Hårmineralanalyse / HMA / Intervju med lærere / Tarm

Mineralubalanser og fordøyelse

Lagt ut av

Katrine Solbakken, lærer på kurset Hårmineralanalyse (HMA), jobbet mye med fordøyelse før hun tok i bruk HMA. Nå kombinerer hun begge deler. En HMA-rapport kan faktisk fortelle oss mye om fordøyelsen til pasienten, og dersom en pasient ikke kommer helt i mål etter å ha gjort endringene som er foreslått i HMA-rapporten, er ofte årsaken problemer i fordøyelsen.

Les også: Vi ønsker Katrine Solbakken velkommen som lærer!

Hvorfor er mineraler så viktige?

Mineraler fungerer som kroppens grunnmur. Selv om de bare utgjør ca. 4 % av kroppsvekten, er de svært viktige. Mineralene er involvert i tusenvis av kroppens kjemiske prosesser, og uten dem kan ikke kroppen opprettholde sine livsviktige funksjoner. Magnesium alene er ansvarlig for funksjonen til over 300 enzymer! Mineraler fungerer som tennplugger i kroppen og er avgjørende for utveksling av energi i forbrenning av mat, og fornyelse og oppbygging av celler og vev.

Mineraler er essensielle stoffer, som ikke kan dannes i kroppen.  De må derfor tilføres daglig gjennom kostholdet. Dessverre er det i dag mindre mineraler i maten vi spiser pga faktorer som sprøytemidler, næringsfattig jord og miljøforurensing. Derfor kan mange ha nytte av ekstra tilførsel  via kosttilskudd (20,21,25).

Hvilke sammenhenger finnes mellom mineralubalanser og fordøyelsesproblemer? 

Flere mineraler og også vitaminer er deltakende i fordøyelse av mat og oppbygging av tarmen. Ved fordøyelsesproblemer og tarmubalanser kan det derfor være gunstig å tilføre mineraler og vitaminer i optimale mengder og forhold som et av flere viktige tiltak for å komme i mål (andre viktige tiltak er å kartlegge årsak og korrigere kosthold og livsstil).

Her er noen eksempler på sammenhengen mellom fordøyelse og tarmhelse og vitaminer og mineraler:

  • A-vitamin bidrar til å styrke epitellaget og opprettholde normale slimhinner i tarmen. For lite vitamin A er relatert til økt gjennomtrengelighet i tarmveggen (1,2)
  • Vitamin D demper betennelse, regulerer tarmbakterier og er viktig for normal dannelse av tarmceller. Tilstrekkelig vitamin D kan forbedre tilstanden hos pasienter med cøliaki og Chrons (5,7,22)
  • C-vitamin er viktig for reparasjon av tarmslimhinnen og mangel på vitamin C kan være en faktor som øker sjansen for utvikling av inflammasjon i tarmen. Det er funnet mangel på vitamin C hos mange med ulcerøs kolitt (2,6)
  • Sink er et viktig co-enzym som sammen med blant annet magnesium har betydning for fordøyelse av maten og er nødvendig for tilstrekkelig magesyreproduksjon (2, 22)
  • Sink medvirker til gjenoppbygging av betente områder i tarmen og styrker barrieren i tarmveggen. Flere studier viser at sinktilskudd kan forbedre en tilstand med økt gjennomtrengelighet i tarmen (lekk tarm). Mye ny forskning viser at sink er involvert i mange funksjoner som er forbundet med fordøyelse og tarmhelse og mye tyder på at tilskudd av sink kan være en viktig faktor for å få en bedre tarmbarriere og redusere symptomer på flere tarmsykdommer (8,9,10,11)
  • Kobber er viktig for syntese og stabilisering av bindevev. Ved kobbermangel reduseres aktiviteten i et enzym (lysyl hydroksylase/LO) som medvirker til at bindevevet blir svakere. Enzymet er viktig for at kollagentrådene i vevet binder seg til hverandre og blir sterkere. LO er også avhengig av C-vitamin (23)
  • Kobbermangel sees hos pasienter med cøliaki. Det ble også funnet at nivået av sink var lavere og nivået av kobber var høyere hos pasienter med ulcerøs kolitt enn i kontrollgruppen (12, 14)
  • Mangel på natrium, kalium, vitamin A, E og C og sink kan medvirke til nedsatt spyttsekresjon (22)
  • Lave nivåer av B-vitaminer, sink, magnesium, natrium og kalium kan medvirke til nedsatt magesyreproduksjon, som igjen kan redusere mengden av enda flere mineraler. Tilstrekkelige nivåer med magesyre er nødvendig for å kunne absorbere for eksempel jern, kobber, magnesium, sink, kalsium, vitamin B12 og folat. Derfor kan mangel på disse næringsstoffene være symptomer på for lite magesyreproduksjon (22)
  • Flere mineraler som magnesium, mangan og kalium er viktige for produksjon og funksjon av fordøyelsesenzymer og for energiomsetningen (21)
  • Svovel er med på å bygge opp celler og slimhinner i tarmen (20, 21)
  • Det er funnet mangel på vitamin A, magnesium, sink, kobber og selen hos pasienter med IBS, og barn og unge voksne med aktiv IBS har ofte lave serumnivåer av vitamin A eller E. Mangel på vitamin A er også funnet vanlig hos personer med cøliaki, Chrons og ulcerøs kolitt. Dette kan indikere at tilskudd av disse vitaminene og mineralene kan være gunstig hos disse gruppene (1,3,4,5,6,13,14)
  • Studier viser at personer med irritabel tarm har lavere nivåer av flere næringsstoffer. Personer med inflammatorisk tarmsykdom har høy risiko for mangel på mineraler og sporelementer på grunn av langvarig betennelse i tarmen og redusert oralt inntak (15,16,17)
  • Lave nivåer av blant annet kalsium, magnesium, natrium og kalium kan indikere at opptaket er dårlig i tarmen. Mange av mineralene tas opp i tynntarmen via natriumavhengige transportproteiner (20,22,24)

