Ernæringsterapeuter hjelper deg til bedre helse

Omtrent hver uke er det artikler om mat, hva som er et sunt kosthold og hvilke matvarer vi bør spise mer og mindre av. Det som er sunt den ene dagen er farlig den neste, noe som selvfølgelig er forvirrende for vanlige mennesker. På Tunsberg Medisinske Skole har vi utdannet Kostholdsveileder TMS og Ernæringsterapeut TMS siden 2009, og som nå hjelper mange til bedre helse hver dag.

Hva er så ernæringsterapi?

Ernæringsterapi er en terapiform hvor man gir råd om kosthold, kosttilskudd og livsstil. Det er ikke en spesifikk diett, men et individuelt tilpasset kosthold.

For å bli godkjent som Naturmedisinsk ernæringsterapeut av Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon må man i tillegg til 3 1/2 år ernæringsutdannelse ha grunnmedisin (1 år), Naturmedisinsk grunnutdanning (1 år) og VEKS fag (4 måneder). All utdannelse kan tas på deltid (1).

Det er viktig med ren mat basert på naturlige råvarer. Av karbohydrater bør man velge de med lav GL og som er bra for fordøyelsen din.

I ernæringsterapi tar man utgangspunkt i at mange kroniske problemer og sykdommer er forårsaket av en næringsmangel eller ubalanse på grunn av et dårlig kosthold og/eller en belastning fra miljøet (2). Gjennom medisinske prøver, spørreskjema, pasientens historie, intervju og eventuelle andre tester, utarbeider man et forslag til endringer av kostholdet og bruk av spesifikke kosttilskudd. I tillegg gis det ofte råd om livsstilsforandringer som kan støtte opp om behandlingen. Målet er å gi kroppen muligheter til å helbrede seg selv.

Tiltakene vi benytter i ernæringsterapi er hovedsakelig forskningsbasert, men vi benytter også erfaringer som er bygget på de gamle medisinske tradisjonene. Metoder og teorier hører ofte hjemme i det som kan kalles integrert medisin (i samarbeid med legen) eller funksjonell medisin (årsaksrettet medisin). Selv om ernæringsterapi ofte plasseres innen alternativ medisin, fordi det foregår utenfor helsevesenet, er det medisinsk biokjemi og fysiologi som ligger til grunn for de tiltakene man anbefaler. At tolkningen av biokjemiens betydning i forskjellige sammenhenger kan være forskjellig, er bare en understrekning av at det finnes flere teorier og tolkninger av hvordan kroppen fungerer.

Tilhørigheten til naturmedisin kommer fra vårt fokus på årsaksrettet behandling samt den helhetlige tenkningen. I all naturmedisin er også matens betydning grunnleggende, og man ser behovet for bruk av tilskudd, urter og mat med spesiell virkning.

Flere av våre ernæringsterapeuter jobber i tverrfaglig samarbeid med lege og andre terapeuter. Vi har også ernæringsterapeuter som er utdannet lege, fysioterapeut, kiropraktor, sykepleier eller har annen helsefaglig bakgrunn. Mange som har tatt en bachelor i ernæring har valgt å studere ernæringsterapi fremfor å studere klinisk ernæringsfysiologi (master).

Hvorfor skal man bruke en ernæringsterapeut?

Ved mange av de vanlige sykdommene som er forårsaket av kosthold, livsstil og miljø, er det ikke et tilfredsstillende behandlingstilbud innen helsevesenet. Mange kronikere opplever å ende opp med medisinering som i beste fall tar de verste symptomene, ofte med mange uønskede virkninger.

En ernæringsterapeut er opplært i hvordan næringsmangler, fordøyelsesproblemer og miljøfaktorer kan være årsak til utvikling av noen av disse kroniske problemene. Vi er fullstendig klar over at ernæringsterapi ikke er løsningen på alle helseproblemer. Men i mange tilfelle kan tiltakene gjøre situasjonen vesentlig bedre for pasientene.

Med dette utgangspunktet har vi utarbeidet følgende grunnprinsipp for behandlingen:

Få orden på fordøyelsen
Stabiliser blodsukkeret
Sørg for tilstrekkelig næringsinntak

I tillegg kommer det en rekke tiltak som er tilpasset de enkelte tilstander og sykdommer. Noen pasienter har også preferanser knyttet til kultur, religion eller andre personlige holdninger til mat som må tas hensyn til.

Men har det norske folk fordøyelsesproblemer?

