Det viktigste er å komme i gang!

Slik tar du grep om studiehverdagen din: det viktigste er å komme i gang!

I denne artikkelen gjør Tunsbergs studiecoach Andreas Aubert et intervju med Nils Christian Tvedt Karlsen, MedEasys fagansvarlige lege, for å høre hans viktigste studietips.

Tunsberg Medisinske Skole har et samarbeid med MedEasy, som har en video og oppgave-basert plattform for å lære medisinske fag. Alle studentene på Terapeutisk grunnutdanning og på Grunnmedisin får tilgang til MedEasys læringsportal inkludert i studieavgiften. 

MedEasy har hatt flere blogginnlegg med tilhørende podkastintervjuer om temaet tidligere. Nils Christian ønsker å gi studietips som har vitenskapelig belegg, og som de også kan underbygge via statistikk fra MedEasys brukere. De ser at de som bruker MedEasy mye og regelmessig, er de som får best karakterer.

I intervjuet tar han særlig utgangspunkt i det å lære anatomi, fysiologi og sykdomslære via MedEasys ressurser, samtidig som mange av prinsippene er gyldige for også andre utdanninger.

Tunsberg har tilbud om studiecoaching,  ledet av coach og psykoterapeut Andreas Aubert, som også er lærer i Helsecoaching ved Tunsberg. Alle studenter ved skolen får muligheten til å motta en 1-1-time med Andreas per semester, og han holder også jevnlige gruppemøter for flere av studieretningene. Her kan studentene utveksle erfaringer og få konkrete innspill fra Andreas og medstudentene. 

Omfattende bakgrunn

– Hva er din bakgrunn som ledet deg til å jobbe i MedEasy, og hvordan ble du opptatt av studieteknikk og kunnskapsformidling?
– Jeg startet MedEasy sammen med to andre og jobber i dag som fagansvarlig lege i MedEasy. Læringsplattformen er tilgjengelig i Norge, Sverige og Danmark. Jeg utdannet meg til lege i Oslo og jobbet deretter først med indremedisin. I begynnelsen følte jeg meg kallet til å jobbe med litt komplisert medisin, slik som akutt og intensiv medisin. Etter det jobbet jeg en stund som fastlege. Før jeg studerte medisin gikk jeg befalsskole i Forsvaret og har også studert grunnfag i ledelse og psykologi. Jeg har altså studert mye og prøvet og feilet en del. Jeg blir alltid litt svett når noen ber meg fortelle hva som er løsningen, fordi det er individuelt. Samtidig vet vi at noen prinsipper gjelder for alle, og at det er mange feil som går igjen. Jeg har gjort de fleste av dem selv.

Den største utfordringen

– Hva er noen av de vanligste utfordringene en gjennomsnittlig student møter på når det gjelder å innarbeide gode rutiner og få en jevn progresjon i studiene?
– Det aller viktigste, og for mange vanskeligste, det er å komme ordentlig i gang. Det å få i gang maskineriet i høy nok fart, er nok den største utfordringen for mange.

– De fleste av studentene ved Tunsberg er i aldersgruppen 30–50 år. De har ofte studert tidligere og har en del jobberfaring, og studerer nå på deltid ved Tunsberg. De har ofte både familie og jobb i tillegg. Så det er en annen situasjon enn studenter som kommer rett fra videregående skole.
– Det er en viktig forskjell, for da er man gjerne ekstra kunnskapstørst. I utgangspunktet er dette bare positivt. Kanskje har livet av ulike årsaker tvunget frem en pause eller opphold fra drømmen om å lære seg noe som kan endre både eget og andres liv. Ofte har man kanskje satt andres behov foran sine egne i mange år, og opplever ekstra gnist og energi av å få videreutvikle egne evner og sette disse ut i virke. Å bruke evnene sine er et basalbehov som mange ikke tenker på. 

