Bør kreftpasienter holde seg unna komplementær behandling?

Funnene fra en forskergruppe fra Yale School of Medicine (1) brukes nå aktivt av mange for å advare mot at kreftpasienter søker komplementær eller alternativ behandling. Men rapporten har ingen holdbare konklusjoner om at overlevelsessjansen minsker dersom kreftpasienter anvender slik behandling komplementært ved siden av skolemedisinsk kreftbehandling.

Det er viktig å slå fast at i Norge er alternativ behandling av alvorlige sykdommer som kreft ikke tillatt uten i samarbeid eller samforstand med lege. Men kreftforebygging er selvsagt en viktig del av slik virksomhet. Det er gjort erfaringer med bruk av komplementære behandlingsformer som viser at de kan motvirke en del bivirkninger av kreftbehandling.

Det er viktig at alle som driver komplementær og alternativ behandling, lærer seg å lese forskning med kritisk blikk.

Forskergruppen fra Yale brukte data fra nesten to millioner pasienter som hadde diagnoser som bryst-, prostata-, lunge- eller tykktarmskreft. Blant disse to millionene fant de 258 pasienter som oppga at de hadde brukt alternativ behandling i en eller annen form, i tillegg til minst én form for tradisjonell behandling. De plukket så ut en tilsvarende gruppe som bare fikk skolemedisinsk behandling, og sammenliknet de to gruppene. Forskerne tar forbehold når det gjelder hvor like gruppene til slutt ble. Ut fra dette fant de at overlevelsen i første gruppe var mindre i løpet av fem år enn i den andre gruppa.

Den første gruppa hadde imidlertid oftere unndratt seg behandling i form av kirurgi, stråling eller cellegift. Når funnene ble korrigert for dette var overlevelsen den samme i de to gruppene. Dette tilsier at det er uklokt å avstå fra medisinsk behandling, dersom man som kreftpasient bruker alternativ behandling. Rapporten konkluderer også med at det er viktig å informere sin lege når man bruker alternativ behandling.

Dette tilsier at det er uklokt å avstå fra medisinsk behandling

I tillegg til at funnene er usikre ut fra disse nevnte forbeholdene, er konklusjonene gjort ut fra et særdeles lite tallmateriell, relativt sett. 258 av 2 000 000 gir lite grunnlag for sikre konklusjoner i denne type effektforskning. Det er også usikkert, ifølge forskergruppa selv, om det faktisk er den alternative behandlingen som gir utslag. For de vet ikke sikkert om også andre enn de 258 som oppgir det, faktisk har brukt alternative behandlingsformer. Sannsynligheten for det er meget stor når vi kjenner til utbredelsen av alternativ behandling generelt. Det er rimelig å anta at nettopp de med svært dårlig prognose velger å supplere helsevesenets behandling med alternativ medisin. Dette vet ikke forskerne om de har fått tatt høyde for.

De har heller ikke skjelnet mellom helt ulike alternative behandlingsformer. Her er det trolig blandet sammen, mange ulike former for alternative behandling. Forskerne har nemlig ikke undersøkt dette. Den omfattende undersøkelsen har altså små og usikre resultater, som gjør det helt urimelig å bruke denne undersøkelsen til å advare kreftpasienter mot å bruke seriøse komplementære behandlingsformer ved siden av kreftbehandling i skolemedisinsk regi.

Med seriøse komplementære behandlingsformer mener vi en behandlingsmetode hvor terapeuten har gjennomgått en godkjent langvarig utdanning til terapeut. I Norge stiller blant annet NNH strenge krav til utdanningsinstitusjonene som gir økt kvalitet (5).

Lars Gunnar Lingås (f 1947) har filosofisk doktorgrad fra Göteborgs Universitet med profesjonsetikk som fordypning. Han har sosialfaglig bakgrunn og har utgitt en rekke artikler og fagbøker om sosialpolitikk, pedagogikk, humanisme, etikk og yrkesetikk. Han er en populær kurs- og foredragsholder og er tilknyttet Universitetet i Sørøst-Norge som dosent emeritus i yrkesetikk og veiledning.

I Norge skal som nevnt all behandling av alvorlige sykdommer skje i samarbeid eller samforstand med lege. Det finnes en del prosjekter som viser at komplementær behandling kan bidra til å redusere bivirkninger av kreftmedisiner og strålebehandling. Dette kan henge sammen med det som alternative behandlere har lov til å utføre, nemlig behandling som for eksempel styrker immunforsvar, ofte ved godt kosthold, eller som lindrer og reduserer angst og depresjon som ofte følger sykdommen og behandlingen av den.

Ved St. Olavs Hospital i Trondheim får kreftpasienter på avdeling for blodsykdommer tilbud om akupunktur eller akupressur. Behandlingen gis for å lindre plager som oppstår ved cellegiftbehandling av pasienter med leukemi. De fleste takker ja.

Professor Anders Waage, overlege ved Avdeling for blodsykdommer ved St. Olavs Hospital i Trondheim har gjort en erfaringsstudie om dette etter å ha mottatt støtte fra Kreftforeningen, og den viser lindrende effekt på kvalme ved cellegiftbehandling (2).

Samtidig er det rimelig å hevde at det ennå er gjort for lite forskning på dette feltet.

I diskusjonene rundt dette er det en fordel å kunne lese forskning med kritisk blikk. På nettsiden Cam-cancer (3), som også NAFKAM refererer til, finner du oppdaterte forskningsfunn om bruk av komplementær behandling av kreftpasienter.

Kreftforeningen har laget en egen veileder (4) om hvordan kreftpasienter bør gå fram når de overveier å bruke alternativ eller komplementær behandling. Den er det nyttig at alle som driver slik behandling, kjenner til.

Skrevet av Lars Gunnar Lingås, faglærer i VEKS-fag. Noe av det studentene våre lærer gjennom dette faget er det aktuelle lovverket og hvordan kritisk lese forskningsrapporter.

Kilder: