Lagt ut av Vi leser ofte om forsøk som er placebokontrollert. Det betyr at en gruppe får narrepiller/medisiner som ikke inneholder virkestoffer. Da har man muligheten til å finne ut om en behandling eller intervensjon har en effekt sammenlignet med placebo. Dette høres veldig greit ut. Men det er ikke mange stoffer som ikke har en virkning på et menneske. Derfor er det viktig å vite nøyaktig hva placebostoffet er. Og det burde være greit å finne ut av fra metodekapittelet i studien hvor forsøket er beskrevet.
Men mye tyder på at det ikke er så enkelt. Den skotske legen Malcolm Kendrick med henvisning til et innlegg fra Maryanne Demasi (1), vitenskapsjournalist med doktorgrad i medisinsk forskning, har i et nylig blogginnlegg beskrevet hvor vanskelig det er å finne ut hva placebo inneholder (2). Ofte er det ikke beskrevet og han har opplevd at han heller ikke får oppgitt innholdet fra gruppen som har gjennomført studien. Det er faktisk interessant fordi mange «uskyldige» stoffer absolutt kan påvirke resultatet.
I tillegg kommer det faktum at undersøkelser viser en placebovirkning selv om forsøkspersonen ikke vet eller vet at de får placebo. Da kan man stille mange spørsmål ved metodene man benytter.
I følge Store Medisinske Leksikon har placebo følgende definisjon:
Placebo, preparat som ikke inneholder medisinsk virksomme stoffer, men som til forveksling ligner et legemiddel hvis virkning man ønsker å teste.
Men hvilke stoffer er uten medisinske virkninger? Ikke mange. Og når man f.eks. skal vurdere uønskede virkninger av det testede stoffet, er det sentralt at man måler mot noe som ikke gir effekt. Ved testingen av HPV-vaksinen Gardasil ga man et stoff som skal øke immunresponsen, en adjuvant (amorphous aluminium hydroxyphosphate (AAHS)) i placeboinjeksjonen (3). Meget interessant i lys av at mange mener at denne adjuvanten er en viktig del av problemet, ikke selve vaksinen. Og hva med vurdering av uønskede virkninger? Den kan nødvendigvis ikke bli særlig pålitelig i et tilfelle som dette.
Et annet problem Kendrick peker på er manglende konsistens i rapporterte uønskede hendelse mellom forskjellige studier som har testet lignende medikamenter. Det han tar for seg er statiner, de kolesterolsenkende medikamentene som veldig mange bruker. Nå er det viktig å være klar over at det er forskjellige typer statiner. Derfor er det mulig at deltagerne opplever varierende reaksjoner. Men hva med placebovirkningen? Det burde ikke være store forskjeller.
Men i de studiene han har sett på er det forbausende like nivåer av uønskede virkninger for statinene og placebo. NB! det er vanskelig å sammenligne studiene direkte på grunn av forskjellige måter å måle hendelsene på.
Muskelsmerter, myalgi, er en effekt som ikke er så uvanlig ved statinbruk.
I West of Scotland Coronary Prevention Study (WOSCOPS), den første studien hvor man skulle forebygge første hjertesykdom, var forekomsten av myalgi 0.6 % i statin-gruppen, og 0.6 % i placebogruppen (4).
Mens i METEOR-studien var forekomsten av myalgi 12.7 % in Rosuvastatingruppen, og 12.1 % i placebogruppen.
Kanskje litt stor forskjell? Men det blir ikke mye bedre om man ser på totale uønskede hendelser. Her er et utvalg av statinstudier:
- AFCAPS/TEXCAPS: Total uønskede effekter av lovastatin 13.6%: Placebo 13.8%
- 4S: Total uønskede effekter simvastatin 6%: Placebo 6%
- CARDS: Total uønskede effekter atorvastatin 25%: Placebo 24%
- HPS: Antall droppet ut simvastatin 4.5%: Placebo 5.1%
- METEOR: Total uønskede effekter rosuvastatin 83.3%: Placebo 80.4%
- LIPID: Total uønskede effekter 3.2% Pravastatin: Placebo 2.7%
- JUPITER: Antall droppet ut medikament 25% Rosuvastatin 25% placebo. Alvorlige uønskede effekter 15 % Rosuvastatin 15.5% placebo
- WOSCOPS: Total uønskede effekter. Pravastatin 7.8%: Placebo 7.0%
Dette resultatet, omtrent samme resultat for statiner og placebo, men store forskjeller mellom studiene, er vanskelig å forklare. Som Kendrick skriver: enten er placebo designet til å gi samme virkning som statinene, ellers er data for statinene manipulert.
Ingen av alternativene er særlig lystelige.
Placeboeffekten er reell. Så hva om vi forsøker å utnytte placebovirkningen optimalt når vi veileder en pasient. Er det ikke fornuftig å gi håp, realistiske selvfølgelig, til en som har problemer med helsen. Vi vet at en positiv innstilling til muligheten at man faktisk kan bli frisk, er til stor hjelp for en kropp som forsøker å rette opp det som er ute av balanse. Og man behøver ikke lure pasienten. De mange studiene med åpenhet om placebobehandling viser dette.
Derfor bør vi som jobber som kostholdsveileder, ernæringsterapeut eller andre naturterapeuter fortsette å oppmuntre og gi kontinuerlig støtte i de prosesser som trengs for å oppnå et gitt resultat. Vi bør ta dette prinsippet inn over oss og sørge for et opplegg som også støtter det mentale ønsket om en bedring av helsen. Da har vi tilgang på et opplegg som kombinerer gode valg av kosthold og livsstil med den mentale troen på en bedring. Og den er helt uten bivirkninger. Ja, takk begge deler!
Én kommentar