– Har det noen nedsider å være voksen student?
– Ja, de fleste har gjerne flere forpliktelser i livet enn man hadde som 20-åring, og man må kompromissløst prioritere tid til studier. Studiene kan kanskje maks bli tredjeprioritet i livet av praktiske årsaker, samtidig som man har lyst til å lære alt og gå ekstra i dybden. Da er det viktig å huske på min gamle professor Per Fugellis gode råd om at noen ganger er «godt nok» det beste. Med livserfaring er det lettere å få oversikt over puslespillet, men man må bruke tiden ekstra klokt. Tidsklemma gjør at man absolutt ikke har tid til å stirre på én brikke i puslespillet i evigheter.  Jeg tror oversikt og jevn progresjon er viktigere enn ekstrem detaljkunnskap og perfeksjonisme i denne situasjonen. Mitt beste tips til de som kjenner på disse dilemmaene er at de tar kontakt med dere som er veiledere og lærere, for her har dere enda mer spisskompetanse enn meg.

Jeg tror oversikt og jevn progresjon er viktigere enn ekstrem detaljkunnskap og perfeksjonisme i denne situasjonen.

Det viktigste punktet etter å komme ordentlig i gang, er å jobbe jevnt.
– Det innebærer å lage en studieplan slik at man får en omtrentlig oversikt over forventet progresjon, og at man setter av nok tid til repetisjon. Det å lage en realistisk plan over tidsbruken er særlig viktig for deres studenter – de som har familieliv og jobb ved siden av. Man må også sørge for å bevisst sette av tid til noen pustepauser her og der, slik at man ikke går helt til grunne oppi det hele.

Å øve realistisk

Et annet viktig element er å øve realistisk allerede fra et tidlig stadie.
– Målet med studiene er ikke eksamen, målet er å bli så flink som mulig for de pasientene vi skal hjelpe. Så er eksamen et uunngåelig delmål på veien dit. Hvis jeg skulle trene på straffespark, fordi jeg skulle spille landskamp og vet at jeg skal ha ansvar for det, så hadde jeg ikke bare sett masse videoer for å se hvordan straffespark skytes perfekt. Jeg hadde brukt veldig mye tid på banen for å øve. Når det gjelder studier tror mange at det holder å se videoer og lese i boka. Du må øve realistisk tidlig nok. Du må skrive notater, late som det er eksamen og løse tidligere eksamensoppgaver. Du bør helt fra starten forstå hvor skolen din legger nivået. Hva er det de typisk spør om? Da skjønner du hva du skal vektlegge og hva som forventes, slik at du kan orientere studieøktene etter det.

– Ja, hvis ikke kan studieøktene mangle en klar og realitetsorientert retning.
– Absolutt. Hvis jeg forventer at jeg skulle skyte straffespark på et lite mål på en strand, og så kommer jeg inn på Ullevål stadion og det er 25 000 gale supportere der. Det ville være en annerledes opplevelse enn hva jeg så for meg. Så det å tidlig vite hva som forventes, er lurt.

Innhenting og uthenting av kunnskap

– Det du snakker om her er vel blant annet det å øve seg på å skriftlig og muntlig kunne gjengi det man har lært, med egne ord. Samtidig som man selvfølgelig bruker de riktige begrepene. Man må få eierskapsfølelse til materialet ved å aktivt bruke det man leser.
– Helt enig. Jeg har belyst viktigheten av å komme i gang, jobbe regelmessig, og å øve realistisk. Mye av dette handler om det jeg kaller en balanse mellom innhenting og uthenting av kunnskap. Det er fint å se videoer av hvordan man skyter straffe (i overført betydning). Du må tilegne deg kunnskapen. Bla i boka og se videoene. Så må du også ganske raskt begynne å aktivt bruke stoffet selv. Skriv, diskuter, snakk. Utøv. Kjenn på en anatomisk modell. Alt det som er aktive ferdigheter. Slik at det ikke bare blir passiv innlæring.

Nils Christian synes det er fornuftig å jobbe med noen oppgaver i de fleste studieøkter.
– Ideellt sett bør du ha både innlæring og uthenting i alle studieøkter. Det er fort gjort å glemme, slik at du blir sittende med bare innlæring. Når studentene får en del oppgaver å jobbe med, så tvinger man aktivt fram uthenting. De må snu hjernen og aktivt produsere ut kunnskap. Det kan være at man innimellom leser stoff, der skolen ikke har noen oppgaver om akkurat det området. Da kan det være nyttig å gjøre oppgaver i MedEasy-appen. Eksempelvis hvis du en times tid ser videoer om sansene og øret og skolen ikke har noen oppgaver om akkurat det. Da kan du gå inn i appen og kjøre noen flervalgsoppgaver om øret og hørsel. Så gjør du 25 av dem. Da har du forsterket kunnskapen. Det å teste kunnskapen umiddelbart, og gjøre det igjen om noen uker, det er gull for læringen.

