Hva kan et evolusjonsperspektiv tilby medisinen?

Biologen Iver Mysterud har skrevet en rekke fagbøker og har siden 2002 primært jobbet med populærvitenskapelig formidling av forskning. På Terapeutdagene 24.–26. mars 2023 holder han et foredrag om hva et evolusjonsperspektiv kan tilby medisinen. I dette intervjuet gir han en smakebit på hva han skal snakke om der.

Mysteruds far er biolog, og Mysterud har vært opptatt av biologi fra han var liten gutt.
– Jeg har særlig vært interessert i evolusjon – hvordan kroppen og organismen tilpasser seg miljøet. Både for mennesker og dyr, sier biologen, som fra 2002 bidro med fagartikler i bladet Mat&Helse og siden 2010 i Helsemagasinet vitenskap og fornuft (VOF).

– Du skal holde foredraget «Hva kan et evolusjonsperspektiv tilby medisinen?» Hvorfor mener du dette perspektivet er viktig?
– Da jeg studerte biologi, leste jeg mye om mennesket. Når evolusjonsvitenskapen for alvor kom inn i medisinen, syntes jeg det ble veldig spennende. Jeg så det som min oppgave å få det perspektivet spredd i allmennheten og særlig blant legene, da det ville berike deres fag. I medisinfaget er de i praksis mest opptatt av symptombehandling, selv om de teoretisk sett befatter seg mye med årsaksperspektivet. De kan beskrive hva som skjer – faktor a fører til et ubehagelig symptom b. Det de ikke får med seg, er hvorfor kroppen reagerer som den gjør på ulike belastninger som gir sykdom. Eksempelvis i møte med mikroorganismer som bakterier, virus og sopp, fysiske og kjemiske miljøfaktorer. Hva er de dypere mekanismene bak at kroppen reagerer som den gjør? Det kan evolusjonsvitenskapen si mye om.

faktor a fører til et ubehagelig symptom b. Det de ikke får med seg, er hvorfor kroppen reagerer som den gjør på ulike belastninger som gir sykdom

Sykdom kan være forsvarsmekanismer

Et eksempel er feber.
– Legene er opptatt av at feberen er der og at den bør behandles og fås ned hvis den er for høy. De ser det som noe ubehagelig som kommer ved infeksjonssykdommer. De ser i liten grad på hvorfor vi får det. Der kommer evolusjonslæren inn som et utfyllende perspektiv. Den sier at feber er en forsvarsmekanisme som er utviklet over et langt tidsrom. Dette gir en mye bedre forståelsesramme enn når legene ikke tenker over hvorfor kroppen gjør som den gjør.

Feber er del av kroppens forsvar mot infeksjoner, fortsetter han.
– Man blir slapp, helt satt ut, får hodepine og mister matlyst. Det som skjer ved feber er viktig. Å miste matlyst er del av forsvaret mot infeksjonen. Da sparer du energi som du heller kan bruke på å bekjempe infeksjonen som er på gang. Man kan kalle det ufrivillig faste. Det er masse eksempler på slike symptomer som er der fra naturens side som kan være fordelaktige i visse situasjoner. Man skal ikke ha høy feber over tid, det tapper deg for energi – men midlertidig feber, som gjør at du holder deg i ro slik at kroppen får jobbet for å bli frisk, er en fordel, sier Mysterud.

Kvalme er et annet relevant eksempel.

– En del symptomer som vi alle fra tid til annen opplever, kan være svært ubehagelige. Eksempelvis det å bli kvalm. Like fullt har det en funksjon, du skal ikke se på kvalmen som noe negativt. Du har fått i deg noe som potensielt er farlig. Kroppen må få det ut av systemet for å forhindre skade, Sier Mysterud, som under foredraget vil nevne mange flere eksempler på symptomer som moderne medisin er opptatt av å behandle, men som egentlig gjør oss bedre rustet til å overleve.

vil nevne mange flere eksempler på symptomer som moderne medisin er opptatt av å behandle, men som egentlig gjør oss bedre rustet til å overleve

Overfladisk symptomlindring med bivirkninger

– Hvordan ble du opptatt av helhetlig helse?
– Jeg har hatt kroniske helseplager, blant annet hud som klør. Etter å ha testet ut det skolemedisinen kunne tilby, konkluderte jeg at det ikke var stort mer å hente der enn overfladisk symptomdemping som ofte hadde vesentlige bivirkninger. Jeg ville orientere meg bredere. En del forskere i USA begynte å koble evolusjon mot helse på tidlig 1990-tall. Jeg begynte å følge med på fagfeltet og skrev også en del for Legetidsskriftet for å gjøre legene oppmerksomme på nytten av et evolusjonsperspektiv. Det gjør jeg ikke nå lenger, da temaene jeg nå skriver om i for stor grad utfordrer det etablerte, sier Mysterud, som legger til at han som biolog heldigvis ikke kan vingeklippes slik legene kan.

