I februar 2019 ble det publisert en studie fra Kina som hevdet at høyt fettinntak kunne knyttes til ugunstige bakterier i tarmen. Studien ble presentert av Norsk Helseinformatikk 04.03.19 (1).

I studien hevdes det at påvirkningen av tarmbakteriene kan spille en rolle i utviklingen av diabetes type 2, hjertesykdom og slag (2). Noe som er skremmende utsikter for oss som liker å ha litt fett i kostholdet.

Men hva var det de hadde sett på?

217 friske voksne kinesere ble inkludert i studien (2). De ble fordelt på tre grupper som skulle følge hvert sitt kosthold i 6 mnd. De tre kostholdene hadde forskjellig forhold mellom karbohydrater og fett, mens protein- og kaloriinnhold ble holdt likt. Kostholdene var som følger:

• 20 %E fett, 66 %E karbohydrater, 14 %E protein
• 31 %E fett, 55 %E karbohydrater, 14 %E protein
• 40 %E fett, 46 %E karbohydrater, 14 %E protein

Hva besto maten av?

Alt kommer ikke frem i artikkelen, men det som er beskrevet, er at karbohydratene kommer fra ris og hvetemel, proteinene fra samme kilde og, ganske overraskende, fettet fra soyaolje. Faktisk spiste gruppe 3 hele 24 %E fra flerumettet fett. Så vidt vi vet er det ingen som anbefaler denne mengden med flerumettet fett da en så stor mengde omega-6 helt klart vil skape problemer. Kanskje først og fremst på grunn av økt betennelse.

Forandringer i mikrobiota og metabolske prosesser

Ingen av kostholdene påvirket mikrobiota i særlig grad. Men forfatterne hevder at det høye fettinntaket hadde negativ påvirkning på flere biomarkører sammenlignet med det lave fettinntaket. Men de skriver også at studier på mennesker, med justeringer innenfor et normalt kosthold, er vanskelige fordi de individuelle forskjellene i reaksjon er så store. Det bemerkes at forskjellen i metabolitter var stor, men igjen, variasjonene var store.

Hva er problemet med denne studien

Det viktigste problemet er forholdet mellom karbohydrater og fett. Antagelig er forholdet i gruppe 3, 40 %E fett og 45 %E karbohydrater, noe av det mest ugunstige vi kan ha. Alle som har prøvd å redusere på karbohydrater, vet at hvis man ikke holder karbohydratene ned mot 20 %E (ca. 100 g) og fett over 60 %E, vil man kunne oppleve problemer. Det anbefales ikke på generell basis.

Det andre problemet er bruken av soyaolje til å justere fettinntaket. I gruppe 3 spiste man 24 %E fra flerumettet fett. Litt avhengig av soyaoljen vil dette gi et stort overskudd av omega-6, som kommer i tillegg til det som normalt er i maten ellers. Store mengder flerumettet fett kan føre til oksidering i kroppen, særlig hvis oljen er av en vanlig type man finner i butikkene. Omega-6 er i tillegg betennelsesfremmende, noe de faktisk peker på i studien.

Det tredje går på et generelt problem ved ernæringsstudier. Vi vet ikke nøyaktig hva deltagerne spiste. Selv om de fikk maten utlevert og rapporterte hvor mye de spiste og hva de inntok i tillegg, er det overbevisende dokumentasjon på at egenrapportert matforbruk er notorisk upålitelig. Og feilene er vist å kunne være store. I denne studien var det noe bedre fordi de fikk maten levert, men fortsatt er det vanskelig å vite eksakt hva de spiste.

Konklusjon

For å konkludere, så behøver man ikke bli så bekymret for fettinntaket sitt, så lenge man har et variert inntak av fett fra naturlige kilder. Det er bra at forfatterne skriver at vi er forskjellige og reagerer svært ulikt på samme mat. Det understreker det vi alltid hevder: det finnes ikke ETT kosthold som passer for alle. Men baserer du deg på ferske råvarer, et stabilt blodsukker og sørger for at fordøyelsen fungerer, er du nær det optimale for akkurat deg. Om det betyr mer eller mindre fett, har ikke så stor betydning. Men mye omega-6, er ikke bra for noen.

Skrevet av Jens Veiersted, fagansvarlig for Kostholdveileder og Ernæringsterapi.

Kilder:

1. https://nhi.no/kosthold/forebyggende-kost-og-sykdom/hoyt-fettinntak-knyttes-til-uheldige-forandringer-i-tarmbakterier/?utm_source=NHI.no&utm_campaign=7c38437d18-EMAIL_CAMPAIGN_2019_02_05_07_25_COPY_01&utm_medium=email&utm_term=0_bfe3cab5f1-7c38437d18-55464855 
2. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30782617