Lagt ut av Terje Varpe er vår lærer i Soneterapi, som starter ny klasse nå i september. I år har han 40-årsjubileum som soneterapeut. Han og kollegaer er også aktuell med studien: Reflexology for acute rhinosinusitis – Results from a blinded, early-phase comparative trial. Vi intervjuet Terje om historien hans, hvorfor han begynte med soneterapi, hvordan soneterapi fungerer og den nye studien.
Hvordan ble du interessert i soneterapi?
Våren 1976 fikk jeg problemer med ryggen. Problemene dukket opp etter en håndballkamp hvor kampen på linja ble noe røff. Ryggen ble i såpass dårlig forfatning at jeg fikk fritak fra gymnastikk på skolen. Jeg gikk da i 9. klasse på ungdomsskolen. Utallige besøk hos lege og fysioterapeut ga ikke noe resultat. Etter hvert ble den såpass dårlig at det ble antydet at rullestol kunne bli nødvendig. Leger og fysioterapeut ga opp. Et forsøk på kiropraktor kunne være noe. Jeg fikk spørsmål om jeg hadde vært vektløfter og beskjed om at det var ingen ting han kunne gjøre.
Samme høst fikk faren min hjerteproblemer og en kollega av han skaffet time hos Charles Ersdal. Han jobbet med soneterapi i Kristiansand. Faren min reiste ned rett før jul 1976 i den forvissning om at han bare skulle bevise for seg selv at det heller ikke ville hjelpe på hans plager. Slik ble det ikke. Han kom hjem med ny avtale uka etter. tillegg var det også bestilt time til mora mi. Etter nyttår var det også bestilt timer til oss tre søsken.
7. januar 1977 ble min første time hos Charles Ersdal. 7 uker seinere var mine problemer med ryggen borte og min fasinasjon for soneterapi var til de grader vekket. Samme høst startet Charles opp sitt første kull med utdanning innen soneterapi. Faren min, fetteren min og jeg startet opp samtidig. Etter litt tid sluttet min fetter pga annen jobb som tok for mye tid. Etter et par-tre år døde faren min. Ved hjelp av gode «klassekamerater» klarte jeg å fortsette. Å komme seg til Tromøya, hvor de fleste helgene ble tilbrakt i denne tida, var en utfordring for en som fortsatt ikke hadde lappen. Jeg ble hentet hjemme og ble kjørt til og fra ca. annenhver helg.
Jeg måtte ta en ikke helt enkel diskusjon med meg selv om hvorvidt jeg skulle gå inn i bedriften som faren min drev sammen med min onkel eller om jeg skulle satse på soneterapi. Det krevde mange runder. Det var ganske enkelt ikke så mange å spørre om råd. I Norge på den tiden var det, så langt jeg veit, ingen i min alder som hadde startet opp med naturmedisin som levebrød. Svaret på diskusjonen med meg selv er vel nå klart for de fleste. Etter endt videregående og militæret startet jeg opp min praksis på Nøtterøy 2/9-1982. Altså for 40 år siden. Nesten 3 mnd før jeg fyller 60 år.
Hvordan gikk de første årene med egen praksis som soneterapeut?
Jeg brukte ikke så lang tid på å etablere meg. Siden mange pasienter i Tønsbergområdet i noen år hadde organisert reise til Charles Ersdal i Kristiansand, ble et tilbud om soneterapi i nærmiljøet hilst velkommen av mange. Faktisk var det venteliste for å kunne bli med en bil ned dit. Til tider gikk det to fulle biler i uka sørover. Etter hvert som jeg startet opp, ble mange som ikke fikk time der, henvist til meg. Og når en først kom i gang og fikk resultater gikk det fort.
Hva har du gjort for å beholde interessen og lidenskapen for soneterapi siden du startet for 40 år siden?
Jeg er fortsatt nysgjerrig på å videreutvikle terapiformen. Jeg hadde kontakt med Charles flere ganger i uka helt fram til han gikk bort i 1995. Et ord som gikk igjen fra hans munn var «hvorfor». Hva er det som gjør at pasientens plager arter seg slik? Hvorfor gir sonesystemet utslag der? I bunnen, som en grunnverdi, ligger selvsagt mitt ønske om å hjelpe folk på en best mulig måte.
Hva er de 3 største fordelene med soneterapi, mener du?
- En kan stille diagnose samtidig som en behandler. Videre at en får oversikt over hele kroppen raskt og enkelt.
- En driver diagnose i nåtid. Mange andre diagnosemetoder driver diagnose i fortid. Ofte flere uker bakover og da kan kroppens tilstand ha endret seg ganske mye.
- Pasienten kan selv følge med på sin utvikling. Selv om de kanskje ikke ennå kjenner bedring i sine symptomer, vil de kunne kjenne forskjell på sonenes ømhet. Mindre ømme punkter betyr bedre helsetilstand. Symptomene kan jo bli mer tydelige og vonde, særlig i starten av en behandling.
Er det noen ulemper?
Særlig pasienter med tendenser til leggsår bør være forsiktig med soneterapi. Soneterapi vil kunne få de fram og det er ikke særlig behagelig. En bør også ta en vurdering om behandling er fornuftig ved forskjellige fremmedlegemer i kroppen. Ting kan frastøtes. Også en del medikamenter krever en vurdering på om behandling er hensiktsmessig eller ikke.
