Faksimile, eatforum.org

Er «the EAT Lancet diet» bra for oss?

Lagt ut av

I går ble det publisert en stor artikkel produsert av 37 forskere over 3 år, ledet av Walter Willett, sjefen på ernæringsinstituttet ved Harvard universitetet. Gunnhild Stordalens organisasjon EAT har samarbeidet med forskergruppen.

De har utarbeidet en beskrivelse av «Det sunne referansekostholdet» som både skal forlenge livet og redde miljøet. Her skal vi se litt på næringsinnholdet i dette kostholdet.

Faksimile, eatforum.org
Faksimile, eatforum.org

Vi mener det er ganske skremmende at man anbefaler et kosthold som, basert på tabellverdier for næringsstoffene, ligger lavt eller i nedre grense for hva vi bør få i oss av flere vitaminer og mineraler. Forøvrig kan det stilles spørsmålstegn ved en del av disse tabellverdiene. Vet vi virkelig hvor mye vitaminer og mineraler det er i maten vi får kjøpt? Ett interessant forhold i den sammenhengen er verdiene for spormineraler, noe som ikke er uvesentlig for vår helse. Hvis vi sammenligner verdiene fra matvaretabellen 1997 med dagens verdier, er de faktisk helt identiske, på mikrogrammet. Altså ingen forandring på 20 år. Så det er godt mulig at verdiene vil være enda lavere for mange av mikronæringsstoffene.

Ved å følge kostholder til EAT Lancet vil man ikke få i seg nok av en rekke næringsstoffer. Det er mulig å dekke opp noe ved bruk av tilskudd, men ønsker vi en verden hvor tilskudd skal erstatte mat? Næringsstoffer fra mat bør alltid være det beste alternativet.

Her er hva EAT Lancet beskriver som et ideelt kosthold, og som de påstår har både helsemessige og miljømessige fordeler.

Korn uraffinerte varianter Makronæringsstoffer g/d Kalorier kcal/d
Ris, hvete, mais og andre 232 g (50-60% av energien) 811
Poteter og cassava 50 (0-100) 39
Alle grønnsaker 300 (200-600)
–       Mørkegrønne bladgrønnsaker 100 23
–       Rød og oransje grønnsaker 100 30
–       Andre grønnsaker 100 25
All frukt 200 (100-300) 126
Helmelk eller andre melkeprodukter 250 (0-500) 153
Storfe og lam 7 (0-14) 15
Svin 7 (0-14) 15
Fjærkre 29 (0-58) 62
Egg 13 (0-25) 19
Fisk 28 (0-100) 40
Belgfrukter
–       Tørre bønner, linser, erter 50 (0-100) 172
–       Soyamatvarer 25 (0-50) 112
–       Peanøtter 25 (0-75) 142
Andre nøtter 25 149
Palmeolje 6-8 60
Umettet fett 40(20-80) 354
Meierifett 0 0
Spekk, smult, dyrefett 5(0-5) 36
Alle søtningsstoffer 31(0-31) 120

I England har Zoe Harcombe sett på dette kostholdet, valgt matvarer etter anvisningene og regnet ut næringsinnholdet. Hun har brukt anbefalingen om et daglig inntak på 2500 kcal for en voksen mann (1).  Zoe har en doktorgrad i kostholdsrådenes bakgrunn.

Hun valgte følgende matvarer

Brun ris                           232g Linser, grønne                  50g
Kokte poteter                   50g Soyamel, avfettet             25g
Kokt brokkoli                  100g Peanøtter                          25g
Kokte gulrøtter               100g Nøtter, mandler               25g
Kokt blomkål                  100g Palmeolje                            7g
Eple                                  200g Rapsolje                              8g
Helmelk                           250g Solsikke, industri              8g
Oksekjøtt, magert              7g Soyaolje, industri               8g
Svinekjøtt, magert              7g Olivenolje                           8g
Kylling bryst m/skinn       29g Peanøttolje                         8g
Egg rått                               13g Smult                                   5g
Fisk, abbor                         28g Sukker                               31g

Her er næringsinnholdet hun regnet ut for en dag med disse matvarene

Faksimile, zoeharcombe.com
Faksimile, zoeharcombe.com

Makronæringsinnholdet

Protein Fett Karbohydrater
Gram 90 100 329
Kalorier 358 903 1,316
% av energien 14% 35% 51%

Hvis vi ser på næringsstoffene vil vi se at dette kostholdet ligger dårlig an sammenlignet med det anbefalte inntaket av vitaminer og mineraler. Resultatet er selvfølgelig noe usikkert så lenge forskyvningen mellom animalske og vegetabilske matvarer kan variere. Med mer planteføde vil man redusere et allerede lavt retinolnivå. B12 verdiene blir lavere, det samme gjelder D vitamin. Når det gjelder K vitamin må vi skille mellom K1 og K2 hvor K2 kommer fra fermenterte matvare og noe fra gressende dyr som melkeprodukter. K2 ligger derfor veldig lavt hvis det blir mye planter. Kroppen kan konvertere mellom K1 og K2, men effektiviteten diskuteres.

Salt er det også viktig å se nøye på. Saltfobien er så omfattende at man her har klar å komme veldig lavt. 323mg er bare 22% av anbefalingene. Hun nevner kalsium som ligger lavt, men der er nok inntaket mer enn godt nok. Anbefalingene er sannsynlig noe for høye.

Det er også andre som har begynt å analysere denne dietten (3,4), og flere er på gang.

  1. http://www.zoeharcombe.com/2019/01/the-eat-lancet-diet-is-nutritionally-deficient/
  2. https://eatforum.org/
  3. https://sustainabledish.com/20-ways-eat-lancets-global-diet-is-wrongfully-vilifying-meat/
  4. https://sustainablefoodtrust.org/articles/eat-lancet-reports-recommendations-are-at-odds-with-sustainable-food-production/

 

Skrevet av Jens Veiersted, hovedlærer i ernæring og Truls Isaksen, Rektor ved Tunsberg Medisinske Skole

Legg inn en kommentar