Hagtorn – hjertets venn – er endelig lovlig!

Lagt ut av

Crataegus monogyna, hagtorn, er en fantastisk plante for dem som ønsker å forebygge mot hjertesykdom. Urteplanten har ikke tidligere vært godkjent for salg i Norge, men har nå heldigvis blitt frigitt. Dette er en stor nyhet, da det ikke finnes mange andre alternativer innen naturmedisin med de spesielle egenskapene som hagtorn har. Planten burde få en sentral plass i forebygging av hjerte- og karlidelser, og den er perfekt å kombinere med endret kosthold, trening og andre kosttilskudd.

Forskning på planten, som startet allerede på 1960-tallet, viser at flere av de kjemiske innholdsstoffene i planten, slik som steroler, triterpener, flavonoider, katekiner, proanthocyanidiner og aminer, kan ha en god påvirkning på hjerte- og karsystemet. Det synes ikke å være et spesifikt innholdsstoff som har denne virkningen på hjertet, men virkningen synes heller å komme av den samlede synergien av alle stoffene i planten (1,3).

Crataegus monogyna er en velkjent urteplante som tradisjonelt sett har blitt brukt til både å behandle og forebygge diverse plager relatert til hjerte- og karsystemet. Dette inkluderer iskemisk hjertesykdom, høyt blodtrykk, angina pectoris, generelt svak hjertemuskulatur og tachykardi (rask hjerterytme) (1,3).

Urten kan forsinke utvikling av alvorlig hjertelidelser da den styrker hjertemuskelen, demper behovet for oksygen og er betennelseshemmende. Crataegus øker blodstrømmen i årene rundt hjertet, øker metabolismen i hjertemuskelen og dette gjør at hjertet arbeider mer effektivt. Planten bedrer blodsirkulasjonen også i hender og føtter da den hemmer angiotensin-konverterende enzym (ACE), og dette enzymet virker sammentrekkende på blodårene (3).

Selv om Crateagus først og fremst blir brukt til å behandle høyt blodtrykk, vil ikke urteplanten ha negativ effekt på lavt blodtrykk. Det kan komme av den regulerende virkningen på det autonome nervesystemet. Da hagtorn har en hemmende virkning på det dårlige kolesterolet, vil høyt blodtrykk grunnet høyt kolesterol godt kunne behandles med denne urten.

Angina pectoris skyldes at det kommer for lite blod og oksygen til hjertet som da reagerer med krampe. Crataegus vil kunne hjelpe på dette, selvfølgelig sammen med endret kosthold, eventuelt kosttilskudd og trening. Hagtorn kan hemme de dårlige prostaglandinene (PGE2) og på den måten ha en betennelsesdempende effekt, noe som også er bra ved høyt kolesterol.

Urteplanten har en positiv effekt på hjerteratevariabiliteten (HRV) (mer info lenger nede). Dette påvirker ikke bare hjertet, men også psyken vår og gjør oss mer motstandsdyktige overfor diverse former for psykisk og fysisk stress. Hjertet vårt er lett påvirket av psyken vår. Blir vi nervøse, agiterte eller stresset, kan blodtrykket stige og hjertebank øke. For de menneskene som lett reagerer med økt hjerterytme på stress eller ved inntak av kaffe og andre stimulanser, kan Crateagus være en nyttig urteplante. Ved stress, søvnløshet og nervøsitet kan urteplanten kombineres Ashwaganda (Withania somnifera), Avena sativa og Bacopa monniera.

Innen tradisjonell kinesisk medisin (TKM) sies planten å bevege blodet, fjerne hjerteflegm (blokkeringer), stabilisere og tonifisere hjertets qi. Da alle organer innen TKM også påvirker det psykiske, vil Crataegus ha en balanserende virkning på emosjonene og stabiliserer forholdet mellom hjertets yin og yang-energier (2).

Klinisk bruk viser at hagtorn tar tid for å virke, og man bør vente med å se effekt i minst 6-8 uker etter at man har begynt å ta den, og virkningen holder seg i flere uker etter at man har sluttet med den. Urten kan brukes over lang tid og kan brukes av de fleste, også barn, ungdom og eldre (1,3).

Hjerteratevariabilitet

Hjerteratevariabilitet (Heart Rate Variability/HRV) er et fysiologisk fenomen av variasjon i tidsintervallet mellom hjerterytmen. Det forekommer naturlig grunnet det autonome nervesystemets evne til å tilpasse seg indre og ytre stress. Den naturlige tidsintervallen mellom normale hjerteslag er aldri konstant, selv om pulsen vår oppleves som jevn. Det autonome nervesystemet som består av sympatikus og parasympatikus regulerer all «ikke-viljestyrt» muskelaktivitet, deriblant hjerteslagene våre. Det sympatiske og parasympatiske nervesystemet påvirker tidsintervallene mellom hver eneste sammentrekning av hjertets kamre, selv om vi slapper av eller sover. Det parasympatiske nervesystemet påvirker hjertet via vagusnerven, og det sympatiske nervesystemet via stella ganglia i det sympatiske grensestrengsystemet. Sympatisk og parasympatisk funksjon synkroniseres i hjertes sinusknute som dermed påvirker hjerterytmen.

Det å måle hjerteratens variabilitet, kan derfor være en måte å måle i hvilken grad det autonome nervesystemet fungerer, og om det kan tilpasse seg blant annet stress fra omgivelsene. Har man en strengt regulert hjerterytme, kan det være tegn på lite evne til å tilpasse seg psykisk og fysisk stress, men om vi har en høy grad av HRV, er det tegn på at kroppen hele tiden tilpasser seg variasjoner i kroppens fysiologi og psyke og at man er mer robust i det å tåle endrede krav fra omgivelsene. Stress i seg selv er altså ingen sykdomsfaktor, det er kun et spørsmål om hvordan kroppen vår håndterer påvirkningen av stress (4).

Viktig: Mennesker som har alvorlig hjertesykdom, tar medisiner for blodtrykk, kolesterolnivå m.m., skal ta kontakt med legen sin før inntak av naturmedisin og/eller urtemedisin. Urteplanten er ikke å regne som egnet å bruke ved akutte hjertelidelser. Man må også alltid ta hensyn til andre faktorer som påvirker hjertet, slik som dårlig kosthold og livsstil, overdrevet inntak av kaffe og/eller andre stimulanser, og regulere dette samtidig.

Skrevet av Fride Aasen, hovedlærer i Urtemedisin og faglig ansvarlig for de naturmedisinske fagene på skolen.

Kilder:

  1. Hjelmstad, Rolv: rolv.no
  2. Jeremy Ross (2003): Combining Western Herbs and Chinese Medicine.
  3. Hechtmann, L. (2019): Cinical Naturopathic Medicine.
  4. Anita Lill Hansen, Bjørn Helge Johnsen, Jarl Eide, John Sollers, Julian Thayer: Hjerteratevariabilitet, en lovende tilnærming til studiet av psykologiske prosesser, Psykologitidsskriftet, 1. mai 2004.

Legg inn en kommentar