Ble opptatt av å formidle populærvitenskap

Han har skrevet mye om området evolusjon, mennesket og medisin, inklusive boka Mennesket og moderne evolusjonsteori, som senere ble godkjent som en doktorgradsavhandling. På slutten av 1990-tallet ble han kjent med ernæringsfysiologen Dag Viljen Poleszynski og legen Stig Bruset, som var opptatt av helse, medisin og evolusjon.
– Dag rekrutterte meg i 2002 til å være med å skrive for magasinet Mat&Helse da det var i etableringsfasen. Jeg har blitt stadig mer opptatt av å skrive og popularisere. Min egen forskning har da kommet i bakgrunnen. Jeg ble hekta inn i det å formidle populærvitenskap, og etter hvert ble det heltidsbeskjeftigelse, sier Mysterud, som er født og oppvokst i Oslo og studerte ved Universitet i Oslo. Han har fortsatt å bo i hovedstaden, med kona og to tvillingjenter på 16 år.

Syke gener kan være fordelaktige

– Kan du utdype hvorfor vi blir syke, når syke mennesker i utgangspunktet er mindre tilpasset til å overleve og får færre etterkommere enn friske mennesker? Burde ikke da tilbøyeligheten for sykdom for lengst ha blitt eliminert via naturlig utvalg?
– Det er et paradoks. Man vet at syke mennesker har lavere overlevelsessjanse. De blir slappe og har da dårligere evne til å skaffe seg mat og beskytte seg mot rovdyr. Slik er det i naturen – rovdyr tar de syke, svake og gamle i en flokk. Hvorfor har vi ikke utviklet kropper som er bedre tilpasset miljøet og blir mindre syke? Vi blir jo syke, og det må ha en forklaring. Det er mange årsaker til det. Man kan tenke at noe er nyttig i sykdom selv om det er ubehagelig, sier Mysterud og trekker igjen fram feberen som et eksempel:
– Du blir satt ut av spill, men det er likevel nyttig. Feber er en forsvarsreaksjon som vi i prinsippet ikke bør behandle. Det vi ser som tilsynelatende sykdom, trenger ikke være sykdom, men forsvar. En del av sykdomsgenene burde vært luket ut, i henhold til Darwins prinsipp om naturlig utvalg. Man kan tenke seg at sykdomsgener som direkte gjør deg syk, vil bli luket vekk. Likevel – hvis de oppstår i en populasjon i ganske høy frekvens, kan det være en evolusjonær grunn til at de er der. Hvis sykdomsbæreren har to ”syke” eller avvikende gener (er homocygot), så er det uheldig. Mens for de som har et ”sykt” og et friskt gen (er heterocygote) – så blir det en fordel. Genet blir værende i befolkningen fordi noen har fordel av å ha det i et gitt miljø.

–Kan du gi et eksempel på hvorfor det finnes et sykdomsgen?
– Et kroneksempel er sigdcelleanemi, der du har fått ett defekt sykdomsgen fra mor og ett fra far. Da får du denne blodsykdommen, som potensielt gjør at du lever kortere. Grunnen til at dette sykdomsgenet er der, er at når du lever i et område med malaria, er det en fordel å ha ett slikt sigdcellegen i kroppen. Det gjør at røde blodceller som blir påvirket, lever litt kortere enn ellers. Når malariaparasitten går inn i blodcellene, dør blodcellene før den får formert seg. Har du ett slikt gen, ikke to, har du en fordel når du lever i et område med malaria. Det er altså en genetisk tilpasning. Mange afrikanere har dette. Lever du derimot i et område uten malaria, har du ikke noen fordel av det. Hvis etniske nordmenn flytter til et område i Afrika med malaria, så mangler de den tilpasningen som mange har der. Alle leger kjenner til dette, men det finnes mange andre eksempler. Når man finner sykdomsgener i stor frekvens, er det ikke tilfeldig. Det har en funksjon.

