Lagt ut av Covid-19 har på en eller annen måte påvirket livene våre, uansett hvor vi bor eller befinner oss i verden. For noens vedkommende har sykdommen rammet hardere enn for andres. Forskere og fagpersoner fra flere fagfelt jobber nå på spreng for å finne ut så mye som mulig om hvordan vi på best mulig måte kan unngå å bli så syke når vi blir smittet. Det store spørsmålet mange stiller seg er «Hvorfor blir noen mennesker ikke syke i det hele tatt, og andre ender opp på intensivavdelingen og i respirator?»
Kartlegging av diverse faktorer har begynt å gi resultater, blant annet viser en ny interessant studie at mennesker med tannkjøttsykdommen periodontitt er sterkt representert i risikogruppen. Man har funnet at de har mer enn 3 ganger så stor risiko for å utvikle alvorlige komplikasjoner i forbindelse med Covid-19. Studien ble publisert i Journal of Clinical Periodontology, som utgis av European Federation of Periodontology (EFP) (1,2,3).
Studien som ble utført med mer enn 500 Covid-19-pasienter viser at mennesker med tannkjøttsykdommer har 3,5 ganger større sannsynlighet for sykehusinnleggelse med intensivbehandling i forhold til dem uten tannkjøttsykdom. I tillegg 4,5 ganger så stor sannsynlighet for behov for ventilator, og nesten 9 ganger så stor sannsynlighet for å dø.
Det kan synes som om koronaviruset blir mer aggressivt når man samtidig har en kronisk betennelse som periodontitt, sier Professor og president i EFP, Lior Shapira, i en pressemelding (4).
Det pågår også studier som undersøker effekten av antibiotikabehandling ved Covid-19, ut fra teorien om at bakterielle ko-infeksjoner kan spille en rolle ved alvorlig sykdom (5).
I tillegg har man stilt spørsmål ved forbindelsen mellom antibiotikaresistens og hvor hardt man rammes av Covid-19 (6).
Det at tidligere infeksjoner kan være en medvirkende årsak til at koronaviruset oppfører seg mer aggressivt, er en interessant teori. Innen naturmedisin, har man nemlig i flere tiår hevdet at kroniske infeksjoner ligger som årsak bak mange andre kroniske sykdommer, blant annet autoimmune sykdommer, samt at andre sykdommer rammer hardere når man har kroniske infeksjoner fra før.
Hvordan utvikler man så kroniske infeksjoner? Jo, når kroppen selv ikke klarer å bekjempe en akutt infeksjon, eller den blir behandlet utilfredsstillende med antibiotika. Da kapsles bakteriene inn i en biofilm hvor de gjør minimalt med skade, og symptomene på infeksjon forsvinner – i alle fall for en stund. Når kroppens immunsystem igjen blir svekket, for eksempel ved stress, dårlig kosthold og/eller livsstil, kan infeksjonen blusse opp igjen. Kroppens immunsystem må hele tiden være aktivt for å hindre infeksjonsfokus å igjen bli aktive. Denne kontinuerlige overvåkingen belaster immunsystemet.
Ved angrep av nye patogene mikroorganismer, slik som koronavirus, vil tidligere infeksjoner (ko-infeksjoner) kunne blomstre opp og belaste immunsystemet ytterligere. Dette kan sannsynligvis forårsake en overreaksjon (betennelse) fra immunsystemets side, da immunsystemet blir belastet fra flere patogener samtidig. Om personer også har problemer med dårlig kosthold og livsstil i tillegg til dysbiose i tarmsystemet som også påvirker immunsystemet vårt, vil alle disse faktorene trette ut de delene av immunsystemet som skulle opprettholde forsvarsbarrierene våre. Slimhinner og immuncellene i det medfødte (uspesifikke) immunforsvaret blir overbelastet og klarer ikke å holde patogene mikroorganismer ute.
Det blir litt som 6. januar og angrepet på Kongressen i Washington. Vaktene utenfor Kongressen var ikke mange og sterke nok, og klarte derfor ikke å hindre inntrengerne. Når angriperne kom for langt inn mot det «aller helligste» ble det løsnet skudd, skudd som gjorde alvorlig skade. De sterkeste og mest målrettede våpnene immunsystemet har, kan også gjøre skade på oss selv, nemlig betennelsesreaksjoner.
Hva kan vi gjøre for å hindre ko-infeksjoner?
Innen naturmedisinen har vi den oppfatningen at mikroorganismer som lever på hud og slimhinner er ett organ. Ett organ i den forstand, at alle faktorene som danner det organet påvirker hverandre sterkt. Det vi si, har du et kronisk infeksjonsfokus, la oss si i tannkjøttet, vil dette også kunne påvirke tarmbakteriene. Eller har du tarmdysbiose, blir det vanskeligere å bli kvitt den kroniske bihulebetennelsen eller blærekatarren – eller tannkjøttbetennelsen.
I en anmeldelse fra 2017 basert på 15 studier, viste det seg i 12 av studiene at probiotika bedret tannhelsen (7). Dette underbygger videre teoriene innen naturmedisin, som hevder det er viktig å rense ut gamle kroniske infeksjonsfokus, samt opprette symbiose mellom bakteriefloraen og vertsorganismen (kroppen vår). Dette vil gjøre at immunsystemet fungerer mer balansert, og at hele spekteret av immunsystemets deler (hud, slimhinner, bakterieflora, fagocytterende celler, antistoffdannende celler og cellulær immunitet) samarbeider.
Det er mye som påvirker bakteriefloraen og immunsystemet vårt. Kosthold, kosttilskudd, urtemedisin, livsstil og ganske enkelt om vi trives og har det bra. Men, sentralt i at dette, er nok balansen mellom kroppen vår og alle dens mikroorganismer sterkest (8).
Basert på denne teorien, vil forebyggelse være viktig i fremtiden, forebyggelse for å beskytte oss mot angrep fra patogene mikroorganismer.
Skrevet av Fride Aasen, lærer på Fagskole Biopati og Naturmedisinsk grunnutdanning.
Kilder
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33527378/
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28539867/
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31715080/
- https://www.tannlegeforeningen.no/arkiv/nyhetsarkiv/nyheter/2021-02-04-periodontitt-knyttet-til-covid-19-komplikasjoner.html.
- https://www.antibiotika.no/2020/03/23/covid-19-og-asp/
- https://www.dagensmedisin.no/artikler/2020/04/06/covid-19-dodsfall-og-resistente-bakterier.-er-det-noen-sammenheng/
- Probiotics and oral health: A systematic review (nih.gov)
- https://advances.sciencemag.org/content/6/42/eaba2578