Hvordan kan man ut i fra en HMA-rapport finne ut ulike ting om tarmhelsen til pasienten?

HMA kan vise trender og indikasjoner på tarmhelsen. Her er noen eksempler på hvordan sammenhengen mellom mineralubalanse og tarmhelse kan vises på testresultatet.

Eksempel 1: I analysesvaret under har pasienten hatt en periode med langvarig stress og energiproduksjonen klarer ikke å opprettholdes i takt med stressbelastningen. De fleste mineralene ligger på et nivå som er under eller på grensen til for lave.

Testresultatet indikerer at:

  • Tilgangen på byggeklosser til produksjon og funksjon av fordøyelsesenzymer er redusert
  • Opptaket av mineraler i tarmen er redusert
(se bort fra de røde understrekene)

I dette tilfellet anbefales det en kostholdsendring og ekstra tilførsel av fordøyelsesenzymer og spesifikke vitaminer og mineraler i en periode for å få tarmen i balanse. Det bør også vurderes om det er noe som er med å forårsake redusert opptak av mineraler, som for eksempel matintoleranse.

Eksempel 2: I eksempelet under går metabolismen og fordøyelsen litt sakte og pasienten har symptomer på forstoppelse. Lave nivåer av kalium og natrium samt høyt nivå av kalsium indikerer lav produksjon av saltsyre. Her anbefales det en endring av kostholdet samt tilskudd av saltsyre og spesifikke vitaminer og mineraler for å få fordøyelsen i gang og mineralene i balanse.

(se bort fra de røde understrekene)

Det er viktig å poengtere at disse tabellene kun viser en liten del av rapporten som er mye mer omfattende som helhet. Rapportene kommer med forslag på nøyaktige mengder av vitaminer og mineraler som vil være med på å støtte fordøyelsen og bygge opp og balansere tarmen.

Rapporten viser trender, og som ved bruk av alle ernæringstester er det viktig å vurdere analysene på individuell basis og ta hensyn til anamnesen, slik at helheten vurderes fremfor individuelle verdier som er tatt ut av sammenhengen. Det er mange ulike årsaker til forskjellige typer fordøyelsesplager og flere typer mineralubalanser kan påvirke forskjellige typer fordøyelsesplager og symptomer.

