Ikke gi barn energidrikker!

I starten av 2019 ble det igjen satt fokus på barn, ungdom og bruken av energidrikker. Hvorfor? Fordi bruk av energidrikker kan vise seg å gi søvnproblemer, uro og hjerteklapp, spesielt hos barn (1). Man ønsker nå å sette en aldersgrense på 18 år fordi mange mener det kan være helseskadelig å innta energidrikker for barn og unge.

Diskusjonen har tidligere vært oppe i mediene. 18. september 2018 skrev Dagbladet om en undersøkelse gjennomført av Nordstat på vegne av Forbrukerrådet (2). 946 barn og unge i alderen 10-18 år deltok. Man fant en dramatisk økning i bruk av energidrikker i alle aldre, men spesielt økte forbruket i aldersgruppen 13-15 år. Nær halvparten av disse har opplevd bivirkninger som:

først høy energi, med påfølgende fall i energi
søvnforstyrrelser
hjertebank
skjelving
hyperaktivitet
hodepine
konsentrasjonsvansker
nervøsitet
kvalme/oppkast
brystsmerter
nedstemthet

Gunstein Instefjord, fagdirektør i Forbrukerrådet sier i samme artikkel:

«Energidrikker blir ofte sammenlignet med kaffe, men det er viktig å være klar over at energidrikker er mer potente, som betyr at de har en dokumentert sterkere effekt på kroppen».

Han sier videre:

«Fordi energidrikker inntas kalde som leskedrikk, inneholder flere stimulerende stoffer som virker sammen og kullsyre som øker hastigheten på koffeinopptaket i blodet, er de forbundet med større risiko enn kaffe, selv om kaffe har mer koffein.»

Overlege ved Oslo universitetssykehus, Merete Vevelstad, sier i samme artikkel:

«Ved høye doser kan denne overstimuleringen føre til hjerterytmeforstyrrelser slik at hjertet kan kollapse, kroppstemperaturen kan stige, og man kan få kramper og pusteproblemer.»

Et langt vanligere problem med koffeindrikker er at man får en abstinens-reaksjon når man avslutter et jevnlig bruk. Man får søvnproblemer, og sliter med konsentrasjon og psyke, ifølge overlegen.

Det er flere historier. 31. januar 2018 forteller Dagbladet om 16-åringen Phillip som holdt på å få hjertestans etter 3 energidrikker, samtidig som han gikk på legeordinert medisin mot et lungevirus (3).

Vi konsumerer stimulanser som aldri før

På bakgrunn av disse erfaringene, kan man like gjerne stille seg spørsmålet om noen i det hele tatt burde innta det som kalles energidrikker. Men, samfunnet vårt favoriserer mennesker med mye energi. Mennesker som presterer, er aktive, målbevisste og utadvendte. Vinnertyper. Vi står på som aldri før, og måler gjerne vår suksess i hva vi har oppnådd i den materielle verden. Vi får klapp på skulderen når vi har prestert godt og man kan måle flere treff på Google, likes på Facebook og penger i kassen. Om vi trenger alt vi oppnår, er en helt annen sak. Vi haster videre.

De unge som vokser opp blir farget av dette jaget, og «generasjon prestasjon» har blitt et begrep på dagens unge mennesker. Barna følger etter. De har for lengst oppdaget at med energidrikker kan de være enda lenger oppe å spille enda mer dataspill.

For å oppnå noe – uansett hva, må vi ha energi. Når man leser om reaksjonene til dem som inntar mye energidrikker, skjønner vi raskt at dette ikke er en form for energi som gagner kropp og helse.

Det er ikke bare barn og unge som inntar drikker som gir raskt energi. Vi konsumerer nemlig stimulanser som aldri før: kaffe, alkohol, cola, sjokolade, sukker, tobakk – i tillegg til energidrikker. Mange mennesker uttaler at dagen ikke helt har startet uten den første koppen med kaffe. Vi ligger faktisk på verdenstoppen når det gjelder konsum av kaffe, bare slått av finnene (4).

