Tunsbergbloggen

Kristine Sandvåg var bare 19 år da hun fikk kreft i tungen. Etter omfattende kreftbehandling, operasjoner og store senskader startet en lang kamp for å forstå kroppen på nytt.

I dette intervjuet forteller hun om sykdomshistorien, veien tilbake, møtet med tannlege Hans Erling Skallevold – og hvorfor hun er redd for at andre pasienter kan miste tilgang til hjelp hun selv opplever som avgjørende.

Opplysning om tilknytning

Kristine er student ved Tunsberg og studerer ernæringsterapi. Tannlege Hans Erling Skallevold er foreleser ved skolen, blant annet i ernæringsterapi. Behandlingsforløpet mellom Kristine og Hans Erling startet før han begynte som foreleser ved skolen. Cathrine som også omtales, er også utdannet ved Tunsberg. Skolen har et fond som kan gi støtte til fagpersoner, når de må forsvare sin faglige praksis. Hans Erling hadde også to foredrag om tannhelse på årets Tunsbergdagene.

Du har hatt helseutfordringer store deler av livet. Kan du fortelle litt om bakgrunnen din, og hva som skjedde da du fikk kreft i tungen?

Jeg har hatt helseutfordringer så lenge jeg kan huske. Det startet med magetrøbbel, og etter hvert fikk jeg blant annet Epstein-Barr-virus, barneepilepsi, en autoimmun bindevevssykdom (EDS), migrene og ME/utmattelse.

I mange år drev jeg rovdrift på kroppen min. Sammen med psykiske og miljømessige belastninger tror jeg dette bidro til at jeg utviklet kreft i tungen allerede som 19-åring.

Da jeg fikk diagnosen, takket jeg ja til konvensjonell kreftbehandling – eller rettere sagt: jeg følte ikke at jeg hadde noe valg. Selv om jeg hadde vært interessert i ernæring og helse i flere år, visste jeg ikke hva som faktisk var det beste for kroppen min da kreften var en realitet. Og jeg ante heller ikke hvilke senskader jeg samtidig sa ja til.

Første behandlingsrunde var brutal. En fjerdedel av tungen ble fjernet, sammen med visdomstenner, en halsmuskel (Sternocleidomastoideus) og store deler av lymfenettet på grunn av spredning. I tillegg gjennomgikk jeg IVF, seks cellegiftkurer på seks uker og 32 strålebehandlinger.

Etter måneder med behandling var jeg fullstendig nedbrutt. Immunforsvaret mitt var nærmest ikke-eksisterende. Jeg prøvde å bygge meg opp igjen, sakte men sikkert, men kroppen bar preg av alt den hadde vært gjennom.

Litt over ett år etter den første kreftbeskjeden kom det jeg fryktet mest: tilbakefall.

Jeg har en sterk følelse av at jeg egentlig var kreftfri etter den første operasjonen alene, men at cellegiften og strålingen ødela så mye annet at kroppen og immunforsvaret mitt ikke klarte å forhindre at det kom tilbake.

Andre runde var enda mer omfattende. Halve tungen, munngulvet og tennene på høyre side ble fjernet. Munngulvet ble rekonstruert med vev fra underarmen min, og armen måtte igjen repareres med vev fra låret.

Etter alt dette beskriver du at du måtte finne svarene selv. Hva mener du med det?

Jeg har vært interessert i helse siden jeg var 12–13 år, og har oppsøkt alt fra osteopater til akupunktører og ernæringsfysiologer. Men kanskje mest av alt satt jeg utallige timer på YouTube og så på videoer av Dr. Berg og Thomas DeLauer, slik at jeg kunne lære hva jeg skulle gjøre selv.

For jeg følte ikke at det offentlige helsevesenet strakk til.

Etter mange år med prøving og feiling ble jeg gradvis bedre, men én ting uteble: menstruasjonen min kom ikke tilbake. Jeg var redd for at cellegiften hadde ødelagt den for godt.

Etter mye leting – og også noen dårlige erfaringer – kom jeg til slutt i kontakt med hormonveileder Cathrine Berge. Hun hjalp meg med å få hormonene i mer balanse, men likevel manglet det noe.

Det var hun som først satte ord på noe ingen andre hadde nevnt:
At rotårsaken kanskje kunne ligge i munnen.

Hvordan kom du i kontakt med tannlege Hans Erling Skallevold, og hva var annerledes med måten han møtte deg på?

Gjennom henne kom jeg i kontakt med tannlege Hans Erling Skallevold.
Og det møtet var annerledes fra første stund.

Han så ikke bare på tennene mine. Han så meg. Hele meg.
Han stilte spørsmål om søvn, pust, spenninger, energinivå, historien min – og hvordan alt hang sammen. For første gang, utenom Cathrine da, opplevde jeg at noen faktisk prøvde å forstå årsaken, ikke bare symptomene.

Han så sammenhenger ingen andre hadde sett. Mellom tungefunksjon, pust, nervesystem og resten av kroppen.

For meg falt det så mange brikker på plass.

Da han forklarte det, ga alt mening. Hvis noe så grunnleggende som pust og tungefunksjon ikke fungerer optimalt, hvordan skal resten av kroppen gjøre det?

Hvordan var helsesituasjonen din før behandlingen hos ham?

Etter den andre kreftoperasjonen var tungen min sydd hardt fast ned i munngulvet.

Jeg levde med spenninger i kjeve (TMD) og nakke, hormonubalanser, pustevansker – spesielt om natten – dårlig søvn og lav energi. Kroppen min føltes konstant stresset.

Jeg hadde også utfordringer med helt grunnleggende ting som å spise mat som krevde mer funksjon, som for eksempel biff.

Hva besto behandlingen av, og hvordan opplevde du prosessen?

Behandlingen jeg fikk varte over en lengre periode. Jeg måtte klargjøre vevet med myofunksjonelle øvelser, rett ernæring, stress-redusering, laserbehandling og kiropraktikk.

Behandlingen handlet om å gi tungen tilbake bevegelighet og funksjon.

Men for meg var ikke dette et “enkelt inngrep”. Jeg hadde et helt annet utgangspunkt enn de fleste, med store operasjoner bak meg.

Det var smertefullt. Jeg måtte jobbe aktivt hver dag, blant annet med å strekke vevet, oppfølging av kiropraktor og myofunksjonell terapeut under og etterpå, fokus på næringsrik mat og kosttilskudd som var persontilpasset for meg og min situasjon.

Det var ikke en quick fix.

Men når det først begynte å gro ordentlig – da skjedde det noe.
Det var som en ny verden.

Spenningene slapp gradvis. Pusten ble roligere og mer naturlig. Jeg kjente en helt annen ro i kroppen, spesielt når det kom til søvn. Jeg begynte å få det jeg kaller “skjønnhetssøvn” igjen. Jeg våknet mer uthvilt. Energien ble mer stabil. Den indre uroen og stresset slapp taket.

Hva betyr helhetlig behandling for deg etter alt du har vært gjennom?

For meg betyr helhetlig behandling å se kroppen som det den er: et sammenhengende system. Tidligere opplevde jeg å bli delt opp i biter. En diagnose her, et symptom der. Jeg fikk høre at det var “uflaks”.

Men jeg tror ikke det.
Jeg tror ikke man “bare får” kreft. Jeg tror langvarig ubalanse og belastning i kroppen spiller en rolle.

Derfor var det helt avgjørende for meg å møte noen som så sammenhengene.
Hvis jeg hadde fått en slik helhetlig vurdering tidligere, tror jeg mye kunne vært annerledes. Kanskje hadde jeg sluppet mange år med smerter, usikkerhet og prøving og feiling.

Hvordan reagerte du da du hørte at tannlegen står i fare for å få begrenset eller miste lisensen sin?

Da jeg hørte at tannlegen står i fare for å få begrenset eller i verste fall miste lisensen sin, som følge av en sak som i stor grad handler om uenighet i behandlingsfilosofi, ble jeg både overrasket og lei meg.

Dette er en behandler som har hjulpet meg i en av de mest sårbare periodene i livet mitt – når mye annet ikke fungerte.

Jeg er redd.
Redd for at jeg selv ikke skal få fullføre behandlingen.
Og redd for at andre pasienter i lignende eller andre vanskelige situasjoner, ikke skal få den beste hjelpen.

For hva skjer med dem som ikke passer inn i standardløsningene?

Hva mener du myndigheter og fagmiljøer bør forstå bedre i slike saker?

Pasientsikkerhet er viktig. Selvfølgelig er den det.

Men den må ikke bli en unnskyldning for å stenge ned behandlere som faktisk hjelper mennesker med komplekse plager.

Vi trenger mer åpenhet, mer samarbeid og mer vilje til å undersøke nye sammenhenger – ikke mindre.

Hva vil du si til andre pasienter og fagpersoner?

Til andre pasienter vil jeg si:
Ikke gi opp. Fortsett å lete etter svar. Lytt til kroppen din. Gjør det du kan selv – og finn behandlere som ser hele deg.

Til fagpersoner:
Vær nysgjerrig. Tør å tenke nytt. Grav etter rotårsaker. Og lytt til pasientene – vi sitter ofte med erfaringer som ikke alltid passer inn i systemene, men som likevel er sanne.

Hva har vært det viktigste vendepunktet for deg?

Vendepunktet for meg kom da jeg begynte å forstå kroppen min helhetlig, og tok en aktiv rolle i egen helse.

Jeg har lært at kroppen har en enorm evne til å helbrede – hvis jeg gir den de riktige verktøyene.

I dag har jeg mer ro, mer energi og en helt annen livskvalitet.

Jeg deler historien min fordi jeg ønsker å gi håp.
Men også fordi jeg mener det er viktig å løfte frem behandlere som Hans Erling som faktisk gjør en forskjell.

Vi trenger flere som ham. Ikke færre.
Det er så viktig at behandlere som han får beholde lisensen sin slik at de kan hjelpe flere. Behandlere som ønsker å gjøre befolkningen friskere. Myndighetene/Staten og den farmasøytiske industrien tjener ikke noe på friske mennesker, så derfor går de til angrep på dem som faktisk hjelper og det som funker.

Hvis du kunne sagt én ting direkte til myndighetene, hva ville det vært?

Lytt til pasientene.
Vi sitter med erfaringer som ikke alltid fanges opp i systemene – men som kan være avgjørende for å forstå hva som faktisk hjelper.
Og ikke minst: lytt til behandlere som holder seg oppdatert og som oppriktig ønsker en friskere befolkning!

Lenker: 

• Tunsbergs fond for helhetlig helse
• Geir Flatabø har fått tilbake til autorisasjon (saken med Geir førte til at vi opprettet fondet)
• Les om utdanningen til Ernæringsterapeut