Den menneskelige dyrehage
Vi er ikke tilpasset det moderne miljøet, det er årsaken til nesten alle de kroniske sykdommene, ifølge Mysterud.
– Vi lever i et annet miljø nå enn da vår art ble til og tilpasset seg de ulike miljøfaktorene. For eksempel hjerte- og karsykdommer, kreft og autoimmune sykdommer er nye fenomener i menneskets historie og har sitt utspring i det moderne miljøet. Det kan dreie seg om livsstil, mat, fysiske og kjemiske miljøfaktorer, som er nye. Det er så nytt at evolusjonsprosessen ikke har gitt et svar på det, altså gitt oss egenskaper så vi takler dem. Når det introduseres nye fenomener, vet man ikke hvordan organismen reagerer. Det kan fungere bra, eller man kan bli syk, svak eller dø. Endrer man miljøet for mye sammenliknet med hvordan man har levd i årtusener, er det stor sannsynlighet at det gir grobunn for sykdommer. Da mener jeg ikke forsvarsmekanismer som beskrevet tidligere, men sykdom som oppstår fordi mennesket ikke er tilpasset de nye forholdene.

Dyr i dyrehager er et eksempel.
– Dyr i dyrehager blir ofte syke, slappe, aggressive, får overdreven kløe osv. Da tenker man «hva er det som skjer i dyrehagen som gjør at dyret blir sykt?» Eksempelvis hvis en isbjørn er i en dyrehage – kanskje den går på et lite areal som gjør at den får parasitter i pelsen, kanskje får den ikke nok animalsk mat, eller at det er for varmt. Sånn er det med mennesket nå – vi lever i en dyrehage, et miljø som er unaturlig for oss. Hva er det som gjør at vi blir syke, hvis vi er godt tilpasset miljøet? Men det er vi jo ikke, i og med at miljøet er så nytt.

Medisin og ernærningsvitenskap er ikke ordentlig forankret i biologien

– Du skriver «Et evolusjonsperspektiv er ryggraden i biologien, det som binder alle fagets retninger sammen.» Kan du utdype dette?

– Hvis man studerer et dyr og en plante, skulle man i utgangspunktet ikke tro at de hadde noe til felles. Men da man skjønte at livet på jorda ble utviklet over tid fra enkle organismer til stadig flere arter, skjønte man at alle organismer er beslektet. Det kan man også se via genetikken, siden alt liv har arvestoff som er bygget opp på samme måte. Enten man studerer dyr, planter, organismer på cellenivå eller prosesser ute i naturen – så er evolusjonsperspektivet det som binder det sammen. I medisin så er ikke evolusjonsperspektivet integrert. De har integrert fysiologisk innsikt om hvordan menneskekroppen fungerer, men ikke evolusjonsperspektivet om hvorfor menneskekroppen er utformet som den er. Også i samfunnsfag, som skal forklare menneskets adferd, uteblir evolusjonsperspektivet i stor grad, selv om man særlig i psykologi har sett en åpning for evolusjon de siste årtiene.

I ernæringsfaget er det nesten ingen kobling til evolusjon i det hele tatt, fortsetter Mysterud.
– Hva er mennesket tilpasset til å spise? Rødt kjøtt er noe av det vi er best tilpasset, mens kornprodukter er ny mat som det må undersøkes hvor godt vi eventuelt tåler. Rødt kjøtt har mennesket spist i flere hundre tusen av år. Ingen evolusjonsforsker ville stilt spørsmål ved om rødt kjøtt er en naturlig del av vårt kosthold og/eller om det er sunt å spise. Da forventes det å være trygt å spise. Likevel er det mange som snakker om at rødt kjøtt ikke er sunt. Det må i så fall skyldes helt andre faktorer. Spørsmålet man kan stille, er: «Er det noe med moderne rødt kjøtt som kan være problematisk for mennesket»? Det blir et helt annet spørsmål, der vi kan se på dårlig kvalitet på dyreforet, dyras helse, miljøgifter som har gått inn i næringskjeden, tilsetningsstoffer i bearbeidet kjøtt og andre kjente og ukjente faktorer.