Vi gjør det ikke så dårlig når det gjelder energidrikker heller. I løpet av siste året ble det ifølge DN solgt 25 millioner liter energidrikk i Norge verdt 2 milliarder kroner (5)_. Det er nok ikke bare barna som drikker energidrikker, og det er nok ikke bare barna som opplever bivirkninger av disse.

Til tross for alle disse alvorlige og dramatiske reaksjonene hos barn og unge, blir det hele dysset ned av produsentene og de som selger energidrikker. Man snakker om at innholdet av kaffe er mindre enn i en kaffekopp osv. Men energidrikker inneholder mye annet i tillegg, og det er kombinasjonen av alle ingrediensene, og alt annet vi inntar som kroppen reagerer på. Når man kombinerer koffein med sukker, ginseng og andre stimulerende stoffer som brus, godteri og for mye karbohydrater – blir kombinasjonen eksplosiv. Man stresser opp nervesystemet til barn og unge som i utgangspunktet ikke trengte påfyll av energi.

Selv om noe er sunt, vil det ikke si at enda mer av det er enda sunnere

Det er ikke feil å bli verken flink eller smart, få gode karakterer eller jobben du har satt deg som mål. Det er ikke feil å ønske å ha masse energi. Vi bør bare ikke utslette oss selv i prosessen. Stimulanser kan lett overstimulere kropp og nervesystem, og dette tretter kroppen raskt ut.

Selv naturmedisinbransjen ufarliggjør stimulanser ved å nevne hvor mye antioksidanter både kaffe, sort og grønn te, vin og sjokolade inneholder. Dette gir en troverdighet og sender ut signaler til forbrukerne om at disse stoffene er greit å innta i hvilke som helst mengder. De er jo sunne. Men, hvem trenger mer antioksidanter når kroppen pøser ut stresshormoner?

Mennesker i vårt samfunn er ikke opplært til å tenke hvordan kombinasjoner av stoffer fungerer med hverandre, bare hva hver enkelt ting inneholder. Dette kan gi mangelfull informasjon. En liten faktor x kan endre helheten til en kombinasjon, uansett om det dreier seg om kosthold eller livsstil. Det er sunt å trene, men om vi trener for mye tretter vi ut kroppen.

Det er sunt å sove, men sover vi for mye blir vi sløve. Det er bra å være handlekraftig, men handler vi for mye uten hvile, blir vi stresset. Det er viktig å finne en balanse mellom det som stimulerer og det som gir oss ro. Det som tilhører det indre (refleksjon) og det som tilhører det ytre (handling) i livet.

Det autonome nervesystemet og yin og yang

Interessant nok har det de siste årene blitt mye fokus på hvordan det autonome nervesystemet vårt fungerer og hva det har å si for helsen vår. Det autonome nervesystemet styrer over alle «ikke-viljestyrte» bevegelser, blant annet hjertets og de indre organenes funksjon. Det autonome nervesystemet består enkelt forklart av sympatikus og parasympatikus, hvor den ene stimulerer og den andre demper/roer. Til sammen holder de alle kroppens funksjoner i balanse (6)_.

Heart Rate Variability (HRV) er et system hvor man ved å måle variasjonen mellom hjerteslagene kan finne ut hvor god balansen i det autonome nervesystemet er. Dette mener man indikerer hvor stor motstandsdyktighet vi har overfor stress, mottakelighet for kroniske sykdommer som hjertesykdom m.m. (7,8,9).

Selv om det autonome nervesystemet ikke er viljestyrt, påvirkes det av livsstilen vår. Det som stresser kroppen påvirker sympatikus (10)_, og det som roer oss ned påvirker parasympatikus (11)_. Slik kan vi via kosthold og livsstil påvirke helsen vår, både positivt og negativt.

