Tunsbergbloggen

Matbokforfatter, kursholder og samfunnsdebattant Margit Vea mener at det moderne mennesket over flere tiår har blitt fremmedgjort fra mye av det som er naturlig.

– På slutten av 1990-tallet var det et stort paradoks for meg at mange av mine jevnaldrende hadde gått fem år på universitetet, men ikke visste hvordan de skulle lage mat til ungene sine.

– Parallelt med en økt hjelpeløshet, både på kjøkkenet og med tanke på egen helse generelt, har vi blitt mer avhengige av både ferdigmat og medisiner, hevder hun.

På Høstkonferansen 2024 holder Vea foredraget Vi trenger ikke en pille for alt som er ille. Der skal hun blant annet snakke om mat som medisin, og hvordan vi kan sanke helsefremmende urter og andre vekster i naturen. I dette intervjuet forteller hun om sin spennende og uvanlige bakgrunn samt forskjellen på et helhetlig kontra mekanistisk verdensbilde.

Ingen A4-person
Etter eget utsagn er hun ikke en A4-person «på noen som helst måte». Hun vokste opp i Afrika (Tanzania og Madagaskar) og bodde der til hun var 16 år. Det har preget henne mye, blant annet i valg av utdanning.
– Jeg utdannet meg til faglærer i ernæring, miljø og helse. Tanken var at jeg skulle dra tilbake til Afrika og jobbe for å bedre afrikanernes leveforhold. Jeg var opptatt av urettferdighet, sier Vea, som senere tok en master i helsefremmende arbeid.

Hun ble også inspirert av farmoren, som hun møtte i ferier under oppveksten, og som hun hadde mye kontakt med etter at familien flyttet tilbake til Norge.
– Hun var husmorlærer og flink til å lage mat. Hun ble møtt med mye respekt. Hun stod i seg selv og var uredd.

Også foreldrene hennes var opptatt av natur, mat og helse.
– Faren min er sivilagronom, og har alltid vært opptatt av problemene knyttet til erosjon av jordsmonnet og ødeleggelse av skoger, sier Vea, som har holdt utallige kurs og foredrag for nybakte foreldre, barnehager, helsesektoren, skoler, organisasjoner med mer. Hun har tre voksne sønner og bor i dag på Karmøy.

Nedprioriteringen av praktisk kunnskap
Etter utdanningen begynte hun å jobbe i Norge med mat og helse-opplæring på videregående skole. Hun har også undervist på høyskoleutdanninger innen barne- og ungdomsfag samt helse- og sosialfag, samt vært involvert i voksenopplæring for flyktninger. Da hun begynte sin undervisningskarriere var det fortsatt en del undervisning i praktiske matfag, men det har gradvis blitt kuttet ned på.

Innen helse- og sosialfag fikk mat etter hvert liten betydning. Medisiner og prosedyrer for pleie ble stadig viktigere. Jeg reagerte på denne tendensen allerede da jeg tok utdanningen min

Hun ser dette som ledd i en fremmedgjøring.
– Innen helse- og sosialfag fikk mat etter hvert liten betydning. Medisiner og prosedyrer for pleie ble stadig viktigere. Jeg reagerte på denne tendensen allerede da jeg tok utdanningen min. Da farmoren min utdannet seg til husmorlærer, gikk de ut i hagen og hentet maten opp av jorda. Det var rett fra jord til bord.

På husmorskolen lærte farmoren både å dyrke og bearbeide råvarene.
– På skolen hadde de en gris som de parterte, og de lærte hvordan de skulle nyttiggjøre seg de forskjellige delene av grisen. Utdanningen var altså veldig praktisk rettet, og man var i direkte kontakt med matens opprinnelse i naturen, sier Vea, som i flere år var fast spaltist i Aftenposten Junior og har laget flere matprogram på Matkanalen.tv, blant annet Naturlig mat med Margit Vea og Hjemmelaget babymat.

Helhetlig kontra mekanistisk verdensbilde
Da hun tok sin utdanning opplevde hun at maten i mange sammenhenger ble behandlet som et objekt, med et for ensidig fokus på næringsstoffer og særlig kalorier.
– Heldigvis hadde jeg også mange fine lærere, som var opptatt av økologi. Jeg er opptatt av ren, frisk og levende mat, og at folk skal lære å håndtere råvarer.

Hun erkjente at disse forskjellene i tilnærming dypest sett handler om to forskjellige verdensbilder.
– Man kan se verden enten på en helhetlig, naturfilosofisk måte, eller på en mekanistisk måte. Jeg har alltid vært opptatt av fenomenet fremmedgjøring, og hvordan det henger sammen med hva slags verdensbilde vi har. Med et mekanistisk verdensbilde gjør vi naturen og mennesker til objekter, som vi skal utnytte for å tjene mest mulig penger – framfor å behandle mennesker og natur med respekt, sier Vea, som vant kategorien Best Children and Family Cookbook ved Gourmand World Cookbook Awards 2007 for boken Mat for barn.