Som å forstå et puslespill

– Når man snakker om gode råd, prinsipper og teknikker for å lykkes med studiene, så er det mye som er felles for alle, og så er det noen ting som er individuelle.
Kan du si litt om de individuelle forskjellene, avhengig av forskjellige måter å lære på, forskjellige utfordringer osv.?
– Det er et vanskelig spørsmål. Å starte tidlig og jobbe hardt, det gjelder for alle. Men så er det store forskjeller på hvor lange økter man klarer å ha. Vi kan snakke mer om konsentrasjon senere. Jeg kan starte med å si at anatomi og fysiologi er et puslespill. Det er sammenliknbart med et puslespill på mange tusen brikker. Det oppleves som vanskelig i starten, da kjenner man ingen av brikkene. Løfter du opp en brikke og stirrer lenge på den brikka så skjønner du ingenting av helheten. Jo lengre du blir sittende og stirre på enkeltbrikker, jo mer forvirra, frustrert og lei deg blir du.

Felles for alle er at man må være forberedt på at det er vondt i starten. Når man starter tidlig og jobber godt, så er det vondt. Du får ikke en umiddelbar belønning for å starte tidlig og jobbe mye. Du blir sliten, får hodepine og blir gretten, fortsetter Nils Christian.
– Det gjør vondt for hjernen å lære mye på kort tid. Hvordan du takler det er veldig individuelt. Noen tenker med en gang «dette gjør vondt, jeg takler det ikke, jeg gir opp». Andre blir veldig selvkritiske og tenker «jeg må være den dummeste i verden som ikke skjønner dette, da må jeg jobbe tre ganger hardere enn alle andre for å klare å skjønne dette». Jeg tenkte det da jeg studerte. Jeg tror ikke det nødvendigvis var riktig, men det føltes sånn, og jeg tror det var ganske destruktivt. Så er det noen som villeder seg selv til å tro at de kan mer enn de egentlig kan. De forstår ikke dybden, og får en kunstig selvtillit.

Å tåle ubehaget

– Jeg ser dette hos mange av studentene jeg snakker med. De sliter med mye selvkritikk, synes det er vanskelig. De er i begynnelsen eller midten av en prosess, og så ser de for seg at slutten ikke kommer til å gå bra. De konkluderer at fordi det oppleves vanskelig akkurat nå, så vil det være slik resten av prosessen. Det er lett å bli fanget i en del slik overbevisninger. Jeg tenker at mye av løsningen på denne utfordringen er at studentene må trene seg på å tåle det ubehaget og å få et mer avslappet forhold til det. Det hjelper ofte å vite at en grad av ubehag er en naturlig del av prosessen (i hvert fall i begynnelsen) og at det gjelder de fleste. Og at man må trene over tid på å få et annet forhold til det ubehaget.

– Helt enig. Det er samtidig viktig å understreke at det å studere også er veldig gøy. Vi kan igjen bruke puslespill-metaforen. Du føler mestring og glede når du begynner å få hjørnene på plass, og du forstår «i dette området er de røde brikkene, i dette området er de grønne brikkene». Du begynner å se en sammenheng. Når du løfter opp en liten brikke så begynner brikkene etter hvert å passe inn i helheten. Når du kommer til de aller siste brikkene, er det kjempelett. Da vet du akkurat hva som passer inn.

Læring skal også være gøy

En annen måte å si det på er at anatomi og fysiologi er en modningsprosess, fortsetter Nils Christian.
– Det er tungt i starten, og så blir det mye gøyere etter hvert, når du begynner å få oversikt. Så jo mer du står på i begynnelsen, jo bedre og gøyere blir det når du nærmer deg eksamen.

Det å ha det gøy er en dypt integrert del av MedEasy sin filosofi.

