Matintoleranse vekket interesse for kosthold

Siri Antonsen Aartun slet i flere år med dårlig fordøyelse og lekk tarm. Det viste seg at hun var intolerant mot en rekke matvarer. Via kostholdsendringer er hun nå nesten helt kvitt problemene og har fått et mye mer stabilt energinivå.

Hun har fullført kostholdsveilederstudiet og går nå ernæringsterapi. Høsten 2016 startet hun sin egen virksomhet, Stavanger Mat og Helse, der hun gir individuelle konsultasjoner og holder kurs og foredrag. Mange kommer til henne fordi de reagerer på maten de spiser, og ikke vet hva de skal gjøre med problemene.

Hvordan oppdaget du at du er intolerant mot egg, melk og gluten?
Jeg hadde dårlig fordøyelse i noen år og valgte på eget initiativ å helt kutte ut gluten, da jeg trodde jeg var allergisk for det. Jeg ble bedre, men ikke helt bra, så jeg fikk mistanke om at jeg reagerte på melk også. Da tok jeg en intoleransetest og slo ut på begge deler i tillegg til egg, noe som ble et ordentlig spark i baken!

Du har slitt med lekk tarm. Hva er det, og hvordan helbreder man tilstanden?
Når man har mange matintoleranser og samtidig spiser maten man ikke tåler, kan man få det som kalles lekk tarm. Det innebærer at tarmveggen blir mer porøs enn det som er normalt. Da lekker det mat inn i blodet, slik som proteiner fra for eksempel melk og gluten, men kanskje også bakterier, sopp, parasitter osv. Det har jeg jobbet med å reversere ved at jeg nå holder meg unna matvarer jeg er intolerant mot. Allerede etter fire måneder uten gluten og melk har jeg blitt mye bedre. Det er også viktig å ta tilskudd for å bygge opp slimhinnen i tarmen igjen, særlig følgende: glutamin – en aminosyre som er viktig for slimhinnen, enzymer (som hjelper til å bryte ned maten), probiotika (gunstige tarmbakterier), mineralet sink, vitamin A og B-vitaminene.

Hvorfor begynte du å studere kostholdsveiledning og ernæringsterapi?
Jeg er utdannet sykepleier. På sykepleierstudiet lærte jeg dessverre ikke mye om kosthold, og det vi lærte var jeg ofte uenig i. Jeg leste senere en del om kosthold på blogger, og møtte en elev fra Tunsberg som gikk ernæringsterapi. Jeg var enig i tingene hun fortalte og ble inspirert av å snakke med henne. Jeg bestemte meg så for å ikke lenger jobbe som sykepleier, og begynte å studere kostholdsveiledning på Tunsberg. Allerede da hadde jeg bestemt at jeg også skulle gå ernæringsterapi.

Hvordan har du hittil brukt det du har lært på studiene?
Jeg har holdt en del kurs og har begynt med egne klienter. Ofte reagerer de på maten de spiser og vet ikke hvordan de skal gå i gang for å ta tak i det. Det vanligste er intoleranser for melk, gluten/korn og egg. Det kan gi utslag som oppblåsthet, mye luft i magen etter måltidene, at avføringen veksler mellom hard og løs, eksem, ustabilt blodsukker, at de lett blir syke og får migrene, hodepine osv.

Du er opptatt av fermentering av matvarer, hvorfor?
Fermentert mat inneholder masse probiotiske bakterier som er bra for fordøyelsen, så fremt maten ikke er pasteurisert eller har gjennomgått annen behandling som dreper bakteriene. Det unngår man hvis man lager det selv.

Hvilke matvarerfermenterer du mest?
Jeg lager surkål i forskjellige varianter, ketchup, chilisaus samt teen kombucha, men man kan fermentere det meste – de fleste grønnsaker, for eksempel. Jeg drikker også «vannkefir» (probiotisk drikk laget av vannkefirkorn), som man kan smaksette på forskjellige vis.

Hvorfor er det så viktig å ha god fordøyelse?
Over 75 % av immunforsvaret vårt sitter i tarmen, derfor er det viktig at fordøyelsen fungerer bra, så vi også har et godt immunforsvar. Det er veldig mange som har fordøyelsesplager i dag. Det er ikke normalt, selv om noen går på do 2–3 ganger i uka og tror det er normalt – kanskje fordi det kan være litt tabu å snakke om det.

Hvor ofte er det optimalt å ha avføring?
Én gang om dagen er det optimale, to ganger kan også være ok. Går det raskere enn det, kan det være man ikke får tatt opp næringen godt nok.

Hvilken rolle spiller inntak av fiber for dette?
Vi trenger tilstrekkelig med fiber for å holde magen i gang, men for mye fiber kan føre til det motsatte. Ikke alle former for fiber er gunstige og kornfiber skaper problemer for mange. Ser vi litt tilbake i tid finner vi folkeslag som spiste svært lite fiber, uten at det gikk utover helsa deres – for eksempel eskimoer med liten tilgang til vegetabilske matvarer.