Babymat fra bunnen av
– Du er særlig profilert med bøker og Mat-program som fokuserer på hvordan foreldre kan lage sunn mat fra bunnen av til barn og babyer, og introdusere barna for en god matkultur fra begynnelsen av. Hvordan begynte det?

– Jeg har skrevet en del kokebøker, og det begynte med babymat. Jeg var 30 år da jeg ble mor. Jeg hadde vokst opp som eldst av fem søsken og hadde derfor mye erfaring fra oppveksten med å passe unger. Som nybakt mor laget jeg all babymaten fra grunnen av, det var den enkleste sak i verden for meg. Jeg hadde gjort det fra jeg var ti år gammel.

Det ble et paradoks for henne at mange av hennes jevnaldrende hadde gått fem år på universitetet, men ikke visste hvordan de skulle lage mat til ungene sine.
– De syntes det var noe revolusjonerende ved maten jeg ga til ungen min, og sa «du burde skrive bok om det». Jeg ble den første i Norge som skrev en bok om babymat. Den kom ut i 1999. Boka ble utsolgt, etter 5 000 solgte eksemplarer. Så tok Cappelen kontakt, og jeg ga ut en bok til om babymat. Denne hadde et opplag på nærmere 40 000.

Hold deg til kjøkkenet?
Som 33-åring holdt Vea sitte første foredrag om babymat under en sykepleierkonferanse i Haugesund.
– Jeg uttrykte meg kritisk til Nestlé og markedsføringen deres, og jeg merket at det ble dårlig stemning i salen. Det var ikke så rart, fordi det viste seg at Nestlé hadde sponset arrangementet. Jeg anser dette som korrupsjon. Helsepersonell blir aktivt utsatt for påvirkning fra en rekke kommersielle aktører, fordi aktørene vet hvor sterk innflytelse helsepersonell har på barn og foreldre.

Hun får ofte høre «du er god til å lage mat, hold deg til kjøkkenet! Ikke bland deg inn i andre tema». For Vea blir det feil.
– Man kan ikke skille temaet mat fra overordnede helsespørsmål, de henger sammen. Helse handler mye om mat og forholdet vårt til naturen. Vi finner ikke løsningene i ferdigmat og piller, den vinklingen er resultat av en fremmedgjøring. Vi finner løsningene i naturen. Vi blir aldri smartere enn naturen, som vi er en del av.

Mat som medisin
Hun er opptatt av at man selv kan sanke urter og andre vekster i naturen.
– Mikronæringsstoffene er den delen av maten som har medisinske egenskaper. I naturen finner vi mange vekster, blant annet urter og bær, som er rike på mikronæringsstoffer. Det er slike råvarer som bør være vår primære medisin, med vektlegging på forebyggende helse.

Hun understreker at det er mye helse i å aktivt bruke sansene: lukte, smake, tygge og bruke god tid på å nyte måltidene.
– I vår kultur er dette blitt nedprioritert. Man skal spise på farten, det er belønnet å være effektiv i lunsjpausen. Å stresse med måltidene er ikke bra for vårt indre økosystem. Fordøyelsesprosessen begynner allerede når man lukter og ser på maten.

Holdningsendring
Det mekanistiske verdensbildet ble veldig tydelig for henne da hun under et middagsselskap kom i snakk med en mage-tarm-kirurg.
– Jeg spurte hvilke tanker han har om mikrobiomet. Han sa «det er ikke mitt felt. Jeg bare opererer.» Han jobbet altså med magesekker og tarmer, men hvordan de fungerer på innsiden, det hadde han ikke peiling på. Han brydde seg ikke.

Vi trenger en holdningsendring både blant folk flest, helsepersonell og politikere. Vi må se helheten i mennesket og naturen, understreker hun.

På høstkonferansen skal Vea holde foredraget vi trenger ikke en pille for alt som er ille.
– Vi trenger en holdningsendring både blant folk flest, helsepersonell og politikere. Vi må se helheten i mennesket og naturen, understreker hun.

Praktiske råd og eksempler
I foredraget vil hun gjennom praktiske råd og eksempler vise hvordan man kan ta grep om egen helse, inklusive hvordan vi kan støtte immunforsvaret via maten vi spiser.
– Jeg vil blant annet fortelle om en rekke urter man selv kan sanke i naturen og hvordan man bruker dem.

Meld deg på høstkonferansen for å høre konkrete tips fra Margit Vea og mange andre dyktige foredragsholdere.

PS! Melder du deg på skolens nyhetbrev, vil du få 10 % redusert pris (på allerede lave priser). 

Les mer og meld deg på Høstkonferansen 2024 

Intervjuet ble gjennomført av Andreas Aubert september 2024.