– Du skal bli flau når du hører våre videoer. Vitsene er så tørre at den mest tørrvittige pappaen hadde ledd av det. Så du blir litt flau og pinlig berørt av dustevitsene våre. Vi vil ikke at du skal møte en professor i fire legefrakker som kan alt og er fasiten. Du skal møte folk som snakker til deg på en mer hverdagslig måte, sånn at du lettere forstår og at det er morsomt underveis. Det er vår filosofi.

Forskjellige måter å lære på

– Vi har forskjellige måter å lære på. Eksempelvis er noen mer visuelt orientert enn andre. Andre lærer best via tekst. Hvordan kan man tilrettelegge slik at ens naturlige disposisjon kan bli en styrke heller enn en barriere?
– Det at vi lærer på forskjellige måter er vi veldig oppmerksomme på i MedEasy. Når vi lager våre pedagogiske videoer, så må vi bruke fagfolk som er ekstremt sterke tekstlærere – de som nesten utelukkende lærer av tekst. Vi må også ha de som er veldig grafiske – som bare ser i bilder, som ikke får så mye utbytte av tekst. Deretter får vi de til å jobbe sammen, binde sammen tekst og grafikk. Man får både lyd, tekst og bilde. Så vi har tre elementer sammen, som vi tenker at du skal kunne lære av uavhengig av hverandre. Når de tre kommer sammen, så favner vi ganske bredt og skal kunne treffe alle.

Hvis du er en student som lærer best av bilder, så bruk det! Tegn masse, oppfordrer Nils Christian.
– Da jeg studerte lagde jeg mange enkle skisser med stikkord og piler. Det bidro til at jeg husket mye til eksamen og senere i livet. Et annet konsept i medeasy er å bruke analogier fra hverdagslivet. Eksempelvis når man skal lære om blodtrykk og alt som angår det, så har vi brukt analogien hageslange. Hele blodtrykksuniverset med alle de fancy variablene tar vi med ut i hagen i sola og så skrur vi litt på krana, kniper litt på slangen og ser hva som skjer. Til slutt gir det mening. Det som er veldig flaut å si er at når jeg har stått på intensiven og behandlet livstruende sykdom, så har jeg tenkt på hageslangen.

– Ja, da skaper man noen bilder og assosiasjoner, som gjør det lettere å huske. Det er viktig å ha noen kjente knagger å henge ny kunnskap på.
– Du kan relatere det til noe du allerede har et forhold til. Man må prøve å ha enkle knagger når man lærer.

Å aktivere alle sansene

– Du har snakket om verdien av vitser og humor. Jeg tenker at det er nyttig å aktivere studentene både kognitivt og følelsesmessig. Vitser kan appelere til følelser på et eller annet vis. Hvis man både appellerer til følelser og tanker, så vil man huske mer enn hvis det er utelukkende teoretisk der man ikke blir følelsesmessig berørt på en eller annen måte. Hvis studenten på et eller annet vis også kan aktiveres fysisk, slik at kroppen blir involvert, så er det enda bedre.
– Her har kollokviegrupper en viktig rolle. Å delta i kollokviegrupper er en garantist for å aktivere alle sanser i læring. Man ser, hører, jobber motorisk. Jo flere sanser man bruker, jo bedre. Da aktiverer man hele hjernen. Dette er ikke en teori, det er det som faktisk skjer. Og da lærer man mer effektivt. Det skjer mest i kollokviegrupper. Da står man der og bruker tavla og forklarer. Man bruker stemmen. Hvis noen tar opp mobilen så tenker man «følger du ikke med?». Så settingen fører også til økt fokus. Det skjer så mye rundt det man holder på med, som forsterker læring.

Mobilbruk er gift for konsentrasjonen

– Du skriver på bloggen at det sies at vi gjennomsnittlig sjekker telefonen hvert 12. minutt, og at det er ugunstig for konsentrasjon. Kan du fortelle litt om viktigheten av å unngå distraksjoner og å bygge opp god konsentrasjon når man setter seg ned for å studere? Samt hvilke konkrete tiltak man kan gjøre for å tilrettelegge for god konsentrasjon.
– Det tror jeg er en problemstilling som alle kjenner igjen. Mobilen er et gode. Man kan finne fakta, den er en underholdningsmaskin, og man kan slå ihjel all dødtid. Jeg er glad i mobilen min, men den er også livsfarlig. Jeg tror at konsentrasjonsevnen vil få stadig større verdi i framtidens jobbmarked. Som student er evnen til å konsentrere seg veldig viktig. Jeg tror den er på fall, og at det er mobilens skyld. Mobilen er gift for konsentrasjonen.

