Barnehagebarn ble friskere ved endring av bakteriefloraen

Lagt ut av

Studier viser at barn som har blitt eksponert for diverse ufarlige mikrober og allergener fra barndommen av, har større sjanse for å få et bedre immunsystem. Man har blant annet sett at i de familiene hvor man har kjæledyr er det mindre allergier.

Immunsystemet skal blant annet beskytte oss mot farlige mikrober som kan forårsake sykdom, men ikke reagere på det som er ufarlig. Det å skille venner fra fiender er en viktig egenskap ved vårt kjære immunsystem. Overreagerer det, kan resultatet bli allergi, astma eller autoimmune lidelser. Vi vet at nettopp disse lidelsene har eksplodert i den vestlige verden, spesielt i urbane strøk. Ny studie kaster lys over mulige løsninger på dette store helseproblemet.

I en ny finske studie har man utført forsøk som aldri tidligere har blitt prøvd ut (1). Man valgte ut flere barnehager, både inne i byer og på landet. I barnehagene i byen satte de inn skogbunn, planter og gressmatter samtidig som de undersøkte barnas mikrobiom (bakteriefloraen på hud og slimhinner). Det viste seg at mikrobiomet endret seg og ble mer mangfoldig når barna ble eksponert for naturlige vekster, og denne endringen hadde en regulerende påvirkning på immunsystemet.

Det var 75 barn mellom 3 og 5 år med i studien. 10 barnehager var med, og det ble satt opp to kontrollgrupper. Tre av barnehagene var naturbarnehager og tre var nesten uten grøntområder. 4 av barnehagene var først uten grøntområder, men fikk så både skogbunn og gress. Skogbunnen besto av både mose og bær (blåbær, krekling og røsslyng). I tillegg fikk barna plantekasser til å dyrke planter i, samt torvblokker til å klatre på.

Etter en måned ble barna testet for å finne ut om miljøforandringen hadde hatt noen virkning. Det fant de. Mikrobiomet både på huden og i tarmene hadde endret seg og blitt mer variert og mangfoldig hos de barna som hadde fått skogbunn og planter i barnehagen. Tarmfloraen ble mer lik den som barna i naturbarnehagene hadde.

Endringen de så i selve immunsystemet var forbundet med cytokiner og regulatoriske T-celler. Cytokiner er medvirkende i aktiveringen og kommunikasjonen mellom celler i immunsystemet (T-celler, B-celler, makrofager og granulocytter). De binder seg til cellereseptorene og regulerer immunsystemet ved å være både pro- eller antiinflammatoriske. Det vil si de at kan både hemme og fremme betennelser. Ved enkelte sykdommer som allergier, astma, kreft, reumatisme osv. kan cytokinkonsentrasjonen øke kraftig. T-cellene skal bli stimulert til angrep mot stoffer som truer helsen vår, men det er viktig at de skjønner når et angrep skal slutte, eller når det ikke er nødvendig i det hele tatt. Det sørger de regulatoriske T-cellene for. Om ikke immunsystemet vårt hadde denne egenskapen, ville det kunne angripe egne celler og ufarlige stoffer. En balanse i dette systemet er derfor viktig om vi ikke skal utvikle allergier, betennelser og autoimmune lidelser.

Det man så i denne studien, var at mer mangfold av noen bakterier som heter gammaproteobakterier, og at disse økte barnas regulatoriske T-celler i blodet. Studiet viste også at forholdet mellom betennelsesfremmende og betennelsesdempende stoffer (interleukin 10 og 17A) ble regulert. Interleukin 10 er betennelsesdempende stoff, og interleukin 17A er betennelsesfremmende og forbundet med astma og allergi (2).

Konklusjonen på dette er ganske enkel: Det å være ute i naturen blant planter, jord og trær kan stimulere mikrobiomet vårt som i sin tur er med på å regulere immunsystemets funksjon.