Vi må nok svare at det gjelder mange mennesker. Erfaringer fra min egen praksis indikerer at nesten alle med kroniske plager har ett eller annet problem med fordøyelsen. Det er mange årsaker til fordøyelsesplager, kjente eller mer diffuse, men maten og stress i livet er to vanlige årsaker.

At maten skal ha skylden for plagene hvis det ikke er påvist allergi, har det vært vanskelig å få aksept for. Men det begynner å bli en gryende erkjennelse av at reaksjoner på mat er noe mer enn klassisk IgE-allergi, laktoseintoleranse og cøliaki. De siste årenes oppmerksomhet rundt sammenhengen mellom irritabel tarm og matvarene innen gruppen FODMAP, er en god indikasjon på dette. (3)

Statistikk over forekomst av intoleranse er vanskelig å finne, men Helse Bergen skriver følgende:

«Matrelaterte mage-tarm-plager er svært utbredt i befolkningen med en prevalens opp mot 35 %. De fleste pasienter med slik uforklarlig, selvrapportert matoverfølsomhet har irritabel tarm syndrom (irritable bowel syndrome: IBS), og over 70 % av dem har også plager utenfor tarmen (ekstra-intestinal komorbiditet) som fibromyalgi og fatigue.» (4)

Hva med blodsukkeret?

Det er vel bare å se på utviklingen av metabolsk syndrom og diabetes type 2 for å forstå at mange sliter med et forhøyet blodsukker og et økende insulinnivå. Derfor er det viktig å anbefale pasientene å unngå de mest blodsukkerdrivende matvarene og anbefale bruk av ferske råvarer i så stor grad som mulig. Et emne som stadig diskuteres er hvor stor andel karbohydrater man bør spise. Har man problemer med for høyt blodsukker og insulin, er det fornuftig å redusere karbohydratene noe. Hvor mye vil variere, men velger man cellulære karbohydratkilder, dvs. hel mat, vil det i seg selv utgjøre en stor forskjell.

Ved diabetes type 2 og overvekt/fedme anbefaler Helsedirektoratet i prinsippet de vanlige kostholdsrådene. Men det pekes på et behov for en reduksjon av stivelse og sukker. Likevel gis det rom for opp til 10 E% fra sukker, noe som er et merkelig råd for en som har problemer med blodsukkeret. Som en liten tilleggsinformasjon helt til slutt står det at følgende kosthold er dokumentert gunstig ved disse problemene:

tradisjonell middelhavskost
moderat karbohydratredusert kost
kost med lav glykemisk indeks

Så da er vi ikke så langt fra det vi anbefaler (5).

Næringsinnholdet er vel ikke noe å bekymre seg over?

Nok et vanskelig spørsmål. Vi vet at kvaliteten av landbruksjorden er under press og mange stiller spørsmål ved næringskvaliteten på produktene fra det industrielle jordbruket. Men hvilken betydning det har for næringsinnholdet i maten er omdiskutert. Noen hevder at maten er like bra som før, mens andre hevder at næringsinnholdet er redusert. Særlig er det mineraler og sporstoffer man er opptatt av (6).

Det er heller ikke noe enighet om hvor stort behovet for næring er i vår moderne verden. Anbefalt daglig inntak (ADI) anses av flere for å være for lavt. Dessuten er det anbefalinger for friske mennesker. Hva behovet for syke mennesker er, vet man lite om. Men å sørge for god næringstilførsel til de som sliter med helsen er nok et fornuftig råd.

Det er forsket en del på konsekvensen av mangel på næringsstoffer. En av de som har gjort omfattende forskning på det over mange år er amerikaneren Bruce Ames. Han har sett på subkliniske mangler og effekten det har over tid på genuttrykket. Hans Triageteori forklarer mye av dette (7).

Intervju med Bruce Ames i Scientist Magazine juni 2014

Blant de mer omdiskuterte anbefalingene du vil få hos en ernæringsterapeut, er bruken av kosttilskudd. Basert på forskningen til Bruce Ames er det mye som tyder på at et godt mulitvitamin/mineraltilskudd er en fornuftig sikring av et minimumsinntak av alle nødvendig stoffer. At vi må ha en god balanse mellom omega-6 og omega-3, regnes ikke som kontroversielt lenger. Og fordi mye av den moderne maten inneholder veldig lite omega-3, kan tilskudd i mange tilfeller være fornuftig. Heldigvis er det utviklet rimelige tester som sjekker status før man anbefaler tilskudd.