I noen sammenhenger kan mennesket være dyktig på å multitaske, men ikke i alle.
– Når du skal lære i dybden, kan du ikke gjøre det i 12 minutters intervaller. Du er nødt til å holde på uforstyrret i 1–2 timer av gangen. Kanskje med en kort 5 minutters pause i midten der du ikke får 72 000 inntrykk fra en feed. Hvor du i pausen hører fuglesang, har en kort, tilbakelent prat med noen, eller drikker en kopp kaffe. Du fyller ikke på med masse info i hjernen, men lar den fordøye det du har lært. Det er viktig.

Konsentrasjon og grensesetting

Det varierer fra person til person hvor sterkt anlegg man har for konsentrasjon i utgangspunktet, men vi må alle trene konsentrasjonen og ta godt vare på den.
– Du må sette grenser for deg selv. Det aller beste er om du deler av dagen kan slå mobilen helt av. De som gjør det, de får til konsentrasjon. La den være av i hele studieøkta du har planlagt. Det finnes apper som kan hjelpe deg, slik at det er lett å skjerme seg. Jeg har slått av nesten alle varsler. Jeg tar meg likevel i å tidvis bruke telefonen som en slags dopaminbooster. Den forstyrrer meg ganske mye. Folk sier «du svarer ikke på meldinger lenger». Det er forså vidt sant, fordi jeg har lagt mobilen mye mer vekk enn tidligere. Fordi det er en stressfaktor i livet mitt.

Du kan også finne apper som hjelper deg med å finne fokus i intervaller.
– Hvis jeg skulle finne oppskriften til å få sixpack-mage til neste sommer, så hadde jeg ikke lett etter den oppskriften inne på McDonalds. Hvis du går i appstore for å finne noe som skal hjelpe deg å bli mer mobiluavhengig – da foreslår jeg heller at du slår mobilen helt av når du skal studere. Ikke flymodus, men helt av. Hvis du må slå den på og taste inn pinkoden for å bruke den, blir terskelen for å distrahere seg større.

Klare avtaler med dine nærmeste

– Hvilke andre distraksjoner kan man møte som student? Mange av våre studenter studerer hjemmefra. Du snakket om å sette grenser, det kan også være overfor familien. Eller man kan velge å dra på biblioteket eller et annet sted for å studere. Hva slags tips har du til studenter med familie, som trenger å sette rammer for å ikke bli forstyrret?
– Det er viktig å kommunisere tydelig med de man bor sammen med: nå skal jeg studere, dette er viktig for meg, det krever slik og slik. Fra starten av har man kommunisert tydelig hva som kreves og hva som kan skje hvis man blir forstyrret. Da kan man underveis si «nå skjer dette». At det ikke blir sånn at boka eller bruken av MedEasy kommer mellom familien og studenten. Man er tydelig og evakuerer huset mest mulig. Det tror jeg også gjelder unge studenter som har få forpliktelser i livet. Det er viktig å komme seg ut av senga, ut av studenthybelen. At man ser det på samme måte som en jobb. Fra morgen til ettermiddagen skal det jobbes.

Regelen om 5

– Jeg sier ofte til studentene at man må ta avtalene med seg selv på samme alvor som avtalene man har med en annen person. Det er lett å endre på avtalene man har med seg selv, lettere enn å endre på avtalene man har med andre. Det er ofte der det blir vanskelig. Man blir for fleksibel i møte med forskjellige ting som kan oppstå i løpet av dagen, f.eks. at noen sender en melding eller ringer deg, og så endrer man planene. Det er ofte der det skjærer seg med studieøktene.
– Veldig enig. Jeg har et tips til når det gjelder å trene konsentrasjonen. Noen kaller det regelen om 5. Det handler om å holde ut. Selv om du kanskje synes synd på deg selv når du er midt i en studieøkt og føler at det er tøft, så prøver du å strekke deg til «5 minutter til med video, les 5 sider til i boka, les 5 oppgaver til i appen osv.» Ikke ta pause før du har gjort 5 til, hele tida. Strekk målet. Da trener du evnen til å tåle det ubehaget som i begynnelsen kan være forbundet med dyp læring. Man trener seg til å holde ut 5 til av hva det måtte være. Når du er helt tom, ikke ta 7 timer pause, men 5 minutter. Så er man tilbake igjen.