Dette passer godt overens med teorien som danner grunnlaget for Tradisjonell kinesisk medisin (TKM). Det autonome nervesystemets sympatikus og parasympatikus kan sammenlignes med yin (parasympatikus) og yang (sympatikus) innen TKM, da deres beskrivelse av yin og yang passer vår beskrivelse av det autonome nervesystemet.

Når den relative balansen mellom yin og yang blir brutt, skapes grunnlaget for det vi kaller sykdom. Vi kan gjenopprette denne balansen ved å bruke vår kunnskap om yin og yang innen kost, urter, livsstil og behandlingsmetoder da alt som lever kan defineres i henhold til yin og yang.

På denne måten blir det klart at det finnes ingen perfekt kost, perfekt urtekur eller behandlingsmetode. For å oppnå helse, må vi forstå kunnskapen om yin og yang, og behandle ethvert menneske individuelt og etter behov. Det som gjør ett menneske friskt, kan gjøre et annet menneske syk. Noen få eksempler på yin og yang (forenklet):

YANG:	YIN:
Varme	Kulde
Feber	Frossen
Kramper	Slapp
På overflaten	På innsiden
Utadvendt	Innadvendt
Handlekraftig	Reflektert
Urolig, rastløs	Stabil, jordet
Bevegelse	Ro
Aktivitet	Hvile
Intellekt	Intuisjon
Funksjon	Form, substans
Tørr	Fuktig, væske
Energi	Materie
Kjøtt	Fisk
Ingefær, hvitløk	Koriander (blader)
Kaffe, sort te	Vann

Yin og yang klassifiseres i forhold til innbyrdes lover og hvilke ubalanser som kan oppstå mellom dem når de ikke opprettholder balanse. Her skal vi kun gå inn på hvilke ubalanser som kan oppstå mellom dem.

Les også: Kroppen skal visstnok bare fungere av seg selv

Yin og yangs forskjellige former for ubalanse

Da yin og yang alltid må være i en tilnærmet balanse (akkurat som det autonome nervesystemet), vil en over- eller underfunksjon av den ene, alltid påvirke den andre. Det finnes fire former for ubalanse mellom yin og yang:

Overfunksjon av yang – kalles ekte yang eller full yang
Overfunksjon av yin – kalles ekte yin eller full yin
Underfunksjon av yang – kalles falsk yin eller tom yin
Underfunksjon av yin – kalles falsk yang eller tom yang

Ekte yang: En yang patologisk faktor, for eksempel feber, vil forårsake en overfunksjon av yang i kroppen med typiske yangsymptomer som varme, rødhet og uro. Varer dette for lenge, vil det resultere i svekkelse av yin (varme fordamper væske). Det vil si at ved høy eller langvarig feber, kan vi bli dehydrert (tap av yin). Stiger feberen ytterligere kan det forekomme feberkramper, spasmer og hallusinasjoner. Alle tegn på ekstrem yang. Noe av det viktigste i denne tilstanden er nedkjøling, væske og ro – alle yinkvaliteter. For å behandle denne tilstanden, må vi fjerne overskuddet av yang før overskuddet skader kroppens yin. Ganske opplagt.

Tom eller falsk yang: Et falskt symptombilde er en tilstand hvor for eksempel yang er i en normal mengde, men dominerer fordi yin er i underfunksjon, derfor kalles det falskt. Et eksempel: Svimmelhet er typisk yang av karakter: svimmelhet er lokalisert øverst i kroppen, man har følelse av letthet og bevegelse i hodet, og tilstanden kan komme og gå med plutselige anfall. Av disse symptomene kan vi med en gang fastslå at svimmelhet er typisk yang. Men er den en ekte eller falsk yang-tilstand?

Den kan faktisk være begge deler. Hvis du er svimmel etter at du har ligget for lenge i solen er det en ekte yang-tilstand! Men svimmelhet kan også oppstå hvis yin kommer i underfunksjon slik det ofte sees hos eldre mennesker, eller mennesker som er utslitt. Da kommer svimmelheten av at yin (jording, stabilitet) ikke klarer å holde yang i sjakk, derfor stiger yang til hodet.

