særlig har man konsentrert seg om plantefiber og konkludert med at det er nødvendig for en sunn mikrobiota. Samtidig har man pekt på at kosthold med høyt innhold av animalsk fett er ugunstig. Men studier har også vist at bakteriene er fleksible og evner å tilpasse seg forskjellig kosthold (1).
Interessen for ketogent kosthold som inneholder mye fett, har vært økende den siste tiden. Særlig fordi det er vist gunstige effekter ved kreft og demens/Alzheimer. Da er det naturlig å se på hvilken betydning kostholdet har på bakteriesammensetningen. I sommer ble det publisert en artikkel (2) som tar opp denne problemstillingen og stiller spørsmål ved konklusjonen om at fett er ugunstig. Man peker blant annet på at mye forskning er gjort på mus som er utviklet for å bli overvektige på høyfettkost. Dessuten er sammensetningen av musenes kosthold langt unna det som kalles sunn ketogen kost. Musene får servert soyaolje, smult, raffinert sukker og nær 0 fiber. Som artikkelen sier: nærmere standard amerikansk kosthold (SAD).
En utfordring med studier på mennesker er sammensetningen av kostholdet. Det er liten uenighet om at ultraprosessert mat er ugunstig, uansett fordeling av makronæringsstoffer. Og når en stor del av kostholdet faktisk består av ultraprosessert mat, vil enhver sammenligning med noen på et «sunt kosthold» vise at det sunne er best, også for bakteriene. Men hva hvis man sammenligner et godt sammensatt ketogent kosthold med et kosthold etter offentlige anbefalinger?
I artikkelen til David (1) hadde de gjort et kortvarig forsøk med høy- og lavfettkost og undersøkt forandringen av bakteriene og produksjonen av kortkjedete fettsyrer (SCFA). Det har ofte blitt hevdet at produksjonen av SCFA er avhengig av plantefiber og disse, særlig butyrat, er avgjørende for tarmhelsen. Undersøkelsen viste at sammensetningen av bakteriene forandret seg raskt ved bytte av kosthold. På det animalske kostholdet forsvant en del av bakteriene som utnytter plantefiber mens bakterier som tåler galle økte. Man hadde regnet med at butyratproduksjonen ville falle på animalia, men reduksjonen var mindre enn man forventet. I tillegg økte produksjonen av andre SCFA, isovalerat og isobutyrat, betydelig. Den siste ser ut til å aktivere mange av de samme reseptorene som butyrat.
I det hele er artikkelen til Sholl (2) klar på at vi trenger forskning hvor man ikke har utgangspunktet at planter er sunt og animalia er usunt, men aksepterer at mennesker har evnen til å leve godt på et stort spekter av kosthold. Det viktigste kravet er at kostholdet er basert hovedsakelig på ferske råvarer, gjerne økologisk og kortreist, og bearbeidet på en skånsom måte som sørger for god næringstilførsel. Da kan vi velge den sammensetningen som passer hver enkelt av oss best og være trygge på at det er bra for helsen.
Skrevet av Jens Veiersted, lærer på Kostholdsveileder, Ernæringsterapi og Terapeutisk grunnutdanning.
Jens er også aktuell med to foredrag/workshops på Terapeutdagene 2022.
Kilder:
Én kommentar