Studieplan – for hver økt, og for semesteret

– Kan du si mer om det å ha en plan for hver økt? Der man avgrenser hva man skal jobbe med og hvordan man skal jobbe med det. Og at det kan være viktig å holde seg til planen.
– For studentene dere har på Tunsberg, som ofte har familieforpliktelser, så er nok det en sentral nøkkel. I den situasjonen må man balansere mellom forskjellige ytre ting som man har begrenset påvirkning på. Derfor blir det viktig å sette opp en studieplan helt fra starten, så du vet akkurat hva du skal gjøre denne uka. Kanskje helt ned til time for time.

Det ligger samtidig en fare i å planlegge veldig langt fram.
– Det er en fare for at du kanskje skuffer deg selv – du legger en plan og du klarer ikke å holde den. Da kan man tenke «ikke skjønner jeg det jeg skal lære, og jeg klarer ikke følge min egen plan.» Så blir alt bekmørkt. Man må kunne justere og tilpasse underveis, uten å se det som et nederlag. Når det derimot gjelder de neste få øktene, de neste få stegene, så er det fint om man i størst mulig grad klarer å holde seg til planen.

En langsiktig (men justerbar) plan sørger for at man får bredden i faget. Slik at man ikke blir sittende med ett kapittel i to måneder, og så må man ta 11 kapitler på en uke.
– Det blir objektivt sett en uklok strukturering av tid. Det er viktig at man tidlig får en oversikt over hva man skal gjennom, så man kan disponere tiden klokt.

Det er individuelt hvor planmessig man skal være, ifølge Nils Christian. Noen studenter er ikke så gode på planlegging, og kan synes det er vanskelig nok å få åpnet boka eller trykket play i appen ofte nok. Hvordan skal de da forholde seg?
– Hvis man skal lære anatomi og fysiologi og man skal bruke medeasy, så skal man se gjennom alle videoene og man skal jobbe så ofte man kan. Da er det kanskje plan nok, for noen. For andre kan det være bra med sjekklister der man huker av for hvert læringsmål.

Konkret og målbar avgrensning

– I utdanningene ved Tunsberg åpnes det med jevne mellomrom nye temaer i portalen, som studentene skal jobbe med over et bestemt antall uker. Ofte involverer dette en rekke oppgaver med 15–20 spørsmål i hver, som skal leveres mot slutten av perioden. Da foreslår jeg ofte for studentene at de før en del av øktene setter seg som mål at de f.eks. skal besvare 3 spørsmål i løpet av økta. Da setter de seg en målbar og konkret avgrensning på hva de skal gjøre, og da vet de også «hva er det jeg nå trenger å se på MedEasy for å klare å svare på dette spørsmålet».
– Her er det et samspill mellom skole og student som kan være veldig viktig. Jeg var tidvis en ustrukturert student, som satte pris på lærere som ga meg rammene, som stilte tydelige forventninger. Så klarte jeg å lage en plan med de tidsfristene som ble presentert. Mens jeg er veldig mye dårligere til å legge en plan selv. Nå snakker jeg fra min egen erfaring. Så jeg tror skolen har en viktig rolle i å navigere en fornuftig løype.

– Hvis man setter seg ned for å jobbe med en større oppgave, men ikke har klart for seg hvilken del av oppgaven man skal jobbe med, så kan det lett bli utflytende. Kanskje man gjør det man synes er mest tilfredsstillende og minst vanskelig og man bruker urimelig mye tid på det, på bekostning av andre ting som kanskje er viktigere for ens egen progresjon. Kan du si litt om hvordan man innimellom kan «lure» seg selv ved å finne unnskyldninger for ikke å gå inn i det som er viktigst?
– Det er et godt spørsmål. Jeg kommer tilbake til puslespillanalogien. Der igjen har vi som lærere en viktig rolle. Vi må passe på at de vi veileder ikke dveler for mye ved enkeltbrikker i puslespillet, men at de vektlegger å få helhetsoversikten. Jeg håper og tror at de som ser MedEasy opplever det sånn – hvis de kommer gjennom 4-5 temaer, så løsner det litt. Når de allerede har lært om cellebiologi, nervesystemet, hjertet, lungene og sansene, så begynner det å bli logisk når du kommer til nyrene. Det er så mange gjentakende prosesser og overlappinger mellom ting. Plutselig flyter det lettere og det blir enklere å fortsette. Så hodepinene er høyest helt i starten. Det er der det gjelder å bare stå på. Så løsner det etter hvert.

