Hvorfor ikke diettbehandling ved ADHD?

Skrevet av Heiko Santelmann. Manuskriptet ble forsøkt publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening i oktober 2013, men ble refusert. Heiko er allmennpraktiserende lege med spesialkompetanse i sammensatte lidelser, og har forelesninger ved skolen i ernæringsterapi.

Jeg er neppe den eneste legen i Norge som har sett hvordan ulike matvarer kan påvirke atferden hos barn med hyperaktivitet og ADHD.

Forbruket av legemidler mot ADHD hos barn øker (1). I årevis ble det snakket og skrevet om medisiner og psykososial støttebehandling. Og det er viktig og bra.

Men ikke et ord i Tidsskriftet om sammenhengen mellom fet fisk og andre kvikksølvkilder og forekomsten av ADHD (2).

Det ble ikke nevnt heller, at de fleste autister ikke tåler melk (3), eller at mange ADHD-barn blir urolig, aggressiv og ukonsentrert av gluten, melk, sukker og/eller noen E-stoffer (4,5).

Jeg har ingen problemer med å forstå foreldre som velger Ritalin eller andre legemidler, når de opplever at barnet som får slik behandling – endelig blir rolig og lettere å få kontakt med, og det uten at barnet får synlige bivirkninger. Men hva med de barn som ikke får den ønskede effekt, eller som får bivirkninger, som kronisk trøtthet, anoreksi, depresjon eller angst (6)? Hva med foreldre som er bekymret over rapporter om veksthemming, hjertestans, hjerneskader og kromosomforandringer etter ADHD-medisinene (7,8)?

Disse barn og foreldre har behov for – og rett på – opplysning om bruk av ernæringsterapi.

På de fleste legekontorene nevnes dietter bare i forbindelse med slanking, kolesterol og diabetes. I pollensesongen får kanskje noen allergikere høre at de kan redusere medisinbruken når de unngår kryssallergener mot pollen. Men hvorfor er det så lite interesse for diettbehandling av mer alvorligere sykdommer?

For og mot diettbehandling
I mange diskusjoner med foreldre, legekolleger og pasientforeninger har jeg hørt en rekke motforstillinger mot diettbehandling, som er viktig å diskutere:

Riktig – diettbehandling hjelper sannsynligvis ikke for alle barn med ADHD, men det gjør ikke legemidler heller. Og det er ikke farlig å ta en blodprøve, en urinprøve og en testdiett på 1-4 uker for å finne ut om det er mulig med diett istedenfor legemidler (5,9). Og en ny hollandsk studie fant at 60% av barna profiterer av en diett (http://videnskab.dk/krop-sundhed/oprab-drop-adhd-medicin-og-kig-pa-kosten)

Riktig – diettbehandling er ikke så lett å gjennomføre. Men foreldre blir ofte imponert over barns jernvilje til å ikke la seg lure av venner og besteforeldre til å” unne seg noe godt”. Barna har en utrolig vilje til å bestemme selv over sin kropp og psyke. Har de først opplevd hvordan noen mattyper kan ødelegge deres energi, atferd og trivsel, så blir det helt naturlig for dem å belære voksne:” Takk, men jeg vil ikke ha din sjokolade, fordi jeg blir aggressiv av den og da vil ingen leke med meg.”

Riktig – vi leger har ikke lært så mye om diettbehandling og har vanskeligheter med å veilede barn og foreldre. Men det finnes nå flere og flere ernæringsfysiologer og ernæringsterapeuter som kan hjelpe. Og det finnes stadig flere gode naturterapeuter.

Riktig – politikerne er muligens bekymret for at noen foreldre vil kreve særfradrag for dyrere mat ved ligningen, eller til og med grunnstønad. På den andre siden er det mye penger å spare ved å bruke mindre legemidler. I tillegg tar pasientene selvansvar, noe som har en rekke heldige bieffekter.

Riktig – aksjonærene i legemiddelfirmaene vil kanskje tape noen penger, men det finnes mange andre og bedre måter å plassere pengene sine på. For eksempel kan firmaet som produserer Ritalin og genmanipulert sukkerbete heller satse på ferdigmat fri for gluten, melk og sukker. Fordi dette er fremtiden. Legemidler som bare demper symptomer gir store gevinster for legemiddelfirmaene, men snart kan politikerne nekte å betale for slike legemidler. Og når pasientene må punge ut selv, ser de seg fort om etter bedre alternativer, for eksempel diettbehandling.

Riktig – når pasientforeninger anbefaler andre behandlinger enn legemidler, mister de sponsorpenger fra legemiddelfirmaene. Disse pengene kan de tjene fort inn igjen ved å holde kurs og selge bøker om diettbehandling.

Så hva venter vi på?

Heiko Santelmann, drheiko@online.no

Kilder:

1. Lillemoen PKS et al. Føreskriving av legemiddel mot AD/HD 2004 – 08. Tidsskr Nor Legeforen nr. 16, 2012; 132: 1856 – 60.
2. Sharon K et al. Prenatal Exposure to Mercury and Fish Consumption during Pregnancy and Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder Related Behavior in Children. Arch Pediatr Adolesc Med. 2012; 1-9.
3. Padolsky I. The Neuropsychological and Neurobehavioral Consequences of ADHD Comorbid with LD and Otitis Media. Journal of Developmental and Physical Disabilities, nr. 20(5) 2008: 11-20.
4. Schnoll R et al. Nutrition in the Treatment of Attention-Deficit Hyperactivity Disorder: A Neglected but Important Aspect.  Applied Psychophysiology and Biofeedback, Vol. 28(1), 2003, 63-75.
5. Knivsberg AM, Reichelt KL, Hoien T et al. A randomised, controlled study of dietary intervention in autistic syndromes. Nutr Neurosci 2002; 5: 251 – 61.
6. http://www.Felleskatalogen.no.
7. Luke T et al. Nutritional and Environmental Approaches to Preventing and Treating Autism and Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD): A Review. J Alt Compl Med nr. 14(1), 2008; 79–85.
8. Theodore W, et al. Methylphenidate and Growth Hormone Secretion. Arch Pediatr Adolesc Med. 1979;133(5):553-555.
9. Santelmann H, McLaren Howard J, Eur J Gastroenterol Hepatol 2005; 17(1): 21-26.

Heiko Santelmann (f. 1950) er allmennpraktiserende lege, med spesialkompetanse i sammensatte lidelser. Har forskererfaring fra institutt for allmennmedisin i Oslo, med Prof. Even Lærum som veileder.