Mikrobiomet

Mikrobiomet er en fellesbetegnelse på mikrober som lever på kroppens indre og ytre overflater. De utfører mange fysiologiske og metabolske funksjoner, blant annet:

  • Produksjon av kortkjedede fettsyrer
  • Hindrer kolonisering av patogene bakterier
  • Regulerer immunforsvaret
  • Opprettholder funksjon på slimhinnen i tarmen (tarmbarrieren)
  • Produksjon av vitaminer (K-vitaminer, B-vitaminer)
  • Metabolisering av plantekjemikalier/toksiner

Professor Karin C. Lødrup Carlsen ved Universitetet i Oslo er forsker på allergi, astma og lungesykdommer hos barn og unge. Hun uttaler seg meget positivt til denne nye studien (3). Hun uttaler også at det er flere studier som viser at minsket mangfold i mikrobiomet er forbundet med mange sykdommer. I hvilken grad bakteriene våre påvirker helsen vår, er et fagfelt som har eksplodert de siste årene. Det er selvfølgelig slik at mange bakterier er forbundet med sykdom, men bakterier er også forbundet med fravær av sykdom og økt helsegevinst. Det som er viktig nå er at forskere har vist at miljøet vårt påvirker mikrobiomet som igjen påvirker immunsystemet, sier Lødrup Carlsen.

Hun sier videre at forskningen kan sies å basere seg på hygienehypotesen. Det er en hypotese som ble utviklet av Professor David Strachan (St George’s, University of London, London) i 1989. Han fant ut at allergi var sjeldnere jo lenger ut i søskenflokken man var, og vokste du opp på en gård der det var mange husdyr, fant man også mindre allergi. Allergi og astma er mer utbredt i industrialiserte land hvor mange bor i byer uten tilknytning til naturen. Lignende studier fra Finland og Russland viser også dette (4).

Det er flere forklaringer på hygienehypotesen. Ifølge en artikkel i Store medisinske leksikon og hygienehypotesen, kan det også være at infeksjoner med virus og bakterier i barndommen beskytter mot allergier og andre sykdommer senere i livet (5). Når vi utsettes for infeksjoner begynner kroppen å danne immunceller som produserer signalstoffer og antistoffer som bekjemper mikrobene. Om man derimot ikke får infeksjoner kan immuncellene produsere andre stoffer som fremmer allergier. Man mener derfor at overdreven hygiene som resulterer i fravær av infeksjoner i barndommen vil kunne øke utviklingen av allergi. Denne hypotesen mener Karin C. Lødrup Carlsen er sannsynlig. Man har sett at barn som er født med keisersnitt, lettere utvikler allergier. I fødselskanalen blir barnet eksponert for morens bakterier i underlivet.

Bruk av antibiotika er en annen utbredt tradisjon i vår vestlige verden. Antibiotika angriper ikke bare infeksjonen du tar den for, men også den viktige mikrobiotaen. Ved å fjerne mange av de gode bakteriene som har sitt naturlige habitat i tarmsystemet vårt, får man også fremvekst av andre «ikke så gode» bakterier (6).

Lødrup Carlsen sier det handler om miljø og natur. Noe vi naturterapeuter har jobbet med i årtier, nemlig det å endre det indre miljøet i kroppen slik at det er gagnlig for en sunn mikrobiota. Det er gode nyheter for oss naturterapeuter når forskning bekrefter det vi har lenge visst.

Denne artikkelen er skrevet av Fride Aasen, hovedlærer i Fagskoleutdanning i biopati. Vi har også skrevet om mikrobiota mange ganger før.


Kilder:

  1. Marja I. Roslund et al. (2020): Biodiversity intervention enhances immune regulation and health-associated commensal microbiota among daycare children.
  2. Hvorfor kroppen angriper seg selv: https://forskning.no/immunforsvaret-sykdommer-diabetes/hvorfor-kroppen-angriper-seg-selv/999561
  3. Forskere la jord i barnehage: https://forskning.no/allergi-barn-og-ungdom/forskere-la-skogbunn-i-barnehager-det-endret-barnas-immunsystem/1765201
  4. Tari Haahtela: A biodiversity hypothesis. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30835837/.
  5. Hygienehypotesen: https://sml.snl.no/hygienehypotesen
  6. Antibiotika kan ødelegge den moderne medisinen: https://www.apollon.uio.no/artikler/2014/3_antibiotika.html

Legg inn en kommentar