– Evolusjon er ryggmargen i biologien. Ved å nesten totalt utelukke evolusjonsperspektivet, er ernæringsvitenskapen strengt tatt ikke forankret i biologien. De kommer med rare kostholdsråd som ingen i biologien ville tenkt på. Ernæring skal si noe om hva som er sunt og ikke sunt for mennesket. Hvorfor trenger vi å få i oss visse stoffer gjennom mat eller tilskudd, slik som vitamin C? Jo, langt tilbake i historien mistet menneskekroppen evnen til å produsere det. Mennesket levde da i et miljø som hadde masse frukter og bær som inneholdt C-vitamin. Da var det ikke lenger nødvendig å lage det selv, slik de fleste andre pattedyr fremdeles gjør. Vi har altså en arv fra fortiden som gjør at vi trenger å få det i oss fra maten eller tilskudd. Da må man se på evolusjonslæren for å forstå det. Dette eksempelet er velkjent for de fleste. Problemet er at ernæringsvitenskapen ikke konsekvent bruker denne tilnærmingen for å forstå menneskets ernæringsbehov.

Røyking, raske karbohydrater og destillert alkohol

– På hvilke måter er vi ikke tilpasset en rekke aspekter ved moderne livsmiljøer? Hvilke faktorer er viktigst å trekke fram?
– Vi er en gammel art i et nytt miljø. På mange områder har vi endret oss lite fra 30–40 000 år tilbake. Vi er tilpasset en livsstil ute i naturen som jegere og sankere. Vi lever nå i en industriell dataalder. Det er mange livsstilsfaktorer som gjør oss syke. Sigarettrøyking er et velkjent eksempel – nikotin med masse giftige stoffer, det er ikke naturlig. Det er riktig at røyking av spesifikke urter ble brukt i tradisjonelle samfunn, seremonielt eller i forbindelse med sykdom. Men ikke til rekreasjon eller for å få vekk stress, slik man gjør nå. Dessuten inneholder røyken fra sigaretter masse kadmium og andre giftige stoffer.

Vi spiser også et kosthold som er helt unaturlig for vår art å spise.
– Et eksempel som mange kjenner til, er at vi spiser så mye raske karbohydrater. I de tradisjonelle samfunnene som spiser en del karbo, så er det alltid snakk om langsomme karbohydrater. Å spise hvitt sukker, stivelsesrike produkter osv., er nytt. Det bidrar til nesten alle typer kroniske sykdommer. Ved diabetes, fedme og andre tilstander som er forbundet med insulinresistens, er karboinntaket bensinen på bålet som gjør at det brenner. Det er et bål der i utgangspunktet, men de raske karbohydratene er bensinen på bålet.

Destillert alkohol er et annet stort problem.
– I tradisjonelle samfunn har man tidvis inntatt alkohol i moderasjon. Man kunne få litt alkohol i seg hvis man spiste gjærede frukter og bær. Etter hvert begynte mennesket å brygge alkoholholdige drikker, men ikke med høyere alkoholprosent enn ved vin. Sprit og annen destillert alkohol er derimot noe helt nytt. Alkoholisme er et kjempeproblem som vi ikke hadde tidligere.

Mennesket er ikke tilpasset elektromagnetisk stråling

Et av de mest problematiske faktorene i det moderne miljøet er stråling, ifølge Mysterud.
– Alt skal bli trådløst, vi er omgitt av elektrisitet på alle hold. Det er mange forskere som er kritiske til det, men i samfunnsdebatten er det nesten ingen som snakker om det. Mange studier har testet effekten av trådløs teknologi for menneskekroppen oppå all strålingen som allerede eksisterer, og det de finner ser ikke bra ut. Når det gjelder 5G, utrulles dette før noen studier av effekter på menneskets helse er utført. Menneskeskapt stråling er en helt ny faktor som vi ikke er tilpasset å tåle i de mengdene vi utsettes for i dag, det er mye som taler for at vi i hvert fall burde være mer forsiktige med det.

Det er store strålingsfelt i forbindelse med strømnettet.
– Leukemi hos barn som bodde nær høyspentledninger, var mye framme i de store ledende mediene for noen tiår siden. Nå skriver mediene omtrent ingenting negativt verken om det eller effekten av andre former for stråling. De henviser til norske grenseverdier og sier at teknologien avgir stråling som er under grenseverdiene og at det derfor er helt ufarlig. Samtidig opererer strålevernmyndighetene i andre land, særlig tidligere østblokkland, med mye lavere grenseverdier for hva som er akseptabelt.

