Big fat lies

Lagt ut av

Vi mener at mettet fett ikke er farlig.  Animalske matvarer med et høyt innhold av mettet fett har i mange tusen år vært en naturlig del av kosten vår, og en viktig naturlig kilde til energi. De offentlige rådene er helt motsatte, og går ut på at vi må redusere bruken av mettet fett. Rådene er basert på det vi forsiktig kan kalle mangelfull forskning,  som ble utført på sluttet av 50-tallet.

Hvis man komprimerer hele menneskehetens historie ned til bare ett år, – så har vi kun produsert og spist korn siden i går – og det var da vi ble kortere og fetere.. Bearbeidet vegetabilsk olje har vi kun brukt de siste 10 minuttene, like lenge som hjerte- og karsykdommer har blitt et stort problem. Hør mer om dette i videoen under, og les artiklene som er linket til lenger ned.

Denne artikkelen av Uffe Ravnskov m.fl. i dagens medicin.se belyser samme problemstilling: http://www.dagensmedicin.se/asikter/debatt/2009/04/08/livsmedelsverket-bor-omede/index.xml

Oversikten over studier hvor det hevdes at det er en sammenheng mellom mettet fett og sykdom – med kommentarer: http://www.dagensmedicin.se/asikter/debatt/2009/04/08/livsmedelsverket-bor-omede/listor.pdf

6 kommentarer

  1. En kommentar som var interessant:

    «Det finns ett enzym som heter acylation stimulation protein (ASP) som lagrar fett oberoende av insulin.

    Även om det enzymet inte fanns så frigör protein insulin.

    Jag säger inte att lågkolhydratskost inte fungerar. Jag menar att om det fungerar så är det antagligen eftersom personen i fråga äter färre kalorier än de gör av med eftersom denna typ av kosthållning är aptitdämpande. »

    Stemmer det?

  2. Hei
    ASP virker trolig synergisk med insulin, spørsmålet er derfor hva som kommer først. Pasienter med diabetes 2 og overvektige har mer ASP enn friske.

    Det finnes mange studier som viser at lavkarbokosthold fører til lavere insulinnivå i kroppen, hvilket endrer den relative deponeringen av muskler og fett. Dessuten øker det utskillelsen av testosteron og trolig også veksthormon. Det er riktig at man blir mettere, men de hormonelle endringene ovenfor er avgjørende for fedme.

  3. Hm.. Mangefull forskning på 50-tallet – ja.
    Før de to siste kriger var det ikke stor stas å leve i Norden. Det gikk i selvberging via eget fiske, småbruk med litt dyrehold og i byene var det torvhandel med råvarer til mat, samt noen spesialbutikker. Fett ble sett på som svært næringsrikt og alt ble spist sammen med grønnsaker og kjøtt/fisk o.s.v.
    Etter siste krig var det dårlig. Men så kom Marshallhjelpen. Det var jo ikke krig på amerikansk jord, så der fløt det over med hvete. Enorme mengder korn og sukker kom til Norden med Marshallhjelpen. Man koste seg med store mengder søte boller og brød.
    Da – blomstret hjerte- og karsykdommer opp. Man kikket på triglycerider i blodårene og det liknet fett. Dermed fikk fettet skylda for den økte sykdomsfrekvensen – og ikke den voldsomme mengden med hvete og sukker som jo nettopp var kommet inn i kosten. Et feiltrinn den gang, og noe man har funnet ut av for lengst. Men det er ikke lett å endre på dette. De fleste ansvarlige for den feilen lever jo fortsatt og er æret og hedret for sine helsegjerninger. Det blir for tungt å proklamere at de tok feil. Det blir for vanskelig å instruere professorene til å undervise studentene om dette på en annen måte. Det tok 50 år før professorene gikk med på å vaske seg etter likundersøkelser og før de tok imot nyfødte på Semelweiss sin tid. Tror ikke de lærde endrer mening særlig fortere i vår tid.

    1. Bra skrevet! Takk! Lettleselig i ett slikt makro/fugle perspektiv, typisk oss mennesker (gammel vane vond og vende). Tenker på alle som sliter «der ute» med kosten sin mens denne «endringen» sakte skjer. Interessant med hvordan historien har konsekvenser til ytterste hold.

  4. Helsedirektoratet har faktisk kommet litt på glid: http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2009/05/27/nye-kostrad-ved-diabetes/index.xml

    Nå er anbefalingene «lavt karbohydratinnhold kan inngå i kostholdet ved vektreduksjon over en begrenset periode..»

    Men videre skriver de «..Det anbefales et kosthold som inkluderer karbohydrater fra fiberrike matvarer som frukt, grønnsaker, belgvekster og fullkornsprodukter»…»

    Så de har forstått litt men har langt igjen:)

    Er man overvektig skal man unngå frukt.

Svar på Jorn SvendsenAvbryt svar