I November 2018 kom det en ny rapport fra EUs mattrygghetsorgan (EFSA), som slo fast at miljøgiftene vi får oss via maten er mye mer helseskadelige enn tidligere antatt (1). Rapporten kan få store konsekvenser for de norske kostrådene, for anbefalt inntak av fet fisk og for Norge som sjømatnasjon.

Det er i hovedsak de klorholdige og fettløselige stoffene dioksiner og dioksinliknende PCB (dl-PCB) som blir omtalt i rapporten. Grunnen er at mer enn 90 % av dioksiner og dl-PCB som vi får i oss, kommer fra mat. Det gjelder da spesielt for fettholdig mat som fet fisk, kjøtt og meieriprodukter.

Dioksiner og dl-PCB har lang nedbrytningstid og høy fettløselighet, noe som fører til en opphopning i næringskjeden, i dyr og mennesker. Eksponering over lang tid og opphopningen i kroppen kan føre til helseskader som redusert fruktbarhet (i form av redusert sædkvalitet), utviklingsforstyrrelser, immunsvekkelser og endringer i hormonbalansen (1,2,3).

Den nye rapporten fastslår at denne verdien er satt 7 ganger for høyt!

Fra 2001 og frem til den nye risikovurderingen i 2018, var det fastsatt at man kunne få i seg 14 pg TE/kg kroppsvekt av dioksiner og dl-PCB per uke, gjennom hele livet, uten helserisiko. Den nye rapporten fastslår at denne verdien er satt 7 ganger for høyt! Det vil si at de nye grenseverdiene er satt på 2 pg TE/kg kroppsvekt (1,4). Dette skal i følge rapporten beskytte mot helseskadene knyttet til høy eksponering av disse miljøgiftene.

I følge EFSA er den gjennomsnittlige eksponeringen hos barn, ungdom, voksne og eldre opptil 5 ganger høyere enn den nye grenseverdien på 2 pg TE/kroppsvekt. Det vil i 2019 komme en ny VKM-rapport som reviderer anbefalingene for inntak av fettholdig mat, som fet fisk, kjøtt og meieriprodukter, for befolkningen, inkludert gravide og barn.

Les også: Gir vi barna våre nok omega-3?

De nye grenseverdiene og de kommende nye norske anbefalingene vil føre til redusert fiskeinntak. Fet fisk som oppdrettslaks, ørret, sild, makrell og kveite, er de største kildene til dioksiner og dl-PCB i norsk kosthold. Det antas at anbefalingene for inntak av fet fisk kan bli redusert fra minst 200 g i uken til 200 g annenhver uke eller 1-2 ganger per måned!

Dette vil ha en negativ helseeffekt, da fet fisk er en vesentlig kilde til de meget viktige omega-3-fettsyrene EPA og DHA, som har viktige roller i forebygging av inflammasjonsrelaterte livsstilssykdommer, lærevansker, ADHD, angst, depresjon og Alzheimers for å nevne noe (5,6,7,8,9,10).

Det blir desto viktigere at man får i seg EPA og DHA daglig via bruk av kosttilskudd. Produktene på det norske markedet følger strenge krav for rensing av blant annet miljøgifter, og innholdet vil dermed være meget lavt, spesielt for raffinerte oljer. Omega-3-produkter basert på alger og ulike typer krill vil være enda mindre belastet av miljøgifter, da de er lengst ned i næringskjeden.

Våre anbefalinger

• Kombiner inntaket av hvite fisketyper som atlantisk torsk, sei og hyse med et daglig inntak av et omega-3 kosttilskudd rikt på EPA og DHA
• Velg økologiske matvarer og kjøtt fra økologiske, gressfôrede dyr (som også inneholder litt omega-3). Økologisk laks har en bedre fettsyreprofil, og er et mye bedre alternativ enn oppdrettslaks.
• Fisker du fisken selv, sjekk miljøstatus (11)

Skrevet av Linda Saga, faglærer ved nettstudiet Balansering av fettsyrer

Kilder:

1. https://efsa.onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.2903/j.efsa.2018.5333
2. https://www.harvestmagazine.no/artikkel/efsa-med-kraftig-reduksjon-av-grense-for-miljogifter
3. https://www.dagbladet.no/mat/professor-bekymret-over-funn-i-fet-fisk—ville-tenkt-meg-noye-om/70503018
4. http://www.matportalen.no
5. Simopoulos A.P. 2008 The importance of the omega-6/omega-3 fatty acid ratio in cardiovascular disease and other chronic diseases. Exp Biol Med 233:674-688.
6. Hawkey E et al 2014 Omega-3 fatty acid and ADHD: blood level analysis and meta-analytic extension of supplementation trials. Clin Psychol Rev. 34(6):496-505.
7. Bloch MH, Qawasmi, A.(2011). Omega-3 fatty acid supplementation for the treatment of children with attention-deficit/hyperactivity disorder symptomatology: systematic review and meta-analysis. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 50(10):991-1000
8. Richardson AJ 2004 Long-chain polyunsaturated fatty acids in childhood developmental and psychiatric disorders. Lipids.;39(12):1215-22.
9. Matsuoka YJ et al 2017 Dietary fish, n-3 polyunsaturated fatty acid consumption, and depression risk in Japan: a population-based prospective cohort study. Transl Psychiatry. 26;7(9):e1242
10. Freund-Levi Y, et al 2009. Effects of omega-3 fatty acids on inflammatory markers in cerebrospinal fluid and plasma in Alzheimer’s disease: the OmegAD study. Dement Geriatr Cogn Disord. 2009;27:481–90
11. https://www.miljostatus.no/