Kollokviegrupper og sutregrupper

– Jeg råder ofte studentene til å aktivt bruke hverandre som en ressurs. Hvis de står fast med noe de synes er vanskelig, bør de ikke dvele ved det alene for lenge. Ta heller en telefon til en medstudent. Da kan man lettere komme inn igjen i en god flyt. Du snakket tidligere om verdien av kollokviegrupper som møtes jevnlig. Kan du si mer om viktigheten av dette?
– Kollokviegruppa er en av de viktigste støttespillerne som kan gi klapp på skuldra og forpliktelse. Mye av de gode rutinene kommer fra sosial forpliktelse. At man møtes, helst fysisk, men også på nett, er bra.

I tillegg til den sosiale støtten, så vil kollokviegruppa stimulere alle sanser.
– Du vil se, høre, snakke, ta notater, skrive med tusj på whiteboard. Alle sanser aktiveres i en kollokviegruppe som møtes over tid. Det å være i en sosial setting hvor dere skal lære sammen, understøtter også konsentrasjon.

– Hva bør man være på vakt for i en kollokviegruppe?
– At det blir en sutregruppe, der en sier «jeg kommer til å stryke» og så slenger de andre seg med og sier «jeg også, det går til helvete.» Da må man innføre sutreforbud og sjokoladepåbud. Man må ta en alvorsprat: «hvis vi bruker tiden til å snakke om hvor hardt vi skal stryke, så skjer det. Vi må slutte med det, og komme tilbake til læring.» Klarer man ikke stoppe å sutre, så må man dytte inn melkesjokolade, i store mengder, inn i munnen. Slik at man ikke klarer å sutre, ler Nils Christian.

Humor og glede

– Det du sier der, handler i overført betydning om viktigheten av humor, men også at man får inn en glede i det man gjør.
– Ja, det er veldig viktig. En annen ting mange gjør feil er at de tror man skal komme på kollokvie ferdig utlært, for å lære bort til de andre det man kan. At det er som en prøveeksamen. Det var først det siste året som student at jeg forstod at kollokvie handler mye om å lære sammen, se videoer sammen, løse eksamensoppgaver sammen. Vi gjorde det på gamlemåten, forklarte på white board osv. Vi byttet på å holde tusjen og supplere bildet med kunnskap. Den læringsprosessen, der du sammen finner kunnskap, er veldig viktig. Heller enn at hver deltaker i kollokviegruppa etter tur skal gulpe opp ting. Samarbeid om læring kan være mer krevende, men får man det til, skjer det magi.

– Ved å fysisk bevege armen ved å skrive noe, så aktiverer man kroppen. Det i seg selv kan ha en verdi, at man aktiverer sansene, at man ikke bare snakker. At man tegner, skriver noe osv.
– Vi på MedEasy har hatt en spennende podkastepisode med hjerneforskeren Kaja Nordengen, som jeg studerte sammen med i Oslo. Hun forklarte hvordan hånda faktisk husker. Du har en motorisk hukommelse. Så det å ta notater eller tegne på tavla, vil forsterke læring og hukommelse i ganske stor grad. Sammenliknet med de som ikke bruker motorikk, eller bare noterer via tastaturet. Så det å ta notater og være aktiv, og tegne og skrive selv, det er kjempeviktig.