Hva skiller tiltakene i ernæringsterapi fra de offentlige anbefalingene?

De fleste faktorene som anses som viktig i kostholdet, er i store trekk felles. Det er ikke mye uenighet om at vi i utgangspunktet bør velge mest mulig ferske råvarer og en skånsom behandling av maten ved tilberedning av måltidene. Et stabilt blodsukker er viktig for helsen, og man skal unngå mat som forstyrrer fordøyelsen.

Til forskjell fra de offentlige anbefalingene, vil man innen ernæringsterapien legge noe større vekt på bruken av økologiske matvarer.

De store diskusjonstemaene er bruken av mettet fett og hvilken rolle korn og melk bør ha i kostholdet. Vi er ikke redde for mettet fett og mener at mye av forskningen som er presentert de siste 10-15 årene underbygger at forbruket av mettet fett ikke er årsaken til utviklingen av våre sivilisasjonssykdommer (8). Overforbruk av omega-6-rike oljer, og raffinerte karbohydrater, er antagelig en mye viktigere faktor.

Når det gjelder kornprodukter, og særlig moderne hvete, er det mye forskning og mange erfaringer som viser at reaksjoner på korn som ikke har med cøliaki å gjøre, er mye mer vanlig enn man har vært oppmerksom på. Ved kroniske sykdommer er mulige reaksjoner på korn noe vi alltid vil sjekke ut. Også når det gjelder melk er det mye som tyder på at problemene er større enn laktoseintoleranse og klassisk allergi.

Den viktigste forskeren på sammenhengen mellom glutensensitivitet og sykdom er Alessio Fasano. Han har blant annet påvist hvordan proteinet zonulin regulerer permeabiliteten (gjennomtrengeligheten) i tarmen. Og zonulin påvirkes av gliadin, en type gluten. Den endrede permeabiliteten kan føre til mange forskjellige plager (9).

Dette betyr imidlertid ikke at gluten, korn eller melk er årsaken til alle kroniske plager. Men fordi våre erfaringer viser at mange har nytte av å undersøke dette, vil vi ofte be pasientene være uten korn og melkeprodukter i en periode. Forbedringene mange opplever i løpet av kort tid, er betydelige.

Er det trygt å benytte en ernæringsterapeut?

En ernæringsterapeut skal aldri behandle en pasient med kroniske lidelser som ikke har tatt en fullstendig sjekk hos legen først. Alvorlig sykdom må ha blitt utelukket. Vi skal også være forsiktige med pasienter som går på medisiner, særlig når det gjelder bruken av kosttilskudd. Og vi har selvfølgelig ikke noe med bruken av medisin å gjøre. Det er en legesak.

Mat er utgangspunktet for alle rådene vi gir. I og med at et menneske kan klare seg ganske lenge uten mat, må kostholdet være ganske ekstremt før det skaper problemer. Så lenge man hovedsakelig baserer seg på ferske råvarer, spiser variert og kutter ned eller utelukker sukker, er det ikke så mye som kan gå galt.

At vi risikerer næringsmangler hvis vi ikke spiser korn og melkeprodukter, er en overdrivelse. Du kan enkelt finne ut hva kostholdet ditt inneholder ved å legge maten du spiser inn i Kostholdsplanleggeren som Helsedirektoratet har utviklet. Da vil du fort se at det er mange matvarer som kan dekke næringsbehovet vårt (10).

Når det gjelder kosttilskudd, er det selvfølgelig en mulighet for å gi råd som ikke er hensiktsmessige. Når det gjelder vitaminer og mineraler, skal det mye til at det skader med de dosene som er tilgjengelige i Norge. Derimot er det absolutt mulig å få kjøpt «spesielt effektive» tilskudd med ingredienser man ikke kjenner og som må importeres fra utlandet. Da er man på feil vei og det er ikke noe vi anbefaler. Det samme gjelder urter. Det er en grunn til at mange er registrert som legemidler.

Så lenge man holder seg til gode matkilder og bruker vitaminer, mineraler og fettsyrer som et tilskudd til maten, er det vanskelig å gjøre mye galt. Selvfølgelig vil det være situasjoner hvor våre råd ikke løser alle av pasientens problemer. Men sunn mat og fornuftig bruk av tilskudd vil aldri være feil for noen.

Skrevet av Jens Veiersted, fagansvarlig for kostholdsveileder og ernæringsterapi. Her er en helt ny oversikt over våre veiledere og behandlere (februar 2017).

Kilder