Miljøkjemikalier finnes over alt

Et annet problem er de tusenvis av miljøkjemikalier som brukes i alle produkter, alt fra kosmetikk, tepper, møbler og matvarer.
– En del av dem er problematiske. Man eksponeres for en cocktail av dem over tid. Eksempelvis dioksiner som ble forbudt i Norge for lang tid tilbake, slik som DDT som blant annet brukes som sprøytemiddel mot malariamygg. Selv om det ikke lenger er i bruk i Norge, er det fortsatt i miljøet og skaper problemer.

Andre stoffer kan gi hormonforstyrrelser – for mye eller for lite østrogen og testosteron.
– Mange forskere er bekymret over det. Når man eksponeres for det over tid, kan det gi problemer selv i relativt små doser. Man faser det ut etter hvert, men det tar lang tid før det brytes ned i naturen og ikke lenger har en negativ påvirkning på oss.

Abbor og gjedder er eksempler på fisk som ofte har mye kvikksølv i seg.
– Gamle abbor og gjedder bør behandles som spesialavfall, ikke som mat. De kan inneholde store mengder kvikksølv. Dette er problemstillinger som er relativt nye. Hundre år tilbake i tid kunne man spise all fisk uten å måtte tenke på innholdet av miljøgifter.

Burde ikke være kontroversielt

Mysterud oppsummerer med at moderne stressfaktorer som stråling, miljøgifter, dårlig kosthold og for lite mosjon er hovedårsakene bak de kroniske sykdommene.
– Noe av dette er helt ukontroversielt – alle vet at vi trenger å bruke kroppen. Å si at det å spise mange raske karbohydrater gir helseproblemer, er derimot kontroversielt, men det burde ikke være det. Å tale mot et kosthold som i vesentlig grad består av raske karbohydrater, strider mot oppfatninger i ernæringsfaget. Å spise mye raske karbohydrater over tid er noe våre forgjengere ikke eller i liten grad har gjort av en enkel grunn: slik mat var ikke tilgjengelig. Derfor vil en person med evolusjonsbakgrunn automatisk tenke på dette som en ny miljøfaktor og mistenke at den kan være problematisk.

Folk uten evolusjonsbakgrunn derimot vil ikke automatisk tenke på raske karbohydrater som problematisk fordi det ikke er noe i deres faglige modell som skulle tilsi at slik mat kan være problematisk.
– Da vil de måtte avvente forskningsresultater, og forskningens karakter tilsier at sikker innsikt tar tid. Tradisjonelle ernæringsforskere ville ikke engang ha tenkt tanken på å teste om raske karbohydrater er skadelig eller om lavkarbokosthold er sunt. Slik har det vært i flere tiår. Det er fagfolk med evolusjonsbakgrunn som har testet denne typen problemstillinger, oftest med sterk motstand fra tradisjonelle ernæringsforskere. Derfor har det tatt unødvendig lang tid å komme fram til det som med min fagbakgrunn er opplagt, nemlig at mye raske karbohydrater over tid er skadelig, mens kosthold med lite av dette og desto mer fett, er helsebringende. Dessverre er dette fortsatt kontroversielt i mange etablerte fagfolks øyne.

Ønsker ikke å romantisere

Mysterud understreker avslutningsvis at han ikke ønsker å romantisere livet før framveksten av det moderne samfunnet.
– Det er selvfølgelig mye som var dårligere før og er bedre nå. Eksempelvis har vi oppnådd en enorm reduksjon i barnedødelighet, død ved slangebitt og ved ulykker. Det er masse ulemper med å leve ute i naturen. Poenget mitt er at vi har mange problemer i dag som de ikke hadde da, og at evolusjonsperspektivet er sentralt for å forstå disse problemene.

Alle som deltar på Terapeutdagene 2023, får ved påmelding tilgang til alle opptak fra 2022. Dette gjelder både de som deltar i Tønsberg og de som deltar på Nett.

Les mer:
Helsemagasinet VOF har regelmessig stoff om evolusjon, og et evolusjonært perspektiv er del av det meste som skrives. Et søk på ”evolusjon” på www.vof.no gir et stort antall treff.