Ikke farlig å gjøre feil

– I ukene før eksamen råder jeg ofte studentene til å lage en liste over sentrale begreper som de kan komme til å bli spurt om. Og at de trener seg på det i gruppene, «kan du forklare meg hva det og det betyr». Da har man noe konkret man forbereder seg på før kollokviegruppen, og så får man trent seg på det å besvare med egne ord – og i øyeblikket. Det å spontant skulle forklare et begrep.
– Ja, det er viktig. Det er også bra om man kan tillate seg å gjøre feil. Det er en viktig kulturting i en kollokviegruppe. Hvis jeg skal forklare hvordan hjertet pumper blod og så sier jeg noe som er feil, så kan det være ubehagelig. De andre sier «nå har du tatt feil av høyre og venstre ventrikkel». Hvis man er i en trygg ramme, så gjør du ikke den feilen igjen. Du gjør ikke feilen på eksamen, og du gjør ikke den feilen når du treffer din første pasient. Det tror jeg er viktig, å ha et klima der det er lov å ta feil, få hjerneteppe, stoppe opp og få hjelp av de andre. Det er fantastisk å ha en medstudent som har gjort mye bra, som gjør noen feil, og så kan du fylle inn. Det blir gjensidig læring, man fungerer bedre sammen enn man kunne gjort alene. Så ikke føl at du må være perfekt eller få til alt. Det er bedre om du ikke er feilfri, og de andre kan få lov til å bidra til din læring. Når man tør å bidra aktivt, får man mulighet til å belyse det man har misforstått, slik at det blir tydeliggjort.

Ikke vent på motivasjonen!

Motivasjon er et veldig misforstått begrep, ifølge Nils Christian.
– De fleste synes at menneskekroppen er noe av det mest fascinerende. Samtidig kan det være vanskelig å komme i gang. Mange venter på at motivasjonen skal oppstå. Ok, i dag var jeg ikke helt motivert, jeg tar en fridag. Kanskje det kommer i morgen. Motivasjon er ikke en bryter som utenfor vår kontroll går av og på. Motivasjon må skapes. Du må opparbeide motivasjon. Det er det mange som ikke vet, men dette er fakta, det er forskning som beviser det.

– La oss si at jeg har lyst til å gå bli god på å løpe. Jeg kan ligge på sofaen i kveld og spise sørlandschips med brunt smør og håpe at det øker motivasjonen. Ganske sikkert så vil det ikke det. Jeg kan prøve i morgen å ligge i senga og se en serie og håpe at motivasjonen da vil komme, fordi da har jeg hvilt så mye. Det kommer ikke til å øke motivajsonen. Det som kommer til å øke motivasjonen er hvis jeg piner meg til å løpe litt i dag. Og litt i morgen. Selv om det gjør litt vondt. Så gjør jeg det 3 uker i strekk. Kanskje noen få dager med restitusjon. Hvis du gjentar gode vaner over tid, blir du motivert til å fortsette. Sånn er det med anatomi, fysiologi og sykdomslære også. Motivasjon er ikke noe som bare kommer og går, du må legge inn en innsats for å øke den.

Eksamensangst og langtidsperspektiv

Eksamensangst er et spøkelse som kan forstyrre og ødelegge for mange, ifølge Nils Christian. Hans beste råd er å si at eksamen er bare en liten hump på veien til å bli så flink som du kan bli.
– Målet er jo ikke eksamen, men å treffe pasienter – ekte mennesker med ekte problemer, som du kan hjelpe på best mulig måte. Sensor pleier å legge lista på et realistisk nivå. Det er ikke slik at «sensor var streng, men pasientene forventer ingenting». De er jo de vi skal ut å hjelpe som setter de høyeste kravene. De forventer ikke nest best, eller at du kan si «jeg kan en del om kroppen, men jeg hoppet over nyrene». Da er du uaktuell. Du må ha oversikt, du må forstå hele bildet.

Ikke les primært for eksamen. Eksamen er bare et lite delmål.
– Ha det langsiktige perspektivet at du jobber for å bli så flink som mulig når du skal treffe dine pasienter. Uansett hvilken rolle du skal ha innen helse, om den er stor eller liten, om det er et sideprosjekt eller om du har større ambisjoner senere. Uansett så vil den kunnskapen utgjøre en forskjell for menneskene du skal hjelpe, og den kan redde liv. Det er en mye større motivasjon enn eksamen. Da blir eksamen bare en liten hump på veien, avslutter Nils Christian.

Les om Grunnmedisin

Lær mer om studieteknikk:

• Medeasy.no/blogg
• Podkastepisoden med hjerneforsker Kaja Nordengen
• Studieplan
• Flere studietips