Lagt ut av Vi presenteres stadig for kostholdsundersøkelser som skaper heftige overskrifter med budskap om hva som forlenger livet og hva som dreper oss. Nylig kom en til, og igjen er det lavkarbo som er syndebukken.
Men diskusjonen begynner å bli vanskelig. Vi trenger nemlig ikke å gå så langt tilbake i tid før vi finner en stor studie som viser noe annet. I Lancet, et ikke helt ubetydelig tidsskrift, viste en artikkel i 2017 at høyt inntak av karbohydrater øker risiko for død samtidig som at det ikke var noen sammenheng mellom mengde eller type av fett (2).
Men før vi tar disse dystre spådommene inn over oss og legger oss ned for å dø, er det et par forhold i den nye studien vi må diskutere. Det aller viktigste, som nesten alltid er tilfelle i undersøkelser som ser på sammenheng mellom kosthold og helse, er at dette er en observasjonsstudie. Det betyr at man har fulgt en gruppe over tid og forsøkt å finne en sammenheng mellom hvordan de spiser og utviklingen av helsen.
Det er vel og bra, men for det første, hvor lett er det å ha en klar mening om hva en person spiser over en lang periode? For ikke å snakke om en gruppe på 15 428 personer over et gjennomsnitt på 25 år, hvor man har registrert kostholdet to ganger, første gangen i 1987-89 og andre gangen i 1993-95. Basert på de to registreringen har man bestemt hvilket kosthold de hadde frem til de døde, eller til 2013 da studien ble avsluttet.
En viktig regel å huske på er: En sammenheng betyr ikke en årsakssammenheng. Dette var forskerne selvfølgelig klar over. I beskrivelsen av studiens begrensninger skriver de:
Det er begrensninger ved denne studien man må ta med i betraktningen. Studien presenterer observasjonsdata og er ikke et klinisk forsøk. Men randomiserte studier av lavkarbo og dødelighet er ikke praktisk gjennomførbare på grunn av nødvendig lengde på studien. En annen begrensning er at man bare hadde to registreringer av kostholdet over en periode på 6 år, noe som ikke tar høyde for endringer av kostholdet i løpet av 25 år. Fordi deltagerne hadde mulighet til å justere karbohydratinntaket i løpet av studieperioden, vil enhver forandring forventes å påvirke enhver sammenheng som ble funnet.
Hmm.. Hvordan kan man da komme frem til de definitive overskriftene som ble brukt?
Ett forhold som ikke nevnes, er problemet med selve registrering av kostholdet. Selv de best planlagte undersøkelser har problemer med å registrere et nøyaktig kosthold. Som deltaker i en studie, vil man også ha en tendens til å pynte på resultatene. Man er selektiv i sin hukommelse og glemmer ofte det usunne. Det avspeiles i kalorimengden de registrerte. Lavkarbogruppen oppga ca. 1500 kcal/dag, som er langt under et normalt energiinntak.
Med dette utgangspunktet burde det være vanskelig å konkludere, spesielt i lys av de andre begrensningene.
Hvis vi legger merke til når denne undersøkelsen ble foretatt, i 1987-89 og 1993-95, var det før man snakket om lavkarbo. Derfor er det lite trolig at noen av dem var bevisste i sitt matvalg. Gruppen ble fulgt i 25 år og på bakgrunn av to intervjuer konkluderer man med at dette var kostholdet de hadde i hele perioden. Forsiktig sagt så er det svært usikkert om man kan si noe om kostholdet over en så lang periode på dette grunnlaget.
Det var flere forskjeller mellom gruppene i studien. Særlig mellom gruppen med det laveste karboinntaket (37%E i snitt) sammenlignet med den som hadde lavest dødelighet (53%E i snitt):
- Det var flere røykere: 33 % – 23 %
- Færre som aldri hadde røkt: 32 % – 46 %
- Flere med diabetes: 13 % – 11 %
- Høyere proteininntak, sum veg/animalsk: 20,8 % – 16,9 % (noe høyt?)
- Litt høyere fettinntak, sum veg/animalsk: 38,8 % – 30,8 % (ikke akkurat LCHF)
Nå legger man selvfølgelig inn justeringer av resultatene på grunnlag av disse og andre faktorer. Men i teksten indikeres det at gruppen som spiste minst karbohydrater hadde flere særtrekk som ikke er assosiert med god helse.
En faktor som ikke behandles i det hele tatt, var hva de som lå lavest i karbohydrater erstattet karbohydrater med. Fordi de ikke var særlig sunne i utgangspunktet, er det ikke unaturlig at mye av deres kosthold besto av mat fra hurtigmatkjedene som dominerer mye av kostholdet i USA. Det er billig og metter godt, men særlig sunt er det ikke. Særlig hvis vi tar med i betraktningen at innslaget av transfett har vært et betydelig innslag i hurtigmaten helt frem til i dag. Transfett er i dag alle enige om at er farlig og det vil ha en betydelig innvirkning på resultatene i denne undersøkelsen.
Det er et interessant spørsmål hvorfor denne undersøkelsen blir slått så stort opp i norske medier. Og hvorfor man lar ernæringsfysiologene bekrefte mytene om lavkarbokosthold som ikke stemmer med virkeligheten. Et lavkarbokosthold er ikke én ting, det er et kosthold som er tilpasset den enkeltes toleranse for karbohydrater. Men utgangspunkt i 2000 kcal pr dag og 25 % av energien fra karbohydrater, betyr det ca. 125 g karbohydrater pr dag som gir muligheter for en god del frukt og mye grønnsaker, i tillegg til litt brød hvis man vil ha det. Og det er for de fleste ikke særlig ekstremt. At det er noen som må gå enda lenge ned for å stabilisere blodsukkeret, er en annen sak.
Kontroll av blodsukkeret er et særdeles viktig mål for alle mennesker i dag. Særlig i lys av den kraftige økningen i diabetes type 2 og overvekt. Insulinresistens, som utvikles ved et høyere karbohydratinntak enn man tåler, er en faktor ved mange av våre kroniske sykdommer. Derfor er et karbohydrattilpasset kosthold et smart valg for alle som ønsker god helse.
Skrevet av Jens Veiersted, hovedlærer på Ernæringsterapi og Kostholdsveileder.
Kilder:
- Seidelmann_2018_Dietary carbohydrate intake and mortality- a prospective cohort study and meta-analysis
- Dehghan_2017_Associations of fats and carbohydrate intake with cardiovascular disease and mortality in 18 countries from five continents (PURE): a prospective cohort study