Tunsbergbloggen

Tunsbergs lærer i soneterapi, Terje Varpe, har gitt over 100 000 behandlinger. I dette intervjuet gir han en introduksjon til behandlingsformen soneterapi.

Bilde: Terje deltok i mai  2024 et innlegg i Forum for Navigating the Future of Holistic Care and Wellbeing på oppdrag fra det Taiwanske helseministeriet, på bildet ble Terje Varpe takket av Dr Shwu-fen Tsay, generaldirektør i det Taiwanske helsedepartement.

Terje Varpe er født i 1962 og bor på Nøtterøy, nær Tønsberg. Han startet egen praksis i soneterapi som 20-åring i 1982 og har livnært seg av det siden da.

Fotsoneterapi og diagnostikk

– Hva er soneterapi?
– Jeg praktiserer og underviser fotsoneterapi, som er den mest utbredte formen. Det finnes andre soneterapiformer også, øreakupunktur er et eksempel. Soneterapi baserer seg på at det finnes aktuelle soner for alle typer funksjoner, organer og systemer i kroppen, lokalisert på et lite sted, slik som føttene og ørene. Disse sonene kan masseres og kan også påvirkes via nåler som stikkes inn.

Når han masserer føttene til en pasient, vil de sonene som er i ubalanse føles smertefulle for pasienten ved berøring.
– Det blir en annen motstand i det vevet. Ut fra hvor det gjør vondt kan man si ganske nøyaktig hvor i kroppen ubalansen ligger, kanskje også hva slags ubalanse det er. Man kan ofte komme med en relativt nøyaktig beskrivelse av hva pasienten plages med.

Som eksempel på at helseproblemer kan være sammensatte, trekker Varpe fram det å ha vondt i hodet.
– Har du vondt i hodet, holder det ikke å behandle hodet. Du må finne ut om det er hormonelt, har noe å gjøre med nyrene, synet osv. Det kan man finne ut ved at vevet får en litt annen motstand over den aktuelle sonen. Det kan man kjenne når man holder hånda over. Noen har litt større evne til å kjenne dette enn andre, men de aller fleste kan lære det.

Akutt og kronisk

Ofte vet ikke pasienten hva som er de underliggende årsakene til at de har vondt eller opplever forskjellige helseproblemer.
– De har gått med det lenge, slik at akutte ting har gått over til noe kronisk. Det er stort sett først da de kommer til oss. Under behandling så får jeg ikke gjort noe med kroniske ting, jeg må «gjøre dem akutte først». Da kommer gamle ting fram. Det samme prinsippet finner vi i mange andre terapiformer.

Varpe og medarbeidere publiserte et forskningsprosjekt i fjor, med tema akutt bihulebetennelse.
– Det var ikke så lett å få tak i akutte bihulebetennelser. De fleste var gamle kronikere, med en akutt oppblomstring av sine bihulebetennelser. Vi har gode resultater med akutte ting, men det er ikke vårt satsingsområde. Folk kommer til oss først etter å ha prøvde lege først, da har de gjerne gått med problemene lenge.

– Kronisk betyr ikke uhelbredelig, det betyr at man har hatt symptomene lenge. Det har ikke med alvorlighetsgrad å gjøre, men med tid. Mange kronikere som kommer til meg, blir helt friske.

Svært mange av de som har gått soneterapiutdanningen etablerer egen virksomhet og lever av fotsoneterapien.

Grundig undervisningsopplegg
Varpe er Tunsbergs lærer i fotsoneterapi, og har undervist ved skolen siden 2008. Svært mange av de som har gått soneterapiutdanningen etablerer egen virksomhet og lever av fotsoneterapien.
– Hvordan er utdanningen lagt opp?
– De første to årene består terapeutiske grunnutdanning. Denne er felles for utdanningene soneterapi, ernæringsterapi, biopati og urteterapi. Deretter får studentene ett eller to år undervisning i sin spesialisering. Terapeutiske grunnutdanning sikrer at alle har en grundig basiskunnskap innen grunnmedisin, ernæring, naturmedisin, kommunikasjonsferdigheter m.m.

På tredje året begynner spesialiseringen i soneterapi
– Først gis det en introduksjon til systemtankegang. Deretter lærer vi om de forskjellige sonene. Her benytter vi oss av et omfattende plansjeutvalg, alt fra oversiktsplansjer til plansjer helt ned til det spesifikke organ, muskel, åre, eller nerve.

Praksis og egenevaluering
Allerede på samling to i spesialiseringen begynner studentene å massere hverandres føtter.
– Det første ett og et halvt semester jobber vi mye med teori og å ta i føtter. Så har vi 1,5 semester med mye 1–1-undervisning med praksis som hovedtema. Her har vi også utviklet mulighet til å ta deler av dette over nettet. Men vi anbefaler sterkt å ha dette fysisk. I tillegg har vi også noe fellesundervisning. Studentene jobber med pasienter i sitt nærområde og følger dem opp over tid, og de får 1–1 veiledning av meg underveis. Det ideelle er om studentene kan følge opp pasientene over tid hjemme, mellom samlingene. Vi får også inn reelle pasienter på samlingene, som vi jobber med sammen. Jeg gir demonstrasjoner, og studentene gir også behandling med medstudenter som observatører. Så diskuterer vi casene i plenum.