Her kan du lære mer om Hårmineralanalyse.

Kilder:

  1. McCullough, F. S., et al. The effect of vitamin A on epithelial integrity.   Proc Nutr Soc.  58(2):289-293, 1999
  2. DeAnn, J., et al. Gut restoration and chronic disease.  Journal of the American Nutraceutical Association.  5(4):20-33, 2002
  3. Bousvaros A et al. «Vitamins A and E serum levels in children and young adults with inflammatory bowel disease: effect of disease activity. Pediatr Gastroenterol Nutr. , 1998 Feb;26(2):129-35.
  4. Alwitry, A.  Vitamin A deficiency in coeliac disease.  Br J Ophthalmol.   84(9):1079-1080, 2000.
  5. Head, K., et al. Inflammatory bowel disease.  Part II:  Crohn’s disease – pathophysiology and conventional and alternative treatment options.  Alternative Medicine Review.  9(4):360-401, 2004
  6. Inflammatory bowel disease part I: Ulcerative colitis pathophysiology and conventional and alternative treatment options.  Alternative Medicine Review.  8(3):247-283, 2003.
  7. Devulapalli, C. S. [Vitamin D deficiency in children with celiac disease].  Tidsskr Nor Laegeforen.  122(10):1053, 2002.
  8. Zhang B. et al. Supplemental zinc reduced intestinal permeability by enhancing occludin and zonula occludens protein-1 (ZO-1) expression in weaning piglets.  British Journal of Nutrition.
  9. Sturniolo, G. C., et al.  Zinc supplementation tightens «leaky gut» in Crohn’s disease.  Inflamm Bowel Dis.  7(2):94-98, 2001
  10. Wang X et al. Zinc supplementation modifies tight junctions and alters barrier function of CACO-2 human intestinal epithelial layers. Dig. Dis. Sci. 58(1):77-87 2013
  11. Sonja Skrovanek et al. Zinc and gastrointestinal disease. World J Gastrointest Pathophysiol 15; 5(4): 496–513, 2014
  12. Uauy, R., et al. Essentiality of copper in humans.  American Journal of Clinical Nutrition.  67(Supplement):952S-959S, 1998.
  13. Geerling, B. J., et al. Comprehensive nutritional status in recently diagnosed patients with inflammatory bowel disease compared with population controls.  European Journal of Clinical Nutrition.  54(6):514-521, 2000.
  14. Fernandez- Banares et al. «Serum zinc, copper and selenium levels in inflammatory Bowel Disease: Effect of total enterl nutrition on trace element status”. Am J if Gastroenterol, 1990;85:12:1584-1589.
  15. Alkhouri RH et al. “Vitamin and mineral status in patients with inflammatory bowel disease.” Pediatr Gastroenterol Nutr. 56(1):89-92, 2013
  16. Sakamoto, N., et al. Dietary risk factors for inflammatory bowel disease: a multicenter case-control study in Japan.  Inflamm Bowel Dis.  11(2):154-163, 2005.
  17. Yang HR et al. “Hair mineral and trace element contents as reliable markers of nutritional status compared to serum levels in children with inflammatory bowel disease” Journal of Crohn’s and Colitis, Volume 11, Issue suppl_1, 1 February 2017, Page S198.
  18. Chen Y. et al. “L-methionine supplementation maintains the integrity and barrier function of the small-intestinal mucosa in post-weaning piglets.” J. Nutrition 2009 Dec; 139(12): 2272–2278.
  19. Bauchart – Thevret et al. «Intestinal metabolism of sulfur amino acids” Cambridge Yniversity Press, Oct. 2009; Volume 22, Issue2, pp. 175-187
  20. Sporstoffer og andre essensielle næringsstoffer. Klinisk bruk av hårmineralanalyser. Dr. David Watts
  21. Näringsmedicinska Uppslagsboken. Peter Wilhelmsson.
  22. Fordøjelse en fornøyelse. Marianne Fjordgård og Eva Lydeking- Olsen.
  23. http://www.friskogfunksjonell.no/kobber/
  24. Sand, Saastad et al Menneskekroppen
  25. Nes et al. Ernæringslære.

Legg inn en kommentar