Samme symptombilde, men motsatt årsak! Dette fører selvfølgelig til forskjellig behandling. I det første tilfellet må vi minske yang, i det andre tilfellet må vi styrke yin.

Tradisjonell kinesisk medisin ser på sykdom som et resultat av at balansen mellom yin og yang forskyves. Dette forårsaker en overfunksjon av det ene – som resulterer i en underfunksjon av det andre.

Ved falsk yang har vi en underliggende svekkelse som vi ikke finner i en tilstand av ekte yang. I dette tilfellet er det viktig å stimulere yin, slik at yin og yang igjen kommer i balanse. En kvinne i overgangsalderen har ofte et symptombilde på falsk yang (hetetokter, søvnløshet, irritabilitet og uro). Hvis vi her dempet yangtilstanden i kroppen slik som er riktig ved ekte yang, ville pasienten ende opp med underskudd av både yin og yang.

Likeledes vil en overfunksjon av yin forbruke yang og vi kan ende opp med en underfunksjon av yang. For eksempel: sover du for mye og lenge utover dagen (søvn – yin) tappes kroppen for energi (yang), og du er slappere enn om du sto opp til normal tid. Igjen ser vi at ekstrem aktivitet av det ene, konsumerer det motsatte. For at kroppen skal fungere optimalt, må det være balanse mellom yin og yang. Finnes ikke det, sies det at livsenergien ikke klarer å flyte fritt.

Energidrikker, som andre stimulanser, skaper ubalanse i nervesystemet

Innen vestlig medisin er vi opptatt av å finne ut hva et næringsmiddel inneholder, ikke så mye hvordan det påvirker forskjellige typer menneske. Har noen godt av kaffe, tenker vi alle har det. Vi tenker heller ikke så mye på hvordan alle ting vi inntar i tillegg til livsstilen vår, til sammen påvirker kropp og psyke.

Men, det er viktig å gjøre. Du kan ikke sammenligne hvordan koffein virker på voksne, og så gi det til barn i form av energidrikk. Energidrikk sammen med lite søvn blir en enda større ubalanse. Barn er «nye mennesker» og de har sjeldent eller aldri behov for tilskudd av stimulanser. Ved å gi noe med ekstrem yang-energi til et menneske som har nok, skaper vi en ubalanse som ikke var der fra før. Vi tapper kroppen for det motsatte, nemlig evnen til å slappe av når vi trenger det. Mange barn og unge har i dag store problemer med å sove om natten. Tilfeldig?

Man stimulerer heller ikke et system som allerede er stresset. Mange mennesker opplever at ved å drikke for mye kaffe, får de hjertebank og uro i kroppen, ikke energi. Dette frarøver oss evnen til å slappe av og sove godt. Akkurat som en bueskytter må trekke buen tilbake om pilen skal gå langt, er naturens måte å skape energi på, dyp hvile og søvn (vi trekker sinnet vårt tilbake for at det skal være aktivt neste dag).

Har vi en aktiv livsstil, er det ekstra viktig å ikke overdrive stimulanser, men heller sørge for å få nok hvile.

Det er trist å lese om de symptomer som barn og unge får av å drikke energidrikker. Fall i energien, søvnforstyrrelser, skjelving, hjertebank, nedstemthet og konsentrasjonsvansker er alle symptomer vi ikke forventer at barn og unge burde ha. Det er symptomer som ofte kommer etter lang tid med belastninger, sykdom og/eller stress – og gjerne på eldre mennesker. Skremmende!

Skrevet av Fride Aasen, faglærer ved Fagskoleutdanning i Biopati og Naturmedisinsk grunnutdanning. Fride var også gjest på skolens podcast i episode nr 4, hvor vi snakket om hva naturmedisin er.

Kilder: