Tunsbergbloggen

På Høstkonferansen 26-27 oktober skal den internasjonalt anerkjente forskeren Evandro Fei Fang holde foredrag om anti-aldring. I dette intervjuet presenterer han smakebiter, blant annet fra sin forskning om bruk av tilskudd av NAD+ og mye mer. 

I seks år jobbet Fei Fang som del av forskningsteamet ved The National Institute on Ageing i Baltimore, USA – verdens eldste og største senter for forskning på aldring.

Foredragets tema er hvordan vi kan utvide forventet levealder med 10–15 år, samt være fysisk og psykisk sterke selv når vi er i 80-årene og 90-årene.

Fei Fang vil presentere funn fra egen og andres forskning, både forskning på dyr og utprøvende studier på mennesker. Han vil forklare mekanismene bak hvorfor vi eldes, mister muskelmasse, får grått hår og svekket hukommelse. Og aller viktigst: hvordan vi kan bremse disse mekanismene.

– NAD+ kan redusere muskeltap og forbedre hukommelsen. Over 30 utprøvende studier har vist at det er både biotilgjengelig og trygt, sier Fei Fang. Hans forskningsteam ved Evandro Fei Fang-labben ved universitetet i Oslo er et av de første som har forsket på NAD+ som et anti-aldrings-molekyl. Denne forskningen vil være sentral i foredraget.

De viktigste tiltakene
Forskning viser at de viktigste elementene i å være sunn og vital til langt ut i alderdommen, er:

• Fysisk trening
• Faste
• Sunt kosthold
• Tilskudd med spesifikke molekyler (blant annet NAD+)
• Gode familie- og sosiale relasjoner

Fei Fang understreker at faste og trening må gjøres på en persontilpasset måte for å oppnå ønsket effekt. Dette vil han presentere i foredraget.

Hovedmekanismen bak aldring
Autofagi er en mekanisme som fjerner skadede celler og regenerer nye. Denne mekanismen kan styrkes blant annet gjennom faste.
– Autofagi er kroppens evne til å kvitte seg med «søppel». Denne evnen går vesentlig ned med alder, sier Fei Fang, som kobler dette til redusert produksjon av molekylet NAD+.

Han bruker en søppelbil som en metafor.
– Hvis søppelbilen har blitt brukt i 20 år, vil motoren bli utslitt. I menneskekroppen er det mitokondriene, som står for cellenes energiproduksjon, som er motoren. Vi har forskjellige verktøy for å reparere denne motoren og på den måten redusere opphopningen av søppel i kroppen og hjernen. Da vil vi se yngre ut, bli mer vitale og få bedre hukommelse. Mulighetene for dette har blitt vist gjennom forskning på dyr, og gjennom utprøvende behandling på mennesker i Bergen, sier han, med henvisning til et av sine forskningsprosjekter på bruken av NAD+.

Når motoren ikke virker, kan det ha forskjellige årsaker. En av dem kan være problemer med «drivstoffet» og «drivstoffproduksjonen».
– NAD+ er drivstoffet for cellenes energi. Dette stoffet reduseres dramatisk når vi blir eldre. Hvis produksjon av NAD+ stopper fullstendig, vil vi dø innen ett minutt. Ved 60-års alder kan NAD-produksjonen være redusert til 25–50 % av produksjonen vi hadde i 20-årene. Dette i seg selv kan forklare hvorfor vi har mindre krefter når vi blir eldre.

Kjennetegner Alzheimer, Parkinson og Progeria
Lav NAD-produksjon er et kjennetegn ved Alzheimer (en vanlig form for demens) og Parkinson.
– Utprøvende behandling i Bergen viste at tilskudd av NAD+ kan være gunstig for pasienter med Parkinson.
Fei Fang trekker også fram den sjeldne sykdommen progeria – der aldringsprosessen akselereres utover det vanlige. Eksempelvis kan en 15-åring da se ut som en 70-åring.
– Etter at jeg tok doktorgraden min i Hong kong, jobbet jeg med forskning på progeria i seks år i Baltimore (USA).

Forskningen viste at redusert produksjon av NAD+ er en av faktorene som gjorde at pasienter med progeria eldes raskt.
– 12 barn med progeria ble gitt tilskudd av NAD. 11 av dem fikk signifikant utbytte. Det ble heller ikke avdekket noen bivirkninger, slik som kreft. Det hadde vært bekymringer om hvorvidt bruken av NAD kunne gi vekst til kreftceller. Prosjektet var ledet av professor Hilde Nilsen ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus.

Hva er anti-aldring?
Fei Fangs mentor Vilhelm Bohr ved The National Institute on Ageing i Baltimore ble tildelt en pris fra Olav Thon-stiftelsen. Olav Thon er 101 år gammel per september 2024. Han har i flere tiår holdt seg fysisk og kognitivt vital langt utover det forventede for sin alder. Thon har ønsket å støtte forskning som undersøker faktorene bak det å fungere godt langt opp i årene. Olav Thon-Stiftelsen deler ut midler til medisinsk forskning og andre allmennyttige formål.

Fei Fang bruker ofte Olav Thon som et eksempel når han forklarer begrepet anti-aldring.
– Slik mitt team jobber med anti-aldring, handler det om å kunne leve til langt ut i 90-årene, framfor 80-årene, og å opprettholde god helse. Unge mennesker er ofte ikke veldig opptatt av dette. Spør man derimot folk i aldersgruppen 60–90 år, er de ofte desperate etter å forlenge forventet levetid og å fungere godt også i sine siste leveår.

En ressurs for samfunnet
Fei Fang hevder at denne tilnærmingen til anti-aldring ikke vil føre til et økt press på helsevesenets ressurser.
– Det motsatte vil skje. Når folk fortsatt er i god fysisk og kognitiv form, vil de ikke trenge å benytte seg hyppig av helsetjenestene. De kan også gjøre mye verdifullt frivillig arbeid, slik som å ta seg av barnebarn og oldebarn og være mentorer for unge mennesker.

Forskeren understreker at de i hans forskning ikke jobber med genmanipulasjon.
– Det er en mulighet for at fysisk trening og godt kosthold, i kombinasjon med tilskudd av spesifikke stoffer, kan øke forventet levealder med 10–15 år samtidig som man opprettholder god livskvalitet. Hvis folk forstår at dette er vår tilnærming, tror jeg de vil ønske arbeidet velkommen heller enn å være skeptiske.

Begrenset opplæring i aldringsmekanismer
Han understreker at leger ikke alltid har fått tilstrekkelig opplæring i hvordan aldringsprosessen foregår, det gjelder til og med geriatrikere.

Geriatri er læren om sykdommer som opptrer i forbindelse med individets aldring etter ca. 65-årsalder.
– Tendensen er at hver spesialist fokuserer på sitt område. For å forstå aldringsprosessen og jobbe effektivt med å bremse den, må man ha en helhetlig tilnærming, sier Fei Fang, som sammen med sin kollega Hildur Jonson leder kurset Medical Biology of Ageing. Kurset er det første av sin art i Norge, der de på en systematisk måte underviser om hvordan aldring skjer på molekylnivå. Kurset kan tas av medisinstudenter på bachelor-, master- og doktorgradsnivå via universitetet i Oslo. Formålet er å styrke forståelsen av mekanismene i aldringsprosessen og hvordan disse kan bremses.

Et sentralt element er å skape økt bevissthet rundt hvordan mange sykdommer er forbundet. Da må man tenke helhetlig framfor spesialisert.
– Eksempelvis hvis noen har en nyresykdom, så er det ikke nødvendigvis skadede nyrer som forårsaker sykdommen. Det kan være at nevroner i andre organer fungerer suboptimalt, og at nyrefunksjonen påvirkes som konsekvens av dette. Som lege er det altså viktig at man ikke bare sjekker organet som er knyttet til de påviste symptomene, men også undersøker andre organer og forhører seg med andre spesialister for å få et helhetsbilde av de underliggende årsakene.

