De siste årene har histaminintoleranse og reaksjoner på biogene aminer vært økende. Flere opplever diffuse, allergilignende symptomer uten å få en klassisk diagnose. Mange får beskjed om at « alle tester er normale» , samtidig som kroppen tydelig mener at noe er galt. Spørsmålet er ikke lenger om dette er reelt, men hvorfor det ser ut til å ramme stadig flere (1).
Hva er biogene aminer?
Biogene aminer er bioaktive nitrogenholdige forbindelser som inneholder én eller flere amingrupper. De må ikke forveksles med aminosyrer, som er byggesteiner i proteiner. Biogene aminer dannes enten naturlig i matvarer, under lagring og fermentering, eller innvendig i kroppen når bakteriene i tarmen bryter ned proteiner
Histamin er kanskje den biogenen aminen som er mest kjent, men det finnes flere som tyramin, putrescin, kadaverin og fenyletylamin. Sistnevnte finnes også i kakao og sjokolade, og kan være det som merkes når man får uro av sjokoladespising på kvelden….
Disse stoffene er i utgangspunktet fysiologisk viktige og fungerer som:
- nevrotransmittere
- hormonlignende signalmolekyler
- regulatorer av magesyre, tarmmotilitet, blodkar og immunrespons
Problemet oppstår ikke fordi aminer er i utgangspunktet farlige eller skadelige, men når balansen mellom produksjon, inntak og nedbrytning forstyrres.
Histamin er et nødvendig signalstoff som blir et problem i overskudd
- Histamin er et viktig signalstoff i kroppen som er med på å:
- regulere immunforsvaret
- styre magesyreproduksjon
- fungere som nevrotransmitter i hjernen
- utvide blodårer
Problemet oppstår når det blir for mye histamin i kroppen. Da kan man få symptomer som ligner på allergi, men reaksjonen skyldes ikke en immunrespons, men heller en ubalanse i nedbrytingen av histamin.
Hvorfor får man histaminintoleranse?
Histaminintoleranse oppstår når kroppen ikke klarer å bryte ned histamin raskt nok. Det kan skyldes:
- Lav eller redusert aktivitet av enzymet DAO (diaminoksidase), som bryter ned histamin i tarmen.
- Nedsatt aktivitet av enzymet HNMT (histamin-N-metyltransferase), som bryter ned histamin inne i cellene.
- Økt histaminbelastning, enten fordi man spiser mye histaminrik mat eller fordi kroppen selv produserer mer histamin (2).
Dysbiose – en ofte oversett årsak
En viktig og ofte undervurdert årsak er dysbiose, altså ubalanse i tarmfloraen. Enkelte bakteriestammer kan produsere store mengder histamin og andre biogene aminer. Når tarmfloraen er i ubalanse, kan histamin produseres kontinuerlig – uavhengig av kosthold. Noen Lactobacillus-stammer, som ofte omtales som “gode bakterier”, som finnes i fermentert mat, kan være store histaminprodusenter. Samtidig kan bakterier som e. coli og klebsiella bli dominerende ved dysbiose og dårlig tarmhelse, og dermed bidra til økt histaminproduksjon (3).
Andre faktorer som kan spille inn kan være:
- Betennelse i tarmslimhinnen kan redusere produksjonen av DAO, som bryter ned histamin.
- Økt tarmpermeabilitet (”lekk tarm”) kan gjøre at histamin tas opp i blodet raskere.
- Lav magesyre kan gjøre at protein ikke brytes godt nok ned, slik at mer ufordøyd protein blir mat for bakterier som lager histamin.
Resultatet kan bli at histamin ikke bare kommer fra maten, men at det bygges opp i kroppen – nesten som om det “råtner” i systemet.
Symptombildet – når kroppen reagerer som på allergi uten allergi, blir det ofte et forvirrende symptombilde:
- hovent ansikt, spesielt rundt øyne
- kløe, elveblest, rødme
- hevelse i munn og svelg
- hodepine eller migrene
- tretthet og «hjernetåke»
- fordøyelsesplager som halsbrann, oppblåsthet, følelse av at maten ikke brytes ned
- forvirring
- kortvarig bevissthetstap (sekunder)
Hos barn ses ofte de samme symptomene, men med tillegg av:
- periodiske brekninger
- magesmerter uten klar årsak (1)
At symptomene ofte kommer og går, og varierer med stress, hormoner og matinntak, gjør tilstanden ekstra vanskelig å fange opp.
Hvorfor er dette blitt et større problem nå?
Endret matkultur der vi spiser mer:
- ultraprosesserte produkter med lang holdbarhet
- lagrede proteiner
- restemat
Alt dette øker innholdet av biogene aminer og følgende kan være underliggende årsaker (4):
- Redusert fordøyelseskapasitet
Stress, lav magesyre, medikamentbruk (særlig syrehemmere og NSAIDs) og kronisk inflammasjon kan gjøre at kroppen håndterer det dårligere.
- Økende forekomst av dysbiose
Antibiotikabruk, ensidig kost, stress og miljøgifter påvirker tarmfloraen i en retning som favoriserer histaminproduserende bakterier.
- Belastet avgiftnings- og metyleringskapasitet
Metylering er en av kroppens måter å bryte ned histamin på.
Hvis kroppen mangler viktige næringsstoffer, har genetiske forskjeller, eller er under langvarig stress, kan denne nedbrytingen bli svakere.
Når «sunn mat» blir en belastning
Pasienter med histaminintoleranse må ofte unngå matvarer hvor flere regnes som sunne:
- fermentert mat (surkål, kimchi, kombucha, kraft)
- eddik og vinager
- alkohol (vin, øl)
- speket og lagret kjøtt
- modne oster
- fisk som ikke er helt fersk
- restemat
- enkelte meieriprodukter
Dette skaper ofte forvirring og frustrasjon, og understreker behovet for individuell, funksjonell vurdering fremfor generelle kostråd.
Histaminintoleranse og reaksjoner på biogene aminer er ikke en «ny sykdom», men et uttrykk for en kropp som er overbelastet og i ubalanse. Når enzymkapasitet, tarmflora og avgiftning presses samtidig, blir histamin et synlig symptom på et dypere problem.
Å forstå dette krever at vi beveger oss bort fra enten–eller-tenkning, og heller ser på mennesket som et dynamisk og helhetlig system, der fordøyelse, mikrobiota, lever, nervesystem og immunrespons jobber i sammen (5).
Deler av dette blogginnlegget er hentet fra studiet Spesialisering i fordøyelsen og tarmsykdom
Studiet har oppstart 1. september (opptakskrav)