Å skrive praksisrapporter gir grunnlag for at lærer og studenter sammen ser på utvikling og manglende utvikling hos pasientene som de følger opp hjemme over tid. Egenevalueringen i praksisrapportene er viktig. Det blir nesten som en hovedoppgave, ifølge Varpe.
– Hvis det er en ti siders rapport for hver pasient, og man har ti pasienter, så blir det 100 sider til sammen. Det er altså et ganske omfattende arbeid. Samtidig har dette vist seg å fungere veldig bra.

Det siste semesteret inkluderer et kurs i markedsføring. Det gir mange nyttige tips til hvordan man kan etablere egen virksomhet.
– Det semesteret jobber vi videre med praksisrapportene og setter alt vi har lært sammen til en helhet. Deretter skal studentene opp til den siste eksamen.

Et praktisk fag
Varpe understreker viktigheten av å tidlig komme i gang med det praktiske.
– Soneterapi er et praktisk fag. Man må lære kunstarten i faget. Det teoretiske fundamentet kan vi kalle en vitenskap. Selve utførelsen, å anvende teorien gjennom den praktiske utøvelsen, kan vi kalle kunstarten. Man integrerer den vitenskapelige biten med kunstart-biten når man jobber med reelle pasienter. Hver pasient og hver situasjon er unik. Man støtter seg på teori og teknikker, samtidig som han hele tiden må ha med seg sin egen vurderingsevne og intuisjon. Man kan ikke basere seg på fasitsvar fra en bok. Det er dessuten viktig å lytte til pasientens egen forståelse av sine problemer og å få til et godt samarbeid. Alt dette er del av det jeg kaller kunstarten i faget.

Undervisningen gir en rekke aktuelle verktøy, slik at studentene får en mest mulig helhetlig tilnærming.
– Det er ikke så enkelt som å bare trykke på de rette punktene, og så blir pasienten bra. I og med at jeg også er utdannet heilpraktiker (en tysk tre-årig utdanning i naturmedisin), har jeg fått innsikt i mange andre behandlingsformer og tilnærminger. Jeg fletter inn elementer av dette i undervisningen. Det er viktig å ha mange forskjellige verktøy tilgjengelig i verktøykassa.

Samme pasientmasse som helsevesenet ellers
– Hva slags pasienter jobber du mest med som soneterapeut?
– Pasientmassen kommer med omtrent samme plager som helsevesenet ellers. Det er ganske likt. Det er ofte «hverdagsplager» slik som vondt i ryggen, tarmplager, astma, allergi, migrene og hormonelle plager. Det er i hovedsak slike ting vi soneterapeuter jobber med. Det er samtidig klart at jo dyktigere du blir, desto oftere kan du også få pasienter med mer kompliserte sykdomsbilder.

Bedringsraten er høy
– Det er ikke mange pasienter som ikke opplever en vesentlig forbedring. Det er ikke dermed sagt at alle blir helt bra. Det kan også være at man må holde på til evig tid for å holde dem bedre. Har den patologiske utviklingen kommet for langt, er det vanskelig å få en total helbredelse. Når det gjelder totalen av pasienter som oppsøker meg, opplever ni av ti å bli vesentlig bedre eller helt bra og én får liten eller ingen effekt. Dette er et gjennomsnitt, bedringsgraden vil naturligvis variere ut fra tilstandens alvorlighetsgrad. Jeg mener generelt at vi bør oppnå en vesentlig bedring i over 90 % av tilfellene med mindre det er snakk om svært alvorlige eller langtkomne tilstander, sier Varpe.

Når det i media diskuteres hvorvidt naturmedisin har effekt eller ikke, er det stort sett i forbindelse med kreft. Det synes Varpe er problematisk.
– Naturmedisin har ofte ikke så mye å bidra med innen behandling av langtkomne tilfeller av kreft. Det finnes eksempler på suksesshistorier, slik som Terje Toftenes sin selvbiografiske film Fri fra kreft. Samtidig bør naturterapeuter komme inn på et mye tidligere stadie enn det. I langtkomne tilfeller kan selvfølgelig vi bidra med noe lindrende behandling og som støttebehandling.

Astma og allergier
– Hva er prognosene for å bli frisk hvis man har hatt astma over flere tiår?
– Hvis man har hatt astma i 30–40 år, så er det ikke så lett å bli frisk, men det er i mange tilfeller mulig.
– Hva med å bli frisk fra allergier?
– Jeg merker en ganske stor forskjell på bedringsprosenten med tanke på om en allergi er nedarvet eller ervervet. Har man en ervervet allergi, er det lettere å bli frisk enn hvis den er nedarvet.

• Les mer om Soneterapi med øreakupunktur
• Les mer om de to første årene av våre terapeututdanninger