Kurset holdes over fem dager på Rikshospitalet hvert år.
– Det tiltrekker seg studenter fra hele Norge, samt fra andre land, deriblant Sverige, Danmark, Tyskland og USA. Kurset har rundt 15 lærere, hvorav mange underviser på utenlandske institusjoner som Oxford, Princeton osv.

Persontilpasset faste og trening
Faste og fysisk trening er to av de mest undersøkte intervensjonene for å forlenge forventet levealder og opprettholde godt funksjonsnivå også i de siste leveårene. Under foredraget vil Fei Fang utdype viktigheten av at dette må gjøres på en persontilpasset måte.
– I dyreforsøk gis de samme intervensjonene til alle og resultatene er nokså stabile. Derimot hos mennesker er det mer sammensatt å få gode resultater fra faste og trening. Det er viktig at begge deler persontilpasses ut fra hver persons forutsetninger, for at den ønskede effekten kan oppnås. Dette vil jeg gå gjennom og utdype i foredraget.

Forskning på NAD+ og andre molekyler
Den tredje intervensjonen er forskjellige tilskudd, som kan stimulere til økt autofagi og mitofagi. Mitofagi er selektiv nedbrytning av mitokondrier via autofagi, på mitokondrier som er skadet eller skadet av stress eller alder, for eksempel fra oksidativt stress via reaktive oksygenforbindelser.

– NAD+ kan redusere muskeltap og forbedre hukommelsen. Over 30 utprøvende studier har vist at det er både biotilgjengelig og trygt. Et annet stoff vi forsker på er Urolithin A (et virkestoff fra granateple) samt et stoff fra pasjonsfrukt. Allerede etter to år kunne vi vise at visse stoffer fra fargerike frukter har antidemens-egenskaper i dyr, sier Fei Fang, som har bodd i Norge siden 2017.

Vokste opp i vinterklima
Han vokste opp i en landsby i Kina med 200 innbyggere, på toppen av et høyt fjell. Om vintrene var det mye snø, og på 1980-tallet kunne det bli både 1–2 meter med snø.
– Jeg er vant med kulda og liker det norske været, forteller han med et smil.
Familien hans flyttet til storbyen Shanghai tidlig på 2000-tallet.
– I bachelorgraden og mastergraden min i Kina hadde jeg forebyggende medisin som fordypningsfag. Tilnærmingen her var altså det samme som i anti-aldring – å begynne med tiltakene på et tidlig tidspunkt.

Deretter tok han en treårig doktorgrad i Hong Kong, med fokus på utvikling av nye medisiner (på molekylnivå).
– Hong Kong er en liten by, men med over seks millioner innbyggere, hvorav mange er eldre. Noen er avhengig av rullestol og andre har demens. I perioden 2009–2011 ble det klart for meg at jeg ønsket å vie min karriere til å jobbe med antialdring-strategier for å bedre tilværelsen til mennesker i 80-årene og 90-årene.

Jobbet tett med antialdrings-eksperter

Etter doktorgraden jobbet han som del av forskningsteamet ved The National Institute on Ageing i Baltimore, USA. Dette er verdens eldste og største senter for forskning på aldring. Her fikk han seks års opplæring (2012–2017) i aldringsforskning fra den dansk-amerikanske professoren Vilhelm Bohr.

– Både bestefaren Nils Bohr og faren Åge Bohr har vunnet nobelprisen. I denne perioden fikk jeg intensiv innføring i aldringsmekanismer, og jeg begynte å jobbe med NAD+. I NAD-studiene har jeg samarbeidet tett med den mye siterte australsk-amerikanske Harvard-biologen og genetikeren David Sinclair.

Fei Fang kom til Norge i 2017 og åpnet Evandro Fei Fang-labben 2.oktober 2017. Her forsker et internasjonalt forskningsteam på de molekylære mekanismene bak aldring og aldersrelaterte sykdommer. Forskningens endelige mål er å bidra til en sunn alderdom.

Meld deg på høstkonferansen for å lære om tiltak du selv kan ta i bruk, fra en av våre fremste forskere på feltet, samt fra mange andre spennende foredragsholdere.

Intervjuet ble gjennomført av Andreas Aubert september 2024

Klikk her for å lese mer om Høstkonferansen 2024