Tunsbergbloggen

Vi har fått med oss kritikken mot Kristine Vestøl og omtalen av enkelte deler av Ammeboka.

Kristine er utdannet ernæringsterapeut hos oss, og hun holdt også foredrag om amming på Tunsbergdagene i 2025, med tittelen Er vi klare for et paradigmeskifte innen amming og morsmelk?

Vi kjenner henne som en fagperson som i mange år har vært genuint opptatt av å hjelpe mødre med amming. Nettopp det opplever vi også som hovedbudskapet i arbeidet hennes: hvor viktig amming er, og hvor mye god støtte, kunnskap og praktisk hjelp kan bety for mor og barn.

Samtidig forstår vi at temaet vekker sterke reaksjoner. Spedbarnsernæring er et område hvor trygghet må komme først. Det er derfor viktig at alle råd om alternativer til amming vurderes grundig, nyansert og faglig.

Vi ønsker debatten velkommen, men håper den kan føres på en måte som ikke reduserer saken til enkle fronter. Det bør være mulig å si flere ting samtidig:

• Amming bør støttes langt bedre enn i dag.
• Mødre som strever med amming, trenger hjelp, ikke skam.
• Donormelk bør løftes frem som et viktig alternativ der det er tilgjengelig.
• Morsmelkerstatning (mme) kan være nødvendig og livreddende når amming eller donormelk ikke er mulig.

Samtidig bør vi også tåle en ærlig samtale om morsmelkerstatningsindustrien. Historisk har markedsføringen av morsmelkerstatning vært svært problematisk, særlig i lav- og mellominntektsland. WHO og UNICEF har dokumentert omfattende og aggressiv markedsføring rettet mot gravide og småbarnsforeldre, ofte i strid med den internasjonale koden for markedsføring av morsmelkerstatning. Det er en industri hvor det er svært mye penger involvert. WHO/UNICEF omtalte i 2022 morsmelkerstatningsindustrien som en industri verdt rundt 55 milliarder USD globalt. UNICEF skrev samtidig at industrien bruker systematiske og uetiske markedsføringsstrategier for å påvirke foreldres valg rundt spedbarnsernæring.

Det er også viktig å si at industriell morsmelkerstatning ikke er helt uten utfordringer. I Norge har det vært tilbakekallinger av morsmelkerstatning, blant annet på grunn av potensiell forekomst av Cronobacter sakazakii og senere funn av bakterietoksinet cereulide i en råvare brukt i flere produkter. Det betyr ikke at morsmelkerstatning generelt er farlig, men det viser at også kommersielle produkter må vurderes med nyanser og åpenhet.

Før i tiden var det ikke uvanlig at en annen ammende kvinne tok over eller hjalp til når mor ikke kunne amme selv. Historisk var amme et eget yrke, nettopp fordi morsmelk kunne være avgjørende for barns overlevelse.

Når Kristine skriver om alternativer til industriell morsmelkerstatning, står hun ikke alene i en ny eller tilfeldig idé. Dette er en diskusjon som har eksistert lenge, blant annet gjennom arbeidet til Mary Enig og Weston A. Price Foundation. Man kan være uenig i vurderingene deres, og man skal ta sikkerhet for spedbarn svært alvorlig, men det blir for enkelt å fremstille dette som useriøst eller som noe som oppstår uten faglig eller historisk bakgrunn.

Vårt ønske er derfor ikke å skape frykt, men å bidra til en bredere og mer saklig samtale: Hvordan kan vi best støtte amming, hjelpe mødre som strever, og samtidig sikre trygg ernæring for barn når amming ikke er mulig?

Kan vi ha en faglig diskusjon om ultraprosessert mme er det beste alternativet til amming?