Hva er de mest typiske responsene på soneterapi som du ser?
De mest typiske responser må fordeles på tre områder:
- Mange blir ekstremt trøtte etter behandling. Noen har fått beskjed om å slappe av litt etter behandling. Men neida, de skulle reise. Flere av disse har stoppet nede i gata og lagt seg for å sove litt for å klare å kjøre hjem.
- Mange får økt utskilling gjennom nyre/tarm/hud. Særlig økt urinmengde, og kraftigere farge og lukt på urinen er merkbart.
- Gamle ikke-helbredede tilstander vil komme til overflaten. Dette er bakenforliggende tilstander til de plager som pasientene kommer med. Disse må tas tak i nå når de har kommet i en «ny» akuttfase. Soneterapi, som mange andre naturmedisinske behandlingsformer, skaper det jeg kaller en akuttiseringsprosess. En får ikke gjort noe med kroniske plager. En må lage dem akutte før en virkelig kan komme til bunns i problematikken.
Du og kollegaene dine er aktuell med en pilotstudie på soneterapi. Hva gikk den ut på?
Studien gikk ut på å finne ut om soneterapi kunne ha effekt på akutt bihulebetennelse, og å finne metoder som kan benyttes på denne typer behandling.
Forskningen skulle avdekke om det er en signifikans mellom kontrollgruppen og de som fikk behandling med soneterapi. I denne pilotstudien er konklusjonen at det er en «statistisk indikasjon på effekt i en fullskalastudie til fordel for soneterapi fra baseline til dag ti, men ikke fra baseline til dag to. Forskningsmetodikken i denne studien kan brukes i en fullskalastudie av soneterapi ved akutt bihulebetennelse».
Hva var grunnen til at dere gjennomførte pilotstudien?
En av grunnene kan spores tilbake til Romertallsvedtak 4 til Stortingsmelding nr. 37 i 1992-93: Innst.S.nr. 118 (1993-94) «sørge for at arbeidet med å dokumentere effekten av ulike former for alternativ medisin intensiveres. På dette grunnlaget bør det defineres krav til kriterier for seriøse former for alternativ medisin.» Opprettelsen av NAFKAM er blant annet tuftet på dette vedtaket. For fremtiden er det av avgjørende betydning at vi på best mulig måte kan få øket kunnskapen om det terapeutiske potensialet i ulike terapiformer. For soneterapigruppa i NNH, var det avgjørende å velge en sykdomskategori som de fleste hadde gode erfaringer med, og som kunne gjennomføres på en god måte. Når det gjelder forskning ellers innen naturterapi og alternativ behandling, kan det være utfordrende siden de fleste pasienter har sammensatte symptomer og plager, og må derfor behandles individuelt. Man får sjelden tre streker under svaret i slike undersøkelser. Det gjelder generelt for alle persontilpassende intervensjonen, slik som psykologi, fysioterapi, kiropraktikk osv.
Var det noen utfordringer knyttet til gjennomføringen av studien?
I og med at vi gjennom to-tre år hadde jobbet med forsøksprotokollen, både når det gjaldt metode/design og eksklusjonskriterier, gikk gjennomføringa greit. Det som kanskje var det overraskende, var at mange av pasientene hadde andre sammensatte symptomer i tillegg til den akutte bihulebetennelsen. Flere hadde blant annet foretatt operative inngrep i bihulene.
Hva håper du konsekvensene av studien blir?
Det beste vi kan håpe på tror jeg er at det blir større forståelse for at denne forskningsmetoden kan brukes og at ikke all forskning må gå via dobbeltblindede forsøk, noe som er helt umulig på alle typer manuelle metoder. Men som det i de fleste studier, anbefales det videre forskning. Så jeg håper på at det kan være mulig å fortsette forskningen og da i noe større skala.
Hvordan tror du fremtiden til soneterapi ser ut?
Når vi nå på Tunsberg starter kanskje verdens mest omfattende soneterapiutdanning, tror jeg mange flere vil tørre å ta steget ut i en heltidspraksis. Det har vært en økende tendens de siste åra, men nå tror jeg det vil øke ytterligere. Når vi blir mange nok som driver på et høyt nok faglig nivå og på heltid, vil anseelsen øke. Da vil det samtidig bli flere som kan drive med forskning. Dette er viktig for utvikling av faget. Selv om det er mange mangler på dokumentasjon innen alle medisinske retninger, så må det mer forskning til for å forstå mer av det vi driver med. Dersom vi ikke lykkes med det, er jeg nok noe mer skeptisk til en stor framtid for soneterapien. Dette til tross for at pasienter egentlig ikke bryr seg om forskning. De bryr seg bare om å få resultater på sine helseplager.
Kilde: Reflexology for acute rhinosinusitis – Results from a blinded, early-phase comparative trial: https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1550830722001239?via%3Dihub
Dersom du er interessert i å lære deg soneterapi, bør du ta en titt på vår utdanning til Soneterapeut. Vi starter ny klasse 1. september 2022. De første to årene gir studiepoeng og mulighet for støtte av Lånekassen. Du søker her.