Du er opptatt av å tilrettelegge kostholdet for å optimalisere blodsukkernivåene. Hvorfor er dette viktig?
Ustabilt blodsukker kan føre til humørsvingninger og at man går rundt med konstant søtsug eller matsug. Man blir slapp og sliten hvis det går for lang tid mellom måltidene, man kan bli svimmel, sint osv. Jeg husker selv hvor sint jeg kunne bli når «sultmonsteret» i meg ville ha noe å spise. Hvis man har et kosthold bestående av mye karbohydrater og lite fett, får man disse svingningene i blodsukkeret. Da får man et sug og kan fort bli irritabel og sint his man ikke får mat med en gang – og det blir lett å ty til lette løsninger som sjokolade, heller enn å lage ordentlig middag.

Hvor mange måltider per dag anbefaler du for optimalt blodsukker, og når bør man spise dem?
Det er store individuelle variasjoner. Det passer ikke alle å spise lavkarbo, man må finne sin individuelle balanse. Selv spiser jeg stort sett tre måltider og ingen mellommåltider. Jeg kjenner mange som bare spiser to måltider – de spiser ikke frokost, men de spiser en stor lunsj rundt klokka tolv og middag ca. klokka seks eller sju om kvelden. Spiser man mye fett blir man mett på en helt annen måte enn hvis man spiser mye karbo. Spiser jeg for lite fett ved et måltid blir jeg mye fortere sulten igjen.

Foruten påvirkningen på blodsukkeret, hvorfor er fett viktig?
Kroppen trenger det. Hjertet og flere andre kroppsfunksjoner er avhengig av fett, og små barn er veldig avhengig av fett for å utvikle seg riktig. Det har vært mye fetthysteri, men det begynner å roe seg. Nå begynner også mettet fett (som finnes i smør, kokosfett osv.) å bli akseptert som sunt. Mye av maten vi spiser i dag er lettprodukter som har gått gjennom mange prosesser og derfor er veldig kunstig, heller enn å spise naturlig mat som smør, egg, avokado etc.

Hva er hovedkildene til fett i kostholdet ditt?
Siden jeg ikke tåler melk spiser jeg ikke smør, men jeg spiser klarnet smør – også kalt «ghee» – smør der melkeproteinet kasein har blitt fjernet. Jeg tar også mye omega-3-tilskudd og får i meg fett fra feit fisk, kjøtt og øvrig animalsk mat, og fra avokado, kokosolje, kokosmelk og olivenolje.

Hvor stor prosent av kaloriene dine får du fra fett?
Jeg har aldri telt kalorier, men 60–80 % fett, vil jeg tro.

Du har en ett år gammel sønn. Hva slags mat gir du ham?
Det er viktig for meg at han får i seg sunn og næringsrik mat, ikke fullt av tilsetningsstoffer og kunstige vitaminer og mineraler. Han har aldri spist grøt. Den første maten han fikk var eggeplomme og lever. Han er veldig glad i kjøtt og frukt, banan og egg. Han liker også smoothie og bær. Han spiser også grønnsaker og fermentert mat, og litt fisk. Innimellom får han litt ris og quinoa, men lite korn. Tarmen er ikke ferdig utviklet før ved rundt 3-årsalderen og korn er veldig tungt for fordøyelsen. I tillegg har både jeg selv og andre i familien en del fordøyelsesplager. Derfor vil jeg vente en stund, men etter hvert skal han få hjemmebakt surdeigsbrød!

Hva synes du om studiene på Tunsberg, og hvordan har det vært å studere på nett?
Begge studiene er veldig gode. Da jeg studerte til kostholdsveileder var alt på nett. Det var veldig greit, så kunne jeg styre tida selv og tilpasse det til jobb og andre ting. På ernæringsterapi er det syv helgesamlinger i året i Tønsberg, og resten på nett. Folka i klassen er hyggelige og jeg lærer mye av helgesamlingene.

Hva er planene dine fremover?
Jeg startet Stavanger Mat og Helse nå i høst, og fra høsten neste år håper jeg å jobbe med dette i hvert fall noen dager i uka, holde flere kurs og foredrag osv. Jeg er også med på snapchat-kontoen «Kostholdsdamene». Den drives av 16 damer inkludert to andre fra klassen min, hvorav en av dem startet kontoen. Jeg svarer på spørsmål der to ganger i måneden.

Hva vil du si til andre som vurderer studiene?
Både kostholdsveiledning og ernæringsterapi er veldig bra studier, bare hopp i det! Jeg har ikke angret et sekund.

Les mer om kostholdsveileder og ernæringsterapi. Som terapeut/veileder kan man også